RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Så mye mer får du i skattelette

Foto: Paul Weaver (Paul Weaver - Nettavisen)
Sist oppdatert:
Den blåblå-regjeringen gir nordmenn flest tidlig julegave i form av skattelette. Sjekk hvor mye du får.

Vanlige lønnsmottakere er vinnere i Solberg-regjeringens første Statsbudsjett. Regjeringen senker nemlig personbeskatningen ved å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt (en sats som har stått stille svært lenge) fra 28 til 27 prosent.

For en vanlig lønnsmottaker med inntekt på 500.000 betyr det i utgangspunktet en skattelette på 4159 kroner (forutsatt null endringer i personfradraget og minstefradraget). Alminnelig inntekt er den inntekten som kommer frem etter fradrag (personfradrag på 47.150 kroner, minstefradrag på 84.250 kroner (maksimalt minsteffradrag, rentefradrag, pendlerfradrag eventuelt andre fradrag.

Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet. Det betyr at en god del av skatteletten på alminnelig inntekt spises opp. Men som ferske beregninger utført av smartepenger.no viser (se tabell under ) vil en lønnsmottaker med 500.000 kroner i lønn spare 1670 kroner i skatt sammenlignet med budsjettforslaget til den forrige regjeringen.

Regjeringen forklarer økningen i trygdeavgiften slik:

- Økningen må ses i sammenheng med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt på 1 prosentenhet. Skattefradraget for pensjonister tilpasses de øvrige satsendringene slik at en minstepensjonist fortsatt ikke betaler skatt.

Så mye mer får du i skattelette sammenlignet med forrige regjering:


Regn ut nøyaktig hvor mye skattelette du får med Skatteberegningskalkulatoren til smartepenger.no

Slik gjør beregner du: Tast inn din inntekt øverst og legg inn dine fradrag (personfradraget og minstefradraget beregnes automatisk) klikk Beregn-knappen. Bla deg ned til tallet for din alminnelige inntekt og beregen én prosent av dette (det blir ditt økte skattefradrag som du kan takke Siv og Erna for).

Følg budsjettet direkte her:

Kraftig forbedring av Boligsparing for unge (BSU)
I tråd med regjeringserklæringen utvides ordningen med boligsparing for unge (BSU). Målet med ordningen er å hjelpe unge til å skaffe seg bolig. Regjeringen foreslår å øke høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes til 200 000 kroner.

Øker minstefradraget
Den forrige regjeringen foreslo å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Det kommer lønnstakere og trygdede med lave inntekter til gode. Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet til 43 prosent. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 prosent.

Fjerner hele arveagiften
Nordmenn som arver er også store vinnere. Regjeringen foreslår å gå lenger enn den rødgrønne regjeringen når det gjelder arveavgiften og vil fjerne den i sin helhet, meldte TV 2 torsdag. Den rødgrønne regjeringen foreslo å heve bunnfradraget for arveavgiften fra 470.000 kroner til 1 million kroner. Den nye regjeringen velger å gå lenger og følger opp formuleringen i Sundvolden-plattformen, hvor det slås fast at arveavgiften skal fjernes fullstendig.

Som tallene under viser vil de som arver mye kunne spare fra 189.800 (livsarvinger) helt opp til 281.400 kroner (andre arvinger) på at arvevgiften fjernes helt (sammenlignet med dagens ordning):

Sjekk hvor mye du sparer med Arveavgiftskalkulatoren til smartepenger.no.

Senker formueskatten enda mer i forhold til Stoltenbergs budsjett
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,1 prosentenhet til 1 prosent. Stoltenberg II-regjeringens forslag til grunnlagsutvidelser og økning i bunnfradraget i formuesskatten til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar) opprettholdes.

Forkaster forslaget om økt boligbeskatning basert på botid
Regjeringen ønsker å forenkle skatte- og avgiftssystemet. Derfor trekker Regjeringen den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig. Den foreslåtte botidsmodellen framstår som et komplisert regelverk.

Er enig om å fjerne Skatteklasse 2
Regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Regjeringen vil framheve at endringen kan stimulere flere innvandrerkvinner til å ta arbeid utenfor hjemmet og dermed styrke integreringen. 2 av 3 ektepar som ble lignet i klasse 2 i 2011 der eldste ektefelle var under 62 år, bestod av minst én innvandrer.

Taperne - studenter
Landets studenter jublet for tidlig da Stoltenberg-regjeringen utvidet studiestøtten til 11 måneder i oktober.

Den blåblå regjeringen støtter ikke forslaget og trekker det tilbake i sin tilleggsproposisjon. Regjeringen mener det blir for dyrt på lang sikt og øker i stedet den månedlige utbetalingen noe.

Ny kurs på skatteområdet
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Mens Stoltenberg II-regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter. Det skriver regjeringen i sin innledning til Tilleggsproposisjonen 2014.

Samlede skattelettelser utgjør om lag åtte milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.

Ved å styrke grunnlaget for vekst oppnås betydelige dynamiske virkninger. Skattegrunnlagene kan øke over tid slik at anslagsvis 10-30 prosent av den umiddelbare skattelettelsen kan finne veien tilbake som økte inntekter for det offentlige, skriver regjeringen.

Her er resten av skatte- og avgiftsendringene som foreslås av Solberg-regjeringen:
Regjeringen opprettholder forslaget om å skattlegge overgangsstønaden som lønn for nye mottakere. Overgangsstønaden for nye mottakere økes til 2,25 G, mot 2,36 G i den forrige regjeringens forslag. Dermed bedres arbeidsinsentivene samtidig som en ny enslig forsørger som mottar full overgangsstønad og ikke har andre inntekter, likevel får samme inntekt etter skatt som med dagens regler.

Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2013-regler. Utgiftsøkningene i budsjettforslaget til Stoltenberg II-regjeringen som følger av utfasingen, reverseres. Regjeringen vil utrede en ny og administrativt enklere ordning som skal være særlig innrettet mot å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet.

Regjeringen vil ikke øke avgiften på elektrisitet slik regjeringen Stoltenberg II foreslår. Dermed slipper en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk en økning i strømregningen på om lag 250 kroner.

Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent holdes i tråd med regjeringserklæringen nominelt uendret på 3850 kroner. Videre utvides retten til å få fradrag for fagforeningskontingent til å gjelde alle fagforeninger, ikke bare fagforeninger som er tilsluttet en hovedsammenslutning. Denne utvidelsen får virkning fra og med inntektsåret 2013.

Regjeringen opprettholder forslaget om å sette et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.

Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1,25 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Dette er en økning på 0,25 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag. Endringen bidrar til mer skattemessig likebehandling av arbeidstakere som får rentefordel gjennom rimelige lån fra arbeidsgiver og arbeidstakere som kun får ordinær lønn.

Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4000 til 6000 kroner, som i den forrige regjeringens forslag.

Regjeringen trekker forslaget om å lønnsjustere jordbruksfradraget og å øke fiskerfradraget. Begge disse fradragene foreslås videreført nominelt.

Enkelte andre beløpsgrenser mv. holdes også nominelt uendret fra 2013 til 2014, i tråd med den forrige regjeringens forslag. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget forfradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget og nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid.

Regjeringen opprettholder forslaget om å øke de skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Godtgjørelsen blir dermed skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

Regjeringen beholder forslaget om at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.

Regjeringen opprettholder forslaget om å utvide det betingete skattefritaket ved ekspropriasjon i landbruket til å gjelde erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.

Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 3,0 prosent til 3,3 prosent, en reduksjon på 0,3 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag.

Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatte avfallsvirksomhet.

Regjeringen opprettholder forslaget om å endre oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).

Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere tinglysningsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Staten bør ikke ta mer betalt for å levere tjenester til publikum enn det koster å produsere dem. De foreslåtte endringene i sektoravgifter og andre gebyrer opprettholdes også.

Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser, men reverserer den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler.

Etter at Nasjonalbudsjettet 2014 ble lagt fram er anslaget for konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 prosent. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som den forrige regjeringen er det foreslått at alle mengdeavgiftssatser blir justert opp tilsvarende.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere