RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fersk krisehjelp sprer ny frykt

(Jarle Aabø)
Sist oppdatert:
Gedigen redningspakke blir møtt med kald skulder.

I helgen ble det klart at Spanias skadeskutte banksektor skal få tilgang på vel 100 milliarder euro i ny krishjelp.

Ifølge en uttalelse fra Eurogruppen skal lånet dekke estimerte kapitalkrav med en sikkerhetsmargin i tillegg. Som reaksjon på dette sendte investorene i Asia aksjemarkedene kraftig opp mandag, noe som følges opp i Europa.

- Det er bra at de får hjelp, bra at de innser og tar imot hjelp og det er bra at de får mye hjelp til en billig penge, sier Pål Ringholm, analysesjef for kreditt hos Swedbank First Securities til NA24.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Kald skulder
Men der hvor børsene stiger har imidlertid stemningen snudd hos de som låner ut pengene.

Etter å ha falt mandag morgen har rentene på spansk statsgjeld igjen begynt å stige markant i obligasjonsmarkedet.

Renten på spanske obligasjoner med ti års løpetid stiger nå med 24 basispunkter til 6,43 prosent, et rentenivå som tidligere er betegnet å være nær smertegrensen for hva landet kan tåle over tid.

Det skal være flere årsaker til at disse investorene vender krisepakken ryggen.

- Det er mye usikkerhet. Man vet ikke hvor stort kapitalbehovet vil vise seg å være og det råder beregninger på at man trenger mer enn 100 milliarder euro. Dersom pakken skal finansieres av det permanente krisefondet ESM vil det medføre at lånet vil få prioritert foran de eksisterende kreditorene, sier Ringholm.

- I tillegg tror jeg også at rentestigningen er selvforsterkende.

Selv om krisehjelpen er positiv er det mange åpne spørsmål.

Helt gresk
Dersom pengene kommer fra ESM, som etter planen skal virke fra 1. juli, betyr det at dette lånet har høyere prioritet enn all annen gjeld, med unntak av IMF, som mottakeren har. Dette ble slått fast i reglene da fondet ble opprettet.

Ved utgangen av fjoråret skyldte Spania 735 milliarder euro, tilsvarende 68,5 prosent av BNP. Denne nye pakken vil øke gjeldsbyrden med vel ti prosentpoeng, som da også kan vise seg å ha en større sikkerhet enn den eksisterende gjelden.

For nervøse kreditorer kan dette også være en god grunn til å rømme spansk gjeld, i hvert fall deler av den.

Man skal nemlig ikke lenger tilbake enn mars for å se hvor dyrt det kan være å sitte på gjelden til et land som sliter.

Da tvang nemlig Hellas privat sektor i å ta tap på vel 75 prosent. Dette er den største restruktureringen i historien, og uten denne avtalen ville landet neppe fått mer krisehjelp, noe som ville medført at det ikke kunne betalt et stort låneforfall 20. mars.

Men det var ikke alle som måtte ta tap.

De private investorene som eide forsikringer på gresk gjeld med andre nasjoners lovgivning endte nemlig opp med å få tilbake pengene sine. I frykt for at problemene i Spania kan ende opp med å bli atskillig verre kan dette dermed føre til at holdere av gjeld med spansk lovgivning dumper denne for å kjøpe seg spansk gjeld under andre nasjoners lover.

Forskjellsbehandling
Et annet problem knyttet til pakken er at spanjolene, som i lang tid har signalisert at de ikke ønsker hjelp i frykt for å bli frosset ut av markedet, mottar den uten de strenge betingelsene som de andre skadeskutte euroland har måttet akseptere.

- Dette åpner opp for en ny praksis uten de kravene man stiller til de tre øvrige landene Irland, Hellas og Portugal, sier Ringholm.

Spesielt for Irland, som i stor grad måtte akseptere krisehjelp på grunn av enorme problemer i finanssektoren, kan dette være en bitter pille å svelge.

Denne nye pakken kan dermed gjøre at de vil føle seg forskjellsbehandlet, noe som igjen kan øke presset på de folkevalgte der om å forbedre avtalen de i sin tid inngikk.

Til helgen er det igjen duket for valg i Hellas og også der kan denne nye hjelpen få stor betydning.

Årsaken skyldes at det venstreradikale partiet Syriza kan få økt oppslutning og ende opp som valgvinner da de ønsker å endre de strenge vilkårene Hellas har akseptert for å motta sin krisehjelp.

Allerede gitt hjelp
For en drøy måned siden ble det kjent at de spanske myndighetene måtte inn med 19 milliarder euro i storbanken Bankia.

De nye midlene skal tildeles spanske myndigheter og videre overføres til Fund for Orderly Bank Restructuring (F.R.O.B.) som vil få ansvaret for hvordan pengene skal fordeles mellom spanske finansinstitusjoner.

Renten skal være ekstra gunstig og anslås til å ville ligge rundt tre prosent. Det har fått enkelte til å omtale hjelpen som at Spania redder bankene slik at bankene kan kjøpe statsobligasjoner og på den måten redde Spania.

Det at de spanske bankene får krisehjelp øker også spekulasjonene om at deres kolleger i Italia kan være på vei mot det samme. I hvert fall om markedets tillit til disse forsurer seg ytterligere.

- Dersom du hadde ledet en italiensk bank i trøbbel, med tanke på at det ofte er de som kommer skjevest ut som ender opp med mest hjelp, ville du nå ha shortet deg selv?

- Hadde jeg ledet en italiensk bank hadde jeg brukt all min tid på å sørge for å tape så lite som mulig, humrer Ringholm.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere