RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: JIM WATSON (Afp)

Her er nyhetene verden venter på

Sist oppdatert:
Historiens største konkursopprydning og verdens viktigste nøkkeltall.

Fredag er det sjeldent stor spenning i verdens finansmarkeder, da flere viktige nyheter som kan påvirke markedene er i anmarsj.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

For det første skal det avgjøres om private investorer som har tapt store summer på Hellas skal få utbetalt forsikring. For det andre skal de amerikanske myndighetene legge frem det som betegnes som verdens viktigste makrotall.

Amerikansk ledighet
Klokken 14.30 slapp amerikanske myndigheter sin omfattende arbeidsmarkedsrapport. Rapporten om sysselsettingen utenfor jordbruket er betegnet som verdens viktigste makrotall og viser tilstanden i arbeidsmarkedet måneden før.

Oversikten over antallet skapte jobber foretas av en spørreundersøkelse hos arbeidsgivere.

Fasiten viser at det ble skapt 225.000 arbeidsplasser i februar. På forhånd ventet Goldman Sachs at denne ville vise en vekst på 200.000, etter at det var 243.000 i januar.

For at ledighetsraten skal falle må det skapes rundt 200.000.

Samtidig kom det også en oversikt som viser ledighetsutviklingen. Denne var i februar uendret på 8,3 prosent. Her ventet Goldman Sachs et fall til 8,2.

Denne målingen foretas på en separat måling, gjennom noen tusen telefonintervjuer hos amerikanske husholdninger, hvor blant annet ledige som gir opp å søke etter ledige jobber utelukkes fra statistikken. Dermed finnes det i tillegg til den offisielle ledigheten også en del skjult ledighet.

Disse tallene følges med argusøyne i alle verdens finansmarkeder og er som regel dagens store nyhet.

Etter at tallene kom løftes aksjemarkedene.

På Oslo Børs sendes hovedindeksen opp 0,2 prosent til 424,4 poeng.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Men stemningen er fortsatt avventende for denne fredagen er spesiell. Nå er nemlig også Hellas i vinden og det er ventet nyheter knyttet til det landet.

Enorme Hellas-tap
Mange har trukket frem at Hellas er en så liten økonomi at den er som peanøtter å regne.

Hellas utgjør kun 2,5 prosent av eurosonens totale Bruttonasjonalproduktet (BNP).

Men samtidig utgjør den for eksempel to tredeler av Belgias og majoriteten av de 17 økonomiene i eurosonen er faktisk ni mindre enn grekernes. Kypros, Estland, Finland, Irland, Luxembourg, Malta, Portugal, Slovakia og Slovenia er alle mindre.

Dette kan dermed ha ført til at lederne i pengeunionen mener landet har vært for stort til å feile, noe som har gjort at de har nektet å la Hellas gå konkurs, men i stedet gitt dem krisepakker.

Men for å få disse pakkene har troikaen, Det internasjonale pengefondet IMF, Den europeiske sentralbanken (ESB) og de 16 andre landene som utgjør eurosonen, krevd at privat sektor måtte ta tap for at landet skulle få krisehjelp.

Fredag ble det klart at privat sektor tar tap på sine utlån til Hellas på vel 100 milliarder euro.

Les mer: 750 milliarder opp i røyk

Forsikringsmelding
Samtidig er det også klart at grekerne benytter seg av en nylig vedtatt klausul som tvinger investorene som ikke vil ta tap til å måtte gjøre det.

På grunn av dette skal det nå bli avklart om de som gjennom CDSer har forsikret seg mot mislighold får innløst forsikringen.

Komiteen som avgjør om dette skal skje møtes klokken 14 norsk tid. Det er ventet at de vil komme med en uttalelse om det har oppstått en såkalt kreditthendelse kort tid etter.

- Under forutsetning av at grekerne benytter seg av klausulen der flertallet tvinger mindretallet inn i en «frivillig» restrukturering, både tror og håper jeg at komiteen vil si at dette er en kreditthendelse som vil utløse CDSene, sier Pål Ringholm, kredittsjef Swedbank First Securities, til NA24.

Komiteen som avgjør dette består av store banker som vil kunne tape mye penger dersom CDSene blir utløst. Dersom forsikringene ikke blir utløst vil det være oppsiktsvekkende.

- Det vil sette dem i et merkelig lys. Jeg synes den komiteen så langt har hatt et meget liberalt syn på frivillighetsbegrepet. De har jo hevdet at så lenge det står frivillig på papiret så er det kun det som teller, selv om investorene taper tre fjerdeler av pengene sine. I tillegg har det vært endringer i lånebetingelsene som gjør dette veldig merkelig, sier Ringholm.

Dersom forsikringene blir utløst er det noen milliarder kroner som skal bytte hender.

- Det dreier seg om netto utestående 3,2 milliarder dollar. Det er mye penger, men sett i lys av at de holder på å gjennomføre den største restruktureringen av statsgjeld i verdenshistorien er et par prosentpoeng av totalen som småpenger å regne, sier Ringholm.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere