RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her bor kabeltaperne

(Montasje)
Sist oppdatert:
Blir det dyr sjø- eller jordkabel i Hardanger, må folk på Østlandet betale mest.

Hvis striden om energitilførselen til Bergensområdet ender med dyr sjø- eller jordkabel, blir milliardregningen sendt land og strand rundt - og mesteparten havnet hos folk i Oslo, Akershus og deler av Østfold.

Årsaken er at børsnoterte Hafslund med sine 540.000 kunder er landets største netteier.

- Sånn som Statnett i dag fordeler sin nettleie så bruker de en såkalt «K-faktor», som blant annet innbefatter hvor mye produksjon og industri du har i nettet ditt. For Hafslunds kunder slår dette svært dårlig ut. Viderefører Statnett sin fordelingsnøkkel vil våre kunder på Østlandet få den største økningen på sin nettleie, sier Morten Schau, informasjonssjef hos Hafslund, til NA24.

Mye høyere nettleie
Schau sier at deres kunder dermed kan se for seg høyere nettleie.

- Vi blir bare pålagt av Statnett å ta inn en viss andel. Siste året fikk vi en kraftig økning i nettleien vår. Det var ikke vi som økte våre priser, men på grunn av dette fikk kundene våre en kraftig økt nettkostnad. Og øker de igjen kraftig, vil våre kunder igjen få kraftige økninger.

Statnett bekrefter at det blir spleiselag.

- I og med at den planlagte forbindelsen er en del av det landsomfattende sentralnettet, vil alle som bruker ledningsnettet være med på betalingen. Dette ledningsnettet er et «spleiselag» mellom alle brukerne. Derfor vil også Hafslunds kunder på Østlandet være med på å betale, opplyser Irene Meldal, kommunikasjonssjef i Statnett, til NA24.

På spørsmål om hvilke kunder som ender opp med å betale hva, og hvorfor fordelingsnøkkelen er laget slik svarer Statnett at «alle er med på å betale i form av nettleie».

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under

Mye dyrere med kabel
Når det gjelder selve regningen er det også enorme forskjeller på hvor stor denne vil bli.

- Vi har kostnadsberegnet anlegget bygget med luftledninger til cirka 900 millioner kroner, og anslått prosjektet bygget med sjøkabler til cirka fire milliarder kroner. Vi har ikke gjort et tilsvarende regnestykke for jordkabler, da ønsket her har vært sjøkabler. Å grave ned jordkabler er også et naturinngrep; vi snakker om seks kabler ved siden av hverandre og krav til kjørbar adkomst. Erfaringstall for jordkabler sammenlignet med luftledninger på dette spenningsnivået viser at jordkabler er 8-10 ganger dyrere enn luftledning, sier Meldal i Statnett.

Med andre ord vil det bli mye dyrere for Hafslunds kunder dersom det legges sjø- eller jordkabler enn det vil være med høyspentmaster.

Må gjøre noe
Men uansett hva som blir utfallet må noe gjøres, ifølge Statnett.

- Da Norge fikk ny energilov i 1992, hadde ledningsnettet god kapasitet i forhold til forbruket. Det første tiåret med ny energilov var det stor oppmerksomhet på å effektivisere den delen av kraftforsyningen som fortsatt var et monopol; nettet. Derfor ble det gjort mye for å utnytte eksisterende ledninger så godt som mulig, mens forbruket har økt. Nå har vi kommet til et punkt der det ikke er mulig å overføre mer gjennom eksisterende nett, og da må vi bygge nytt. I løpet av denne perioden har også oppmerksomheten på forsyningssikkerhet økt, både som følge av noen omfattende strømbrudd internasjonalt og etter hvert et par kalde og tørre år i Norge, melder Meldal.

Noe som også kan skje i Bergensområdet.

- Får vi en vinter som den vi nå har hatt, vil det kunne bli mye verre. Dersom en av tilførselsveiene faller ut vil halve området ende opp med å bli mørklagt. De feiltyper som kan utløse utkopling av en kraftledning er typisk lynnedslag i ledningen, mekanisk svikt i master og opphegn, varmgang i skjøter og menneskelige feil ved koplinger i nettet. Av disse vil mekanisk svikt føre til langvarig strømstans, alt fra dager til flere uker, sa Øivind Torkilsen, konserndirektør Nett i BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap), til NA24 for kort tid siden.

Og konsekvensene av det kan bli særdeles omfattende.

Les mer her: Det usannsynlige kan ramme Bergen

Jord, sjø eller luft?
Den 10 august ble det klart at regjeringen vil utrede alternativer til master i Hardanger, samtidig som anleggsarbeidene skal begynne fra motsatt ende, slik at avgjørelsen om sjø- eller luftkabel kan utsettes.

Onsdag i forrige uke avviste olje- og energiminister Terje Riis-Johansen kravet fra Hardanger-ordførerne om å utsette anleggsarbeidene i seks måneder. Det er ordførerne fra kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik som utgjør Hardangerrådet. De har avvist luftlinje og krevd sjø- og jordkabel mellom Sima og Samnanger.

Dagen etter sa Riis-Johansens at han åpner for jordkabel på deler av strekningen, dersom sjøkabelalternativet blir vraket enda en gang.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere