RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Festbremsene på Oslo Børs

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
Champagnekorkene spretter på børsen, men ikke alle får være med på festen. Sjekk aksjetaperne her.

Oslo Børs har passert 200-grensen. TV 2 Nettavisen har sett på Kjell Inge Røkkes Aker Kværner, og ni andre aksjer som ikke er i nærheten av historiske toppnivåer.

Mandag føk hovedindeksen på Oslo Børs over 200 poeng. Investorene kan kose seg over at mange aksjer nærmer seg, eller har passert de gamle toppnivåene fra årene 2000 og 2001.

Så er det likevel noen festbremser som ikke har klart å henge med. TV 2 Nettavisen har sett på 10 sentrale aksjer som alle ligger langt under halvparten av toppnivået. Her er listen:

Aker Kværner

Petroleum Geo Services (PGS)

Pan Fish

Stepstone

P4

Ementor (tidligere Merkantildata)

Telecomputing

Tomra

Opticom

Fast

De fire første selskapene har alle vært gjennom dramatiske snuoperasjoner. Alle sto de med ett bein i grava.

Røkke møtte veggen

Aker Kværner ble overtatt av Kjell Inge Røkke i desember 2001 etter tidenes mest dramatiske maktkamp i norsk næringsliv. Selskapet fusjonerte med Røkkes Aker Maritime, og ble loset gjennom en seig og vanskelig refinansiering.

Likevel har Røkke ikke klart å reise kjerringa slik mange hadde hå pet. Til det har problemene og usikkerheten i Aker Kværner vært for stor. Det fatale oppkjøpet av London-selskapet Trafalgar House i 1996 må ta mye av skylden for den fastlåste situsjonen Aker Kværner er i.

PGS og Pan Fish ble begge ledet av sterke menn med store ambisjoner. Det gikk som det ofte går med slike karer ved roret; rett i dass. Reidar Michaelsen ble nærmest skandalisert, ikke minst på grunn av sine famøse opsjonsavtaler.

Pan Fish sin sterke mann gjennom er årrekke, Arne Nore, måtte kaste inn håndkleet da bankene overtok kontrollen i fjor. Heller ikke han satt igjen med mye ære.

Tidenes fiasko

StepStone er kanskje tidenes fiasko på Oslo Børs. Under den eksentriske og arrogante briten Giles Clarks kommando, gikk selskapet på børs i mars 2001. Sigarføringen var høy; "the sky’s the limit!" Puttet du én million kroner i milliardemisjonen den gangen, har du fattige 10.000 kroner igjen i dag.

P4s nedtur er noe spesiell. Radiokanalen hadde alle forutsetninger for å lykkes. Så kom kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og tok fra dem konsesjonen. Trolig kunne mye vært annerledes om ikke eierne og ledelsen ved flere anledninger de siste årene hadde opptrådt så klønete og arrogant i forhold til myndighetene.

Nå må P4 sette sin lit til den mindre attraktive " P5-konsesjonen". I tillegg har man en brysom konkurrent, Kanal24.

It-vekst for fall

Ementor og Telecomputing har begge slitt hardt for å komme ut av sitt økonomiske uføre. Merkantildata var et av flaggskipene på Oslo Børs mot slutten av nittitallet. Konsernsjef Tom Adolfsens voldsomme ekspansjon på nittitallet matches bare av Pan Fish-Nore og ex-Kværner-sjef Erik Tønseth.

- Vi tror vi skal greie 25 milliarder kroner i omsetning i løpet av to til fem år. Vi må finne nye vekstområder innen kommunikasjon- og telekom, sa Adolfsen til Dagens Næringsliv i juni 1999.

Allerede året etter var dette en vill fantasi. Omsetningen var åtte milliarder. Verre var det med bunnlinjen, som endte på rundt seks milliarder kroner i minus!

Telecomputing var gullkalven for fire år siden. ASP var genialt, og under ledelse av ex-Compaq-sjef Jan Eigil Rydnoingen, skulle Telecomputing erobre USA. Det ble det ikke noe av.

Litt overraskende er det kanskje at både Opticom, Fast og Tomra hører til på festbrems-listen.

Sistnevnte fikk et voldsomt løft utover i 2000.

Et helt spesielt case dannet bakteppet: En ny tysk lov skulle gi pant på engangsemballasje, og Tomra skulle ta mesteparten av det gigantiske markedet. Loven er kommet, men alle bitene faller ikke like lett på plass som analytikerne hadde trodd. I den virkelige verden går ting tregere enn i regnemodellene på PC'en.

Opticom og Fast

Opticom og Fast har vært blant de største spekulasjonsobjektene på Oslo Børs. Selskapene domineres av de omstridte britiske investorene, Thomas Fussell og Robert Keith.

Fast har riktignok for lengst vist at selskapet har en attraktiv teknologi. Men Fast var hausset så hinsides høyt. 50 milliarder kroner, mente Alfred Berg og de andre tilretteleggerne at selskapet kunne være verdt når det skulle børsnoteres på selveste Nasdaq. Investorene har heldigvis ikke latt seg lure så grundig én gang til.

Opticom er bare en skygge av seg selv. Intel-samarbeidet har gått i stå, og selveste Robert Keith har selv gått langt i antyde at lagringsteknologien ikke greier å levere noe som er i nærheten av det man håpet på. Nå er det den store aksjeposten i Fast som holder Opticom oppe.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere