RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Andrew Gombert, EPA

Fem år siden bobletoppen

Sist oppdatert:
I dag er det fem år siden dotcomboblen nådde toppen. Her får du «høydepunktene» de involverte helst vil glemme.

Hva husker du best fra tiden før og etter boblesprekken? Diskuter her.

I dag, torsdag, er det fem år siden teknologibørsen Nasdaq nådde sin høyeste notering noen sinne: 5132,52 poeng i løpet av dagen, før den endte på 5048,62.

Da hadde indeksen doblet seg på under et halvt år, tidoblet seg på ti år.

I dag ligger indeksen rundt 2.100 poeng. Var du så uheldig å kjøpe deg bredt inn i teknologiaksjer på toppen, har altså tapt nesten 60 prosent nå - etter fem års elendighet, dette selv om indeksen nesten har doblet seg den nitriste bunnen høsten 2002.

På Oslo Børs var det like ille. Indeksen for programvare og IT-tjenester ligger nå 80 prosent under toppen var mars 2000.

I dag forsøker de involverte etter beste evne å fortrenge det som skjedde i de maniske månedene før dotcomboblen sprakk.

Her minner vi likevel om noen høydepunkter fra verden slik den var for fem år siden.

Verst i Norden
Markedet ble oversvømt av nye selskaper, ikke minst nettbutikker. Man fikk et utall nettbutikker som i liten grad bidrog med noe nytt.

Svenske Boo.com skulle revolusjonere kleshandelen med sin nettbutikk. Det eneste revolusjonerende ble imidlertid pengeforbruket. Over en milliard kroner forsvant på seks måneder, og konkursen kom allerede på selveste 17. mai 2000.

Boo.com gjorde nesten alt galt. Nettstedet så lekkert ut, men fungerte dårlig. Økonomistyring var et fremmedord, og markedsanalyse gadd man ikke bry seg med. Det var, ifølge en av gründerne, noe Colgate gjorde før de lanserte en ny tannkrem. Slik brydde man seg ikke med i dotcomverdenen.

Orkla lot seg lokke
Boo.com var kanskje den verste nordiske dotcomboblen, men i Norge hadde vi for eksempel Stepstone, som våren 2000 gikk på børs og ble verdsatt til godt over 10 milliarder kroner, med blant annet trauste Orkla som storeier.

Det var kanskje ikke noe godt tegn at gründeren Erik Bakkejord forsvant ut og solge aksjene sine for over 100 millioner kroner så snart han hadde anledning, og kursen falt da også med 99,9 prosent, før aksjekursen til selskapet, som tross alt har overlevd, har tatt seg noe opp de siste par årene.

Norges rikeste
Aller rikest, på papiret, var imidlertid Alexander Vik, som gjennom sitt amerikanske selskap Xcelera ble utropt til Norges rikeste mann våren 2000, med en formue på rundt 30 milliarder kroner.

Den tronen kriget han med Christen Ager-Hanssen om. Ager-Hanssens formue var basert på en eventyrlig verdivurdering av selskapet hans, Cognition Venture. Siden har han brukt mesteparten av tiden på å krangle med inkassokongen Haakon Korsgaard, noe som ikke har falt heldig ut for noen av partene.

Fleecegenseren
Det var ikke bare nettsteder som var med på himmelferden. Konsulentselskaper med fokus på IT var også hete, ikke minst i Sverige, hvor selskaper som Framfab og Icon Medialab oppnådde latterlige verdsettelser på opp til 20 millioner kroner pr. ansatt. Man kunne dermed øke verdien bare ved å ansette flere mennesker.

Var du med på dotcom-boblen?
Ja, og det var fantastisk
Ja, men det var tragisk
Nei, ville ikke
Nei, fikk aldri muligheten
Husker ikke

Se resultat
Framfab ble frontet av den genierklærte Jonas Birgersson, som var i slutten av 20-årene og helst gikk i fleecegenser, shorts og sandaler.

Mange la seg til fleece- og shorts-stilen. I tillegg ble det vanlig å ta med hunden på jobb, spille flipperspill i arbeidstiden, og finne på titler som synergidirektør og teknologievangelist.

Hvordan er burn-raten?
Man fikk også et eget stammespråk innen dotcom-bransjen, stort sett på engelsk. Uttrykk som «time to market », «first mover», «roll out» og «burn rate». Det siste var et mål på hvor mange millioner man tapte på driften hver måned. Tallet burde helst være betydelig, for å vise at man satset på å være first mover med en roll out i hele Europa.

Alt gikk i det hele tatt så fort, at når man skulle ha et møte, tok man «en fot i bakken» eller «let's touch base» hvis man snakket engelsk på jobben.

Det teiteste man kunne jobbe med var «bricks and mortar» - altså selskaper som hadde fysiske produksjonsmidler som bygg og fabrikker.

Ellers var man veldig opptatt av opsjoner. Til og med nyutdannede begynte å forhandle størrelsen på sine opsjonspakker før de sa ja til sin første jobb.

Børsverdier til himmels
Fordi selskapsverdiene steg så fort og så høyt, måtte man finne på nye målemetoder for å forklare det som skjedde. Normalt verdsettes børsnoterte selskaper ut fra inntjening og underliggende verdier. Siden begge deler som regel var mikroskopisk i dotcom-selskapene, måtte man ty til verdsettelse basert på for eksempel trafikk på nettsteder, med uttrykk som «price per click» og «price per user». I tillegg laget man regneark med avsindige forutsetninger og laaaang tidshorisont for å regne hjem verdiene.

Også selskaper som levde av å selge verktøy til dotcomselskapene, fløy høyt. Noen dager i 2000 var nettverksustyrsleverandøren Cisco verdens høyest verdsatte selskap. I dag er det oljeselskapet ExxonMobil, som er verdt nesten fire ganger så mye som Cisco.

Men hvis du trodde dotcomboblen var helt tom for luft, så merk at auksjonsnettstedet Ebay nå er verdsatt til 330 milliarder kroner, søketjenesten Google til 300 milliarder og portalen Yahoo til 280 milliarder kroner. Alle tre er mer verdt enn Statoil.

Men fortsatt er det langt igjen til rekordnoteringen for Nasdaq.

Og vi da?
Du leser dette hos TV 2 Nettavisen, som har sin bakgrunn i to deltagere i dotcom-oppturen, og -nedturen, nemlig Nettavisen og portalselskapet Spray.

Nettavisen ble etablert sommeren 1996. I 1999 ble selskapet solgt til de svenske selskapet Spray, mens Sprays norske portal feiret sitt femårsjubileum sist høst.

Her kan du lese hva nåværende og tidligere Spray-ansatte beretter fra de glade dagene: Klikk. Klikk. Boooom.

I dag er TV 2 Nettavisen en del av TV 2-konsernet. Det å bli kjøpt opp av etablerte aktører er en skjebne man deler med mange av dem som overlevde dotcom-nedturen.

Og artikkelforfatteren da? Vel, man husker jo den dagen man hentet inn et millionbeløp for å etablere nettstedet iMarkedet. Når det var? Mars 2000, selvsagt.

Hva husker du best fra tiden før og etter boblesprekken? Diskuter her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere