RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slakter norske banker

Sist oppdatert:
Norske bankers salgspraksis stryker med glans i ny test utført av Forbrukerrådet. Sjekk hvorfor og se verstinglisten.

I forbindelse med offentliggjøringen av Forbrukerrådets årvisse Klagetopp la rådet frem en nedslående undersøkelse av norske bankers spareråd.

Mer enn 50% stryk

Av totalt 62 kundemøter resulterte 35 i karakteren ikke bestått, som er et uakseptabelt nivå for finansinstitusjoner.

Les hele Forbrukerrådets undersøkelse her.

De to største bankaktørene, det mest profilerte rådgivningsforetaket og to sparebanker snubler og ”stryker” i Forbrukerrådets undersøkelse av finansiell rådgivning.

- Norske banker må ta seg sammen og tilby spareprodukter som er laget for kundene og ikke for bankene selv, sier Forbrukerrådets sjef, Randi Flesland.

Verstingene
I undersøkelsen kommer Sparebank1 dårligst ut, men også Acta, DnB NOR og Nordea synder gjentatte ganger mot norske såvel som internasjonale regler og også egne normer.

Manglende oversikt over totalkostnader ved investering og manglene skriftlig dokumentasjon er gjengangere. Selgere av spareprodukter gir videre mangelfull opplysning om risiko - og det gis lite tid for kunden til å områ seg.

Krever endring
- Kundene har krav på å få vite hvor mye det reelt koster å gjøre en investering, sier Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland.

Hun krever at bankene gir potensielle sparekunder oversikt over sentrale opplysninger som kostnader og alle former for gebyrer allerede i salgssituasjonen.

- Det går tydelig fram av resultatene i undersøkelsen at det er nødvendig med en kvalitetssikring av både råd- og rådgivere i denne bransjen, påpeker Randi Flesland.

Flaks hvis kunderådgiveren kan jobben sin
Rådgiver Bjørnar Eilertsen er ansvarlig for Forbrukerrådets undersøkelse.

- Desverre avdekker vi at det er ren flaks dersom du treffer en bankrådgiver som gir deg den informasjonen du skal ha i forbindelse med investering i spareprodukter, sier Eilertsen til Nettavisen.

Eilertsen er ikke nådig mot bankene og setter et stort spørsmålstegn ved bankenes kvalitetssikring av rådgiverne - eller selgere som det kanskje nå burde hete.

- Sparebank 1 Oslo er verstingen i vår test. Samtidig kommer Sparebank 1 Vestfold og Sparebank 1 Telemark mye bedre ut, påpeker Eilertsen.

Les hele Forbrukerrådets undersøkelse her.

Skuffet over DnB NOR
21. januar i år fastslo bankklagenemda at DnB NORs salg av to lånefinansierte strukturerte spareprodukter har vært i strid med god forretningsskikk. Dette betydde i klartekst at banken må betale kundene tilbake det den har tjent på lånene – gebyrer, renter og provisjoner. Låneavtalene faller også bort.

Flesland er skuffet over at DnB NOR har valgt å se bort nemdas uttalelse.

- Produktene har ikke holdt mål – og skulle aldri vært solgt. Vi er skuffet over at DnB Nor umiddelbart avviste uttalelsen fra Bankklagenemnda, men ser uansett frem til at saken får sin avgjørelse i retten, sier Randi Flesland.

Uttalelser fra Banklagenemnda er rådgivende, men bankene har ifølge Flesland ingen grunn til å tro at neste rettsinstans – Tingretten – vil behandle saken annerledes. Hun viser til at fremgangsmåten og bevisene vil være de samme i Tingretten

Forfølger saken
- Bankene pleier normalt å etterleve uttalelsene i nemnda. Det er å oppfylle sitt samfunnsansvar. Vi forventet at de ville gjøre det denne gangen også, uttalte underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet tidligere i år.

Ifølge Jensen vil Forbrukerrådet forfølge saken og støtte forbrukere som omfattes av bankklagenemdas uttalelse uansett hvor langt det går i det sivile rettssystemet.

En strøm av henvendelser
Etter Banklagenemndas vedtak 21. januar i år om strukturerte spareprodukter har det flommet inn med henvendelser til Forbrukerrådet.

Det er registrert over 500 henvendelser via telefon og e-post. I tillegg er Forbrukerrådets ferdigskrevne klagebrev lastet ned over 1400 ganger fra forbrukerportalen.no.

- De såkalte strukturerte spareproduktene har først og fremst vært utformet for å sikre god inntjening til bransjen. Mange forbrukere ønsker seg nå hjelp til å komme seg ut av disse produktene, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere