RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Må låne 230.000 kroner hvert eneste sekund

(Afp)
Sist oppdatert:
Får han ikke pengene kan det bli økonomisk ragnarok.

President Barack Obama er i dag leder for et av verdens største og mest esende gjeldsberg. Og nå pågår det en storstilt kamp om å få låne enda mer.

De tre siste tiårene har den statlige gjelden økt fra 1.000 milliarder til rundt 14.300 milliarder dollar, vel 77.616 milliarder kroner.

Denne summen er det maksimale av hva landet har lov til å låne, og den skal ha blitt nådd allerede mandag denne uken, ifølge amerikanske medier.

For å hindre at statsgjelden eksploderer, uten at det er demokratisk forankret, vedtok amerikanerne i 1917 en lov om et offentlig gjeldstak. Denne innebærerer at de folkevalgte enten må øke taket eller balansere budsjettet når det vedtatte taket blir nådd.

Dersom taket ikke oppjusteres betyr det at myndighetene ikke har lov til å bruke mer penger enn de får inn. For USAs del vil det bety et utgiftskutt på rundt 40 prosent, skatteøkninger i tilsvarende størrelse, eller en kombinasjon av begge to.

Dette er neppe et reelt alternativ, da for eksempel kostnadene USA har til sitt forsvar er vesentlig mindre enn dette.

Det andre alternativet er at gjeldstaket heves. Dette har skjedd mange ganger, spesielt de siste årene, uten at det har fått noe særlig oppmerksomhet.

Økonomisk ragnarok
Forskjellen nå er imidlertid at det har oppstått en politisk maktkamp.

Etter at finanskrisen inntraff har ledigheten steget til himmels, boligprisene stupt og folk setter en bedring av landets økonomiske situasjon som USAs viktigste oppgave. Flere politikere i begge de dominerende partiene, men i hovedsak konservative republikanere, argumenterer med at landet allerede skylder for mye, og de har signalisert at de vil nekte å vedta et økt lånetak. Med mindre det også blir vedtatt klare utgiftskutt og planer for hvordan budsjettet skal justeres i fremtiden.

Skulle de imidlertid ikke bli enige i tide, vil USA for første gang i historien misligholde sine låneforpliktelser. Obama-administrasjonen advarer på det sterkeste om at dette vil føre til katastrofale økonomiske konsekvenser, som alle amerikanere vil merke på kroppen.

- Det skjer ganske sikkert ikke. Hvis det skjer, må offentlige utgifter bråstoppes. Etter noen dager finner man ut at det ikke er så bra. Så blir man enige om å heve taket, sa Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom hos First Securities, til NA24 mandag.

230.000 kroner per sekund
Landets finansminister Timothy Geithner har anslått at USA må låne 547 milliarder dollar i løpet av andre halvdel av regnskapsåret som avsluttes 30. september. Han har også meldt at han til tross for at taket er nådd, ved å utsette enkelte betalinger, kan holde det gående frem til 2. august, men at det så er stopp.

I øyeblikket er det annslått at landet minst må låne 2,5 millioner dollar i minuttet, 230.000 kroner per sekund, bare for å holde hjulene i gang, ifølge MarketWatch.

Statlige gjeldsberg
USA befinner seg imidlertid ikke i noen unik situasjon. I hele den industrialiserte verden har statsgjelden steget til himmels. Spesielt etter finanskrisen har flere land økt sin gjeld betraktelig for å klare utgiftene sine.

- Ved utgangen av fjoråret tilsvarte industrilandenes offentlige bruttogjeld 97 prosent av BNP. Ifølge IMF vil gjelden ha økt til 107 prosent om fem år. Dette er ikke bærekraftig, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets.

I Europa har EU og IMF allerede gitt krisepakker til Hellas, Portugal og Irland, da disse ikke er i stand til å håndtere gjelden de har opparbeidet seg.

For mindre økonomier i EU kan dette vise seg å bli en løsning som man kan leve med, men det regnes som mindre sannsynlig at EU vil kunne stable på bena en redningspakke til en økonomi som for eksempel Spania.

For gjeldstyngede storøkonomier som USA og Japan er slike tiltak dermed utelukket. Spørsmålet er hvordan disse skal komme seg ut av uføret.

God, ond og grusom
Dørum ramser opp fem måter statene kan redusere gjelden sin:

* Den gode som er økt økonomisk vekst, som imidlertid fremstår som lite realistisk all den tid høy gjeld normalt svekker veksten.
* Den onde som er utgiftskutt og/eller skatteøkninger, som koster politisk, men også vekstmessig.
* Den grusomme som er konkurs/gjeldsrestruktureing, som kan gi tap og krise i bankene, og svi i form av økte lånerenter siden.
* Den «heldige» som er et stort, og uventet, hopp i inflasjonen, men prisen er høyere renter ved neste låneopptak, siden investorene ikke lar seg lure mange ganger.
* Den subtile som er en jevn dose med finansiell represjon, som noe upresist også kan kalles tvangssparing. Dette kjennetegnes av administrativt fastsatte renter, en innelåst innenlandsk investorbase gjennom et komplekst sett av reguleringer, og gjerne også statlig eide finansinstitusjoner. Tvangssparingsregimets siktemål er å holde realrenten under sitt markedsbestemte nivå.

Når det gjelder det siste punktet viser Dørum til de industrialiserte landenes vellykkede statsgjeldsreduksjon etter annen verdenskrig. Her ble gjeldsraten kraftig redusert i tiårene etter 1945 ved at den gjennomsnittlige realrenten, avkastningen justert for inflasjon, var negativ i perioden 1945-1980. Han har imidlertid mindre tro på at dette kan være løsningen for dagens gjeldsberg.

- En liknende revers på den globale kapitalmobiliteten er vanskelig å tro på nå. Uavhengige sentralbanker og inflasjonsmål skal sikre lav og stabil prisvekst. Og IKT-revolusjonen gjør det tyngre å hindre investorflukt fra lavt forrentede statspapirer, skriver Dørum.

- Statskonkurser
Han peker på at det kan bli trange kår i flere land i tiden som kommer.

- Dersom myndighetene måtte ty til tvangssparing for å få ned gjelden under høyvekstperioden etter krigen, og verken vekst eller represjon er sannsynlige utveier nå, hva må da til? Det åpenbare svaret er enda tøffere innstramninger, statskonkurser eller noen kraftige - og uventede! - doser med inflasjon. Ville du da plassert sparepengene dine i 30-årige amerikanske statsobligasjoner til 4,3 prosent rente?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere