RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hydro avslører Angola-bonuser

Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix (Scanpix)
Sist oppdatert:
Norsk Hydro bekrefter at selskapet har betalt vel 700 millioner kroner i såkalte signaturbonuser til myndighetene i Angola. 150 millioner har gått til opplæring av angolanske oljearbeidere

Norsk Hydro gir nå flere detaljer om de mye omtalte signaturbonusene i Angola.

Hydro har betalt tilsammen 87 millioner dollar til myndighetene i Angola i forbindelse med Blokk 34, hvor Hydro er teknisk operatør. Av dette er 19 millioner dollar til opplæring av angolanske oljearbeidere i det nasjonale oljeselskapet Sonangol.

Dette opplyste Hydros kommunikasjonsdirektør, Tor Steinum, til TV 2 Nettavisen etter selskapets resultatpresentasjon mandag.

Opplæringsprogram

Da Hydro for et par år siden inngikk avtale med myndighetene om leting på blokk 34 utenfor Angola, betalte selskapet 68 millioner dollar kontant i signaturbonus, eller omkring 540 millioner kroner etter dollarkursen den gangen.

I tillegg forpliktet Hydro seg til å forestå et opplæringsprogram for oljearbeidere i det nasjonale angolanske oljeselskapet Sonangol. Kostnadene for dette programmet ble i følge Steinum anslått til 19 millioner dollar, eller 150 millioner kroner. Dette beløpet kom til fratrekk i det kontantbeløpet på over 700 millioner kroner, som myndighetene krevde.

- Dette er kostnader som vi ble godskrevet. Vi har personell fra Sonangol i Norge, på våre undervisningsinstitusjoner, på oljeinstallasjoner, og på anlegg til lands, sier Steinum.

Mer komplisert

Opplæringsprogrammet strekker seg over flere år.

Steinum sier at denne typen avtaler bidrar til å komplisere bildet i forhold til hvor mye man betaler i signaturbonuser.

Hydro har de siste årene nedskrevet over 700 millioner kroner tilknyttet lisens 34 i Angola. Det alt vesentligste av dette er altså såkalte signaturbonuser.

Hydro har de siste ukene gradvis gitt mer informasjon om sine signaturbonuser i Angola. Bakgrunnen er den harde medfarten i media som Statoil-ledelsen fikk etter avsløringen av Iran-skandalen.

Kommersielle hensyn

Steinum sier at Hydro vil bestrebe åpenhet i fremtiden om signaturbonusene. Han bekrefter likevel at Hydro kan komme til å måtte gjøre unntak. Han understreker at det kan være rent kommersielle hensyn som gjør at myndighetene ikke vil at størrelsen på signaturbonusene skal oppgis.

Et eksempel kan være at myndighetene forhandler med flere oljeselskaper i én lisens, og da øsnker å melke dem så godt det lar seg gjøre. Holdes betalingene hemmelig, kan de lykkes med å få mer ut av enkelte selskaper enn av andre.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere