RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Forsterker tiltakspakken

Foto: Stian Lysberg Solum (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Her er de nye krisetiltakene fra regjeringen.

Knappe to uker etter at regjeringen la fram krisepakken til norsk næringsliv, varslet regjeringen, fredag, at de ønsket å forsterke pakken.

Endrer fire områder
Det finanspolitikerne Reidar Sandal (Ap), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Magnar Lund Bergo (SV) som presenterte de foreslåtte endringene i pakken.

- Endingene er basert på de tilbakemeldingene vi har fått fra næringslivet, sier Bergo på pressekonferransen.

Den foreslåtte endringen fra finanskomiteen dreier seg om fire områder.

Skattelette
- Taket for tilbakeføring av underskudd økes fra 5 til 20 millioner kroner.

Økt avskriving
- Økt avskrivning for investering i maskiner.

Utvidede permitteringsregler
- Regjeringen utvidet permitteringssatsene fra 30 til 42 uker. Vi foreslår en ytterligere utviding, fra 42 til 52 uker, sier Sandal.

Fiskerinæringen
- Egen garantiordning for førsteomsetning av fisk på 525 millioner kroner.

Les alt her: Tiltakspakke for trygge arbeidsplasser

Tiltakspakken er nå til behandling i finanskomiteen på Stortinget. Finanskomiteen vil avgi sin innstilling tirsdag 10. februar.

Få bedre råd med Nettavisen: Flytt boliglånet og spar minst 5000 kroner

- SP fraværende?
Knut Arild Hareide i KrF roser regjeringen for at de nå gir uttrykk for å ha lyttet til både arbeidsgivere, arbeidstakere og opposisjonen. Likevel savner han tiltak innenfor miljø og landbruk.

- Det virker som om senterpartiet har vært helt fraværende i arbeidet med denne tillegspakken, og at de heller har valgt å konsentrere seg om blasfemiparagrafen, sier hareide til Nettavisen.

- Førnøyd
Leder i norsk industri, Stein Erik Lier, er derimot fornøyd med satsingen i tillegspakken.

- Vi er mest fornøyd med at vi har fått gjennomslag for prinsippet om høyere avskrivingsatser på maskiner. Vi registrerer samtidig at taket på fremskriving av underskudd økes fra fem til tjue millioner, men vi mener det burde vært fjernet, sier Lier til Nettavisen.

Enda større var gleden i Fellesforbundet.

- Vi hadde tre krav til denne pakken: at taket skulle heves eller fjernes, at avskriving på maskiner skulle økes, og at man tilpasset permitteringsreglene. Vi har fått mer enn vi har bedt om, sier Arve bakken i Fellesforbundet til Nettavisen.

Økt støtte til Innovasjon Norge
Også tidligere er tiltakspakken utvidet. Få dager etter at pakken ble offentliggjort utvidet regjeringen Innovasjon Norges bevilgning med hele 880 millioner kroner i økte låne- og garantirammer. Selskapet fikk i tillegg 470 millioner kroner i økte tilskudd.

Tiltakspakken slik den kom 26. januar
Regjeringen høstet mye kritikk for å være sent ute med tiltakspakken som skulle redde norske arbeidsplasser. Da pakken endelig kom fikk regjeringen ros for en bred og stor dekning, men alle var likevel ikke enige om at riktige formål var prioritert.

For prisen av 20 milliarder kroner mente regjeringen at norsk sysselsetting ville stå styrket i møtet med finanskrisen. Pakken stilles som tillegg til statsbudsjettet.

Av rammen på 20 milliarder kroner, skulle nærmere 17 milliarder kroner gå til nye tiltak på budsjettets utgiftsside og i overkant av 3 milliarder kroner til målrettede skatteletter for næringslivet.

Tre hovedsatsinger
* Kommunene får totalt 6,4 milliarder kroner.

* Det blir satt i gang samferdselsprosjekter for 3,3 milliarder kroner.

* Skattelettelse på 3,25 milliarder til kriseutsatte bedrifter.

Tilbudet om skattelette tilbys ved at bedriftene får skyve skatteregningen foran seg til det blir bedre tider.

- Faller utenfor
Leder i NHO, Finn Bergesen, var blant dem Nettavisen snakket med som ikke var like fornøyd med prioriteringen. Bergesen savnet tiltakene innenfor privat sektor.

- Det er masse positivt i denne pakken, spesielt innenfor bygg og anlegg, og det er positivt med skatteutsettelse for bedriftene. Gode bedrifter med etterspørselssvikt faller imidlertid utenfor, så vi mener fremdeles at skattelettelser ville vært viktigere for denne gruppen, sa Bergesen jr. til Nettavisen.

Høstens bankpakke
Regjeringen lanserte 19. oktober i fjor sin første bankpakke. Pakken rommen 350 milliarder kroner til bankene i form av statsobligasjoner. Regjeringen endret senere pakken, da den høstet kritikk for å være skreddersydd DnB Nor. Uten å endre på størrelsen, reviderte regjeringen noe av innholdet slik at også de 20 sparebankene som falt utenfor var med.

Ny bankpakke
Førstkommende søndag presenterer regjeringen en ny bankpakke, med formål å sikre kredittilførselen til foretak og husholdninger. Pakken var i utgangspunktet varslet mandag 9. februar, men ble dager i forveien fremskyndet til søndag 8. februar.

Krever attraktiv bankpakke
Norsk industri håper industrinæringen nå vil dra fordeler av endringene fremmet av regjeringen.

Statistisk sentralbyrå la fredag fram produksjonsindeks for industrien i Norge, tall som viser høstens nedgangskurve i klartekst. - Gammelt nytt, mener bransjepolitisk direktør i Norsk Industri, Knut Sunde. Nå venter han på fungerende tiltak fra regjeringen.

Totalt i 2008 økte industriproduksjonen med 2,7 prosent, sammenlignet med 2007. Etter klar vekst i første halvår, bidro markant svikt i etterspørselen andre halvår til en lavere vekst total for året. Produksjonen gikk ned med hele 2,1 prosent fra tredje til fjerde kvartal.

Med tanke på bankpakken førstkommende søndag, krever Sunde en gjennomført god pakke.

- Denne pakken må løse obligasjonstrusselen. Vi trenger refinansiering av betydelige beløp og å løfte bankenes allerede begrensede utlånsrammer. Det er klart det viktigste regjeringen må levere på søndag, sier Sunde til Nettavisen.

Og tiltakene må være gjennomtenkt og attraktive, bedyrer Sunde.

- Dette må være tiltak som fører til at bankene virkelig øker sin utlånsevne, og ikke bare styrker sin egenkapital. Syretesten kommer på mandag når vi ser om bankene ønsker å ta pakken i bruk, sier Sunde.

- Det er viktig at regjeringen pålegger beskrangninger, og ikke rir fordelspolitiske kjepphester. At de kommer med saklige og edruelige krav til bankene, er greit, men kommer de med retoriske krav som ikke har noe med en bankpakke å gjøre blir jeg skuffet, sier Sunde.

Les flere økonominyheter på Nettavisen Økonomi

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere