RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Finanskjendis misbrukt i pyramide

Sist oppdatert:
Ifølge folkene bak pyramidespillet PIPS har den kjente forvalteren Peter Warren satset penger på systemet. - Bare tull, sier Warren.

Mange nordmenn har satset penger på PIPS, Private Investment Profit System. Dette er et investeringsopplegg som reklamerer med at det skal gi 2 prosent avkastning - pr. dag.

Dette er omtrent den samme avkastningen som man får i løpet av et år på en norsk høyrentekonto.

I Norge har deltagerne misbrukt den kjente finansmannen Peter Warren for å gi systemet troverdighet.

Warren forteller til TV 2 Nettavisen at han den siste uken er stoppet av to ulike personer på gaten som har fortalt ham at han er med i PIPS, og blitt svært overrasket da Warren ikke en gang har kjent til systemet.

Warren liker svært dårlig å bli assosiert med PIPS.

- Det finnes ikke noe i verden som gir 2 prosent om dagen over tid, sier Warren, som jobber med investeringer i en rekke ulike finansinstrumenter i forvaltningsselskapet Warren Wicklund.

- Dette er bare tull, er hans konklusjon.

Warren minner om at avkastning alltid står i forhold til risiko, og på spørsmål om hvilken risiko man må løpe for å klare 2 prosent avkastning over tid, sier han: - Enorm, den finnes egentlig ikke.

- Hvis det kommer et tidsvindu som gir 2 prosent om dagen, så vil den muligheten bli lukket i løpet av meget kort tid, sier Warren.

Når det gjelder nordmenns motvilje mot tradisjonell finans-sparining, holdt opp mot interessen for systemer som T5PC og PIPS, sier Warren: - Det spørsmålet kan du egentlig ikke stille til en økonom, det må du stille til en psykolog.

Diffus virksomhet
PIPS-systemet har sitt utspring i Malaysia, og er startet av engelskmannen Bryan Marsden, som ifølge den britiske avisen The Guardian har vært involvert i en rekke tidligere systemer som lovet rask rikdom.

Hvordan denne eventyrlige avkastningen, som overgår alt man tidligere har sett i finansverdenen, blir oppnådd, se det er nokså diffust.

Dels pekes det på at PIPS-pengene investeres i trading i ulike finansielleinstrumenter, og dels skal man ha investert i oppstartselskaper.

Men siden ingen investeringsstrategier over tid har gitt den avkastningen PIPS skryter av, er det relativt åpenbart at det er penger fra nye medlemmer som driver systemet, og gir mulighet for utbetaling til eksisterende medlemmer.

Det er også verdt å merke seg at en betydelig del av den angivelige avkastningen går inn igjen i systemet, slik at det som er tilgjengelig for utbetaling er vesentlig mindre enn den oppgitte avkastningen på 2 prosent pr. dag.

Møt Charles Ponzi
En slik modell er godt kjent fra før , og oppkalt etter den første som ble kjent for et slikt system, Charles Ponzi. Det som kjennetegner et Ponzi-opplegg er at penger fra nye investorer brukes til utbetalinger til eksisterende deltagere.

Systemene har gjerne en legitim forretning som skalkeskjul. I Ponzis tilfelle dreide det seg om å kjøpe frimerker i land hvor slike angivelig var underpriset. Men denne virksomheten hadde aldri noe volum å snakke om i forhold til de store pengesummene som gikk gjennom systemet.

Ponzis originale opplegg, i Boston i 1920, tilbød 40 prosent rente etter 90 dager. Renten ble så hevet til 100 prosent, og så 50 prosent etter 45 dager. Det verserte også storslåtte planer om ulike investeringer.

Det hele rullet videre i rasende fart til en kritisk avisartikkel punkterte det hele, og det viste seg at det bak fasaden ikke fantes noen virksomhet – bare svindel.

For ordens skyld: Finanseksperter mener den langsiktige avkastningen ved investeringer i aksjemarkedet ligger i underkant av 10 prosent som årlig snitt. Warren Buffett er av mange holdt som verdens beste investor. Han har med sitt selskap Berkshire Hathaway klart drøyt 20 prosent årlig over en 30 års periode. Og han er genierklært.

Sånn for sammenligningens skyld.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere