RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik svindler unge jenter Norge

Foto: Faksimile: Tjomlid.com
Sist oppdatert:
Alenemødre er landets største trygdesnyltere og aller verst er unge jenter og innvandrere. Hver fjerde utbetalte krone kan være svindel.

I sjokkrapporten om trygdesvindel som arbeidsminister Anniken Huitfeldt mottok fra Proba Samfunnsanalyse tirsdag kom det fram at fem prosent av de samlede utbetalingene til dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, foreldrepenger og overgangsstønad trolig blir svindlet.

- Dette er misbruk av fellesskapets midler. Rapporten viser at det er riktig å skjerpe kampen mot trygdesvindel, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt.

99 prosent er kvinner
En nærmere kikk på rapporten viser urovekkende tall når det gjelder alenemødre og svindel med overgangsstønad

(Nettavisen NA24 velger å omtale enslige forsørgere som alenemødre da cirka 99 prosent av mottakerne av overgangsstønad er kvinner.)

I 2012 var det 22.171 alenemødre som mottok totalt 2,55 milliarder kroner i overgangsstønad.

Ifølge Probas rapport gir den aggregerte sannsynlighetsfordelingen en ventet svindelandel på 12,8 prosent, noe som ville tilsvare 327 millioner kroner i 2011.

Men Proba utelukker heller ikke at svindelprosenten kan være 28 prosent, noe som innebærer at mer enn hver fjerde krone utbetalt kan være svindel.

Unge jenter og innvandrere
I undersøkelsen stilte Proba et åpent spørsmål om hvor de Nav-ansatte mener at det foregår mest svindel, det vil si om svindel med overgangsstønad er konsentrert til visse miljøer.

Spørsmålet lød: «Er det enkelte miljøer, bransjer eller grupper av brukere hvor du mener at svindel med overgangsstønad er særlig konsentrert? Hvilke?»

De Nav ansatte svarte at det gjaldt disse to gruppene:

1. Innvandrere (spesielt somaliere, iranere og irakere og romfolket)

2. Unge jenter

- Vi merker at veldig mange unge gjør dette. Vi hadde et par innom som fortalte at alle i deres vennekrets gjorde det. Alle kunne kjøpe det nyeste av barnevogner og utstyr, mens det paret måtte kjøpe brukt og låne, svarte en av de Nav-ansatte om gruppe 2.

Slik svindler de
Fiktivt samlivsbrudd er den mest utbredte måten å svindle på, samt å ikke melde fra dersom man får ny samboer. Hvorvidt mottaker av overgangsstønad har samboer er ofte vanskelig for saksbehandlerne å kontrollere.

Både gjennom erfaringer privat og på jobb har ekspertene inntrykk av at det i noen miljøer er relativt utbredt å bo sammen med barnefar selv om mor mottar overgangsstønad.

Ekspertene i undersøkelsen oppga også at de selv kjente til fiktive samlivsbrudd fra egen familie og bekjentskapskrets, og de har i noen tilfeller møtt mor og far ofte sammen «på byen».

De har også sett at noen legger ut familiebilder på Facebook som tyder på at mor og far bor sammen.

Vanskelig å bli tatt
Det kan være svært vanskelig å oppdage at mottaker av overgangsstønad ikke bor alene. Dersom hun har adresse i en blokk, og ikke har felles barn med samboer, har NAV lite holdepunkter for å anta at hun er samboer med en annen som har adresse i samme blokk.

Ekspertene nevner også at noen kan oppgi barnefar ukjent for å unngå å bli oppdaget.

Ekspertene mener også at en del mottakere separerer seg, men aldri blir skilt. Noe de mener er en indikasjon på fiktivt samlivsbrudd. Særlig mener de dette er tilfelle blant somaliere.

En annen form for svindel som ekspertene har erfart, er at mor og far tilpasser samværsavtalen slik at mor får hovedomsorgen og har rett til overgangsstønad. NAV tror ikke alltid samværet i praksis samsvarer med avtalen. Det finnes tilfeller der begge foreldrene får overgangsstønad for hvert sitt barn, dette tviler også ekspertene på at er en reell omsorgsdeling.

Når det gjelder aktivitetskravet har de erfart at noen melder seg på studier, for eksempel nettstudier for å kunne vise til en aktivitet, uten at de har tenkt å følge opp disse studiene.

Når det gjelder aktivitetskravet fra yngste barn fyller ett år, er dette en ny regel, og det har foreløpig ikke vært høyt prioritert å følge opp dette kravet. Det er noe varierende fra kontor til kontor, men inntrykket er at det er liten oppfølging av mottakere av overgangsstønad sammenlignet med andre «reelle arbeidssøkere».

Ekspertene uttrykker at det er vanskeligere å ha oversikt over mottakere av overgangsstønad og eventuelle indikasjoner på svindel når NAV forvaltning har ansvaret for vedtak, enn det var tidligere når vedtaket ble fastsatt lokalt.

På ekspertsamlingen for overgangsstønad ble det fortalt om mange enkelteksempler på svindel. Et eksempel som ble nevnt var fedre som har barn i utlandet som de egentlig ikke har omsorg for, men som de mottar overgangsstønad for.

Store insentiver og vanskelig å bli tatt
Insentivene til å svindle på denne måten kan være store for unge foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger.

Hvis begge er studenter, kan det være veldig lukrativt å motta overgangsstønad slik at den ene slipper å ta opp studielån, skriver Proba i rapporten.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Stort spenn
Rapportens ekspertpanel anslår en svindel med overgangsstønad på mellom 3 og 20 prosent av de samlede utbetalingene. Usikkerhetsintervallet er imidlertid svært stort, skriver Proba.

Som figuren nederst i artikkelen viser, ligger det riktige tallet med 88 prosent sannsynlighet i intervallet fire til 21,9 prosent.

Legg merke til i figuren at den aggregerte sannsynligheten for at svindelen med overgangsstønad utgjør 20 til 21,9 prosent av de samlede utbetalingene er cirka 18 prosent.

Dersom svindelen ligger på 21,9 prosent betyr det at alenemødrene årlig svindler samfunnet for 559 millioner kroner.

Usikkerheten i rapporten gjør at det er 45 prosent sannsynlighet for at omfanget av svindel er lavere enn 12 prosent, og 41 prosent sannsynlighet for at det er 14 prosent eller mer.

Legg merke til i figuren at det også er en liten sannsynlighet for at svindelen med overgangsstønad i verste fall utgjør mer enn 28 prosent av totalbeløpet på 2,55 milliarder.

Svindelbeløpet trolig sannsynlig enda høyere
Beløpet samfunnet svindles for er trolig vesentlig høyere enn tallene Proba går ut med da alenemødre som mottar overgangsstønad som oftest automatisk kvalifiserer til stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og/eller støtte til flytting.

Proba har imidlertid ikke tatt dette med i sin analyse.

Fakta om overgangsstønad:
Stønad til enslig mor eller far skal gi personer som har aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode. Ordningen skal stimulere til arbeid og utdanning slik at forelderen kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Utgiftene til overgangsstønad til enslig mor eller far var på 2,55 milliarder kroner i 2011. Per 30. juni 2012 var det totalt 22.172 mottakere av overgangsstønad, mens det per 30. juni 2011 var 22.967 mottakere.

Det var henholdsvis 11.544 og 10.810 personer som kun mottok overgangsstønad. De øvrige mottok i tillegg stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og/eller støtte til flytting. Antall mottakere av overgangsstønad har gått ned de siste årene.

Vilkårene er i hovedtrekk:

- Søker må være ugift, skilt eller separert. Søker kan ikke leve sammen med den vedkommende har barn med, eller er skilt/separert fra. Dersom søker har levd i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning med en ny partner i 12 av de siste 18 månedene er vilkårene for stønaden heller ikke oppfylt.

- Søker må ha hovedomsorgen for barnet. Den av forelderen som søker stønad må ha klart mer av den faktiske og daglige omsorgen enn den andre forelderen. Dersom foreldrene bor veldig nært hverandre, er ikke vilkåret om hovedomsorg oppfylt (for eksempel samme hus, samme gårdstun, samme boligblokk mv.).

- Søker må ha bodd i Norge de tre siste årene. Denne hovedregelen kan fravikes etter bestemte regler. Søker og barnet må oppholde seg i Norge. Stønad kan gis ved kortere opphold i utlandet (under 6 måneder), eller opphold som skyldes arbeid for norsk arbeidsgiver.

Hovedregelen er at man kan få overgangsstønad i inntil tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år. En stønadsperiode kan i særskilte tilfeller utvides, for eksempel dersom stønadsmottakeren er under utdannelse. Aldersgrensen på åtte år kan i visse tilfelle fravikes. For eksempel kan det ved skilsmisse og samlivsbrudd gis stønad til barnet fyller ti år.

I gjeldende regelverk er det dessuten ikke begrensninger i antall stønadsperioder, det kan gis nye treårsperioder med stønad ved nye barnefødsler, forutsatt at vilkårene om å være enslig forsørger fortsatt er til stede.

Dersom det yngste barnet er under ett år er det ikke krav til yrkesrettet aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må bruker være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Eventuelt må bruker være registrert som arbeidssøker hos NAV.

Frem til januar 2012 var det ikke krav om yrkesrettet aktivitet før det yngste barnet hadde fylt tre år. Aktivitetskravet kan falle bort midlertidig ved sykdom og manglende tilsynsordning.

Overgangsstønaden utgjør 2 G (13.687 kr./mnd.) og er skattepliktig. Den reduseres med 40 øre for hver krone bruker tjener utover ½ G. Dagpenger, sykepenger, foreldrepenger med mer sidestilles med arbeidsinntekt. Det er bruker som skal sannsynliggjøre at han/hun er enslig og har
hoved-/aleneomsorgen for barnet.

Ordningen er basert på tillit og at bruker oppgir riktige opplysninger. I Ot.prp. nr. 76 (2007-2008) heter det: Jo flere indikasjoner en har på at brukeren ikke er enslig mor eller far med aleneomsorg, jo større krav må en stille til stønadsmottakeren for at han eller hun skal vurderes å ha sannsynliggjort kravet.

Mer fra Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere