RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik blir lønnskrigen

Sist oppdatert:
Gerd Liv Valla har gitt fra seg styringen over lønnsoppgjøret, og det kan gi fete tillegg for enkelte grupper, tror økonomene. Penger til pensjon må du trolig se langt etter. Slik blir hovedtrekkene i lønnsoppgjøret.

Tirsdag denne uka bestemte LOs representantskap seg for at årets lønnsoppgjør skal skje forbundsvist. I praksis betyr det at LO-ledelsen sentralt ikke har noen direkte kontroll over utfallet av årets oppgjør for de enkelte forbundene.

Kan gi høyere lønnsvekst

Beslutningen fra LOs representantskap kan gi høyere lønnstillegg for utvalgte grupper, tror Nordeas sjeføkonom Steinar Juel.

- Ofte ender det opp med at man i sum får en høyere lønnsvekst. Det blir gjerne litt konkurranse mellom de ulike forbundene når oppgjøret skjer forbundsvist, sier han til TV 2 Nettavisen.

Likevel har ikke Nordea endret sitt anslag for lønnsveksten i år.

- Vi har et anslag for lønnsveksten på 4 prosent. Vi har tidligere sagt at det kan bli lavere, men nå er risikoen mer balansert rundt 4 prosent, sier Juel, som påpeker at ulikt utfall for de forskjellige LO-forbundene i år kan få konsekvenser for framtidige lønnsoppgjør.

- Det kan føre til større sprik mellom ulike grupper, noe som kan få konsekvenser for utformingen av kravene i framtidige oppgjør, sier han.

- Ingen entydelig sammenheng

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR mener ikke det er grunnlag for å slå fast at det gjennomgående er gitt høyere tillegg ved forbundsvise oppgjør de siste årene.

- Noen enkeltår har pekt seg ut, men da har det vært andre bakenforliggende forklaringer. Det har blant annet vært situasjoner hvor man har valgt forbundsvise oppgjør når presset i deler av økonomien har vært stor, sier han til TV 2 Nettavisen.

DnB NOR tror i likhet med Nordea at lønnsveksten blir 4,0 prosent i år. Det betyr at folk flest kan vente seg rundt 3 prosent mer i lønningsposen enn det som allerede er gitt, siden overhenget fra i fjor er på 1 prosent.

Pensjonskrig

Det viktigste stridsspørsmålet i årets oppgjør blir utvilsomt pensjon. LO krever tjenestepensjon for alle som ikke har det fra før, mens NHO sier blankt nei. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities tror likevel arbeidsgiverne er villige til å gi litt.

- Men de kan ikke gi seg på det ennå, sier han.

NHO-ledelsen har gitt uttrykk for at de foretrekker å gi lønnstillegg i stedet for tilleggspensjon. Den vurderingen er ikke Harald Magnus Andreassen enig i. Han mener det kommer ut på ett for arbeidsgiveren om potten går til lønnstillegg eller pensjon.

- Det er ikke arbeidsgiveren som betaler pensjonen, det er arbeidstakerne. Folk som ønsker pensjon kan gjerne få det, men de vil få tilsvarende mindre lønnsvekst over et oppgjør eller to eller tre, framholder han.

- En pensjonsavtale for enkelte grupper kan dessuten gi rom for tillegg som er ganske bra for grupper som allerede har tjenestepensjon, tilføyer han.

- God timing

Andreassen er enig med resten av økonomene i at det er litt prematurt å starte en detaljert diskusjon om pensjon som en del av lønnsoppgjøret, men påpeker at forholdene i norsk økonomi akkurat nå ligger godt til rette for det.

- Det er helt utmerket å bruke et år med lav prisvekst og lave forventninger om lønnsvekst til å starte forhandlingene om en pensjonsavtale, sier han.

Flertallet av økonomene tror imidlertid ikke det blir en eneste pensjonskrone å få ut av arbeidsgiverne i årets oppgjør.

- Det blir nok bare ord i form av erklæringer eller liknende, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Terra Fonds.

Andreassen tror lønnsveksten ender rundt 3,5 prosent, men høye lønnstillegg lokalt kan føre til at veksten blir høyere.

- Risikoen på oppsiden er at den svake kronekursen gir høye overskudd i næringslivet og sterk børsoppgang. Det kan gi høy lønnsglidning, sier han.

Vil være lønnsledende

Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening er som vanlig først ut i årets oppgjør. Begge parter har ambisjoner om å være lønnsledende i Norge, men ansatte i konkurranseutsatt industri er blant dem som har kommet dårligst ut av oppgjørene de siste to årene. Den utviklingen håper de å få snudd i år, men ekspertene er tvilende.

- Det finnes store grupper i servicesektoren som har liten forståelse for at konkurranseevnen skal tillegges avgjørende vekt. Det er ikke sikkert at Gerd-Liv Valla får tilslutning for sin linje, sa sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank til TV 2 Nettavisen for tre uker siden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere