RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Oljefondet slått av ledende børsindekser

Sist oppdatert:
Oljefondet hadde en eventyrlig avkastning på sine aksjeinvesteringer i 2003, men gjorde det dårligere enn de fleste ledende børsindeksene rundt omkring i verden.

Det var en svært tilfreds sentralbanksjef Svein Gjedrem som la fram årsrapporten for Statens Petroleumsfond onsdag formiddag. Avkastningen på 12,6 prosent er ny rekord, og fondet vokste med hele 236 milliarder kroner i løpet av fjoråret.

Aksjeverdiene økte mest

Det var først og fremst aksjeinvesteringene som økte i verdi i 2003. Cirka 40 prosent av fondets midler skal investeres i aksjer, mens resten plasseres i rentepapirer.

Oljefondets aksjeinvesteringer hadde en avkastning på 22,8 prosent målt i lokal valuta i 2003.

Det er utvilsomt et svært hyggelig tall, men tall TV 2 Nettavisen har innhentet, viser at pengeflytterne i Norges Bank faktisk gjorde det dårligere enn de fleste ledende børsindeksene.

Slått av markedet

Morgan Stanleys verdensindeks er regnet som en av de mest sentrale pulsmålerne på aksjemarkedet rundt omkring på kloden. Målt i lokal valuta, steg verdensindeksen med 23,5 prosent i løpet av fjoråret.

S&P 500 regnes som den bredeste indikatoren på børsutviklingen i USA. Denne indeksen steg med 26,4 prosent i fjor. Teknologiindeksen Nasdaq økte med hele 50 prosent, mens industriindeksen Dow Jones la på seg 25,3 prosent.

Oljefondet måtte også se seg slått av det japanske aksjemarkedet i 2003. Nikkei-indeksen i Tokyo steg pene 24,5 prosent i løpet av fjoråret.

Europa opplevde en svært blandet børsutvikling i fjor. London og Paris gjorde det dårlig, mens Oslo og Frankfurt var blant de beste. DAX-indeksen i Frankfurt hadde en avkastning på hele 37 prosent, mens London og Paris måtte nøye seg med henholdsvis 13 og 16 prosent.

Overvekt på Europa

Sjefen for Statens Petroleumsfond, Knut N. Kjær, sier til TV 2 Nettavisen at fondets tunge fokus på Europa forklarer forskjellen i avkastning. Norske myndigheter har nemlig bestemt at halvparten av aksjeinvesteringene skal plasseres i Europa. Resten av pengene blir fordelt på børsene i USA, Asia og Oseania.

Hadde myndighetene i stedet valgt å legge markedsverdien til selskapene notert ved de ulike børsene til grunn når pengene skal fordeles, ville Europa fått en mye lavere vekt.

- Basert på selskapenes markedsverdi, veier USA over 50 prosent. Avkastningen var klart bedre i USA enn i Europa i fjor, og her rammes Petroleumsfondet av overvekten i Europa, sier Knut N. Kjær, som mener at forskjellen i avkastning mellom Europa og resten av verden trolig vil jevne seg ut over tid.

- I noen år går det bra, mens dette er et år som det ikke gikk så bra, påpeker han.

Slo referanseindeksen

Kjær sier han forholder seg til den såkalte referanseindeksen som Finansdepartementet har laget når han måler Oljefondets prestasjoner fra år til år. I 2003 fikk fondet en avkastning på 0,59 prosentpoeng over denne indeksen.

- Det er sjette år på rad at vi havner over referanseindeksen, og det er oppsiktsvekkende, sier han.

Finansdepartementets referanseindeks skal gjenspeile aksjekursutviklingen for store og mellomstore selskaper i 27 land, samt verdiutviklingen på rentepapirer i 22 land.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere