RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Krever 110 mill. fra Røkke

Foto: Heko Junge (Scanpix)
Sist oppdatert:
EU krever å få tilbakebetalt 110 millioner subsidiekroner som det Røkke-kontrollerte Kværner Warnow-verftet i Tyskland mottok på 90-tallet.

Kværner-ledelsen har kranglet i fem år om EU-subsidiene som ble utbetalt i perioden 1992 - 1995. EUs konkurransemyndigheter mener Kværner Warnow fikk mer enn de hadde krav på, mens Kværner-ledelsen hele tida har fastholdt at subsidiene var berettiget.

Krever 110 mill.

Onsdag kom den endelige avgjørelsen fra EU-kommisjonen. EU krever å få tilbakebetalt 13,3 millioner euro, tilsvarende 110 millioner kroner. På toppen kommer renter.

Hvor stort rentepåslaget eventuelt blir, vil ikke Kværner-ledelsen spekulere i.

- Det kommer an på hvilket utgangspunkt EU velger for å beregne renter. Jeg har ikke lyst til å indikere noe, sier pressetalskvinne Gabriella Bastiani i Kværner til TV 2 Nettavisen.

Kravet er betydelig mindre enn de 61 millioner euro EU-kommisjonen opprinnelig krevde. Inkludert renter ville kravet kunne kommet opp i 100 millioner euro, tilsvarende 825 millioner kroner med dagens kurs.

Uforstående til kravet

Kværner-ledelsen fastholder onsdag at de fortsatt mener kravet er uberettiget, og at de vil kjempe til siste slutt med å få kravet annullert.

- Vi mener vi har en veldig god sak, sier Bastiani.

EU-subsidiene det strides om ble utbetalt etter at Kværner overtok og moderniserte Warnow-verftet tidlig på 90-tallet. Ifølge Aftenposten mottok Kværner mellom 5 og 6 milliarder subsidiekroner i denne perioden.

EU-kommisjonen hevder at Kværner ikke brukte alle pengene til de formålene de var øremerket for, men det norske selskapet avviser beskyldningene.

«Kværner fastholder (..) at det ikke gjenstår ubenyttede subsidier som kan kreves tilbake av kommisjonen», skriver Kværner i en melding til Oslo Børs onsdag.

Venter på tyskerne

Ifølge Gabriella Bastiani vi det gå langt tid før Kværner eventuelt må utbetale pengene. Første skritt i saken er at EU henvender seg til tyske myndigheter og ber dem inndrive pengene. Deretter har tyskerne to måneder på seg før de må redegjøre overfor EU hvordan kravet skal inndrives.

- Vi regner med at det tar lang tid før vi eventuelt må betale noe, sier Bastiani.

Kværner har flere ankemuligheter underveis, men velger inntil videre å avvente situasjonen inntil pengekravet fra Tyskland kommer. Også tyskerne kan kjøre en egen ankeprosess dersom de bestrider kravet, ifølge Kværner-talskvinnen.

- Tidligere har de vært positive til vårt standpunkt. Hvordan de videre vil agere, er ikke vi kjent med, sier hun.

Blir ikke partene enige, ender saken opp i EF-domstolen.

Vant første runde

Kværner trakk nylig det lengste stråden i en beslektet sak som gikk helt opp til EF-domstolen. Selskapet ble opprinnelig ilagt en bot på 65 millioner euro for angivelig å ha brutt produksjonsbegrensningene som var knyttet til EU-subsidiene, men denne boten ble opphevet av domstolen.

Aksjekursen i Kværner falt litt tilbake etter at tilbakebetalingskravet fra EU ble kjent, men utslagene var forholdsvis små. Ved 14-tida ble aksjen omsatt for 23,70 kroner, 4,4 prosent lavere enn gårsdagens sluttnotering.

Kjell Inge Røkke er største aksjonær i Kværner med en direkte eierandel på cirka 60 prosent.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere