RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Norges Bank)

Stor tro på gulljakt i Nord-Norge

Sist oppdatert:
regjeringen bruker millioner i jakten på mineral- og malmressurser.

Bare i Sør-Varanger, Rana, Kvalsund og Brønnøy finnes det dokumenterte forekomster til en verdi på over 260 millioner kroner. Det viser en fersk rapport som ligger på Utenriksdepartementets bord.

- Dette viser spennende muligheter som både kan gi arbeidsplasser og verdiskapning i Nord-Norge, sier statssekretær Erik Lahnstein til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

- Hittil har oppmerksomheten i nord i første rekke vært viet fisk og petroleumsressurser, men nå er det viktig at vi også retter et fokus mot mulighetene som ligger i mineraler og metaller i Nord-Norge. Vi må utvikle ny kunnskap og vurdere nye logistikkløsninger knyttet til skipsfart gjennom Nordøstpassasjen, sier Lahnstein.

- Regjeringen har allerede satt i gang en utredning om transportløsninger i nord. Her samarbeider vi med svenske, finske og russiske myndigheter, legger statssekretæren til.

Nordisk senter
Det er en utredning med navnet «GeoNor» som har sett på mulighetene for industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i nordområdene.

Rapporten anbefaler at det utarbeides en strategi for forskning og utvikling slik at mineralske ressurser kan utnyttes på en bærekraftig måte. Videre foreslås det å etablere et nordisk senter for utvinning og videreforedling av disse ressursene i nordområdene.

- Dette er spennende tanker. Vi må diskutere nærmere om et nordisk senter er veien å gå. Dette må vi ta opp med fagmiljøene og våre kolleger i Sverige og Finland, sier Lahnstein og poengterer at det er Nærings- og handelsdepartementet som må forfølge denne tanken.

Regjeringen har lovet 100 millioner kroner til geologisk kartlegging av mineralforekomster i Nord-Norge. De første 20 av disse millionene er satt av på 2011-budsjettet.

Et eventyr?
- Ser du for deg et nordnorsk gruveeventyr?

- Det er et skrikende behov for mineraler i verden, Kina, EU og USA posisjonerer seg i dette markedet. Derfor vil jeg ikke utelukke et stort omfang. Her er det store muligheter, sier han. Men statssekretæren vil ikke bruke uttrykket eventyr.

- Samtidig er det viktig å peke på at det her kan bli snakk om arealkrevende naturinngrep og miljøbelastninger. Derfor er det viktig å ha viktige prosesser på framdriften her, sier Lahnstein.

I rapporten pekes det på at kompetansebasen ved norske universiteter og forskningsinstitutter de siste årene har blitt gradvis svekket innenfor de mineral- og gruvetekniske områdene.

- Dette er ikke så veldig rart, men her må vi nå styrke kompetansen innen høyere utdannelse i bergverksfag. I tillegg må det rekrutteres fagarbeidere til denne sektoren, sier Lahnstein.

Flere muligheter
Konkret skisserer rapporten følgende nye næringsmuligheter i nord:

* Kirkenes kan bli et Nordens Rotterdam med transportterminal for lagring og bearbeiding av malm- og mineralprodukter.

* Hammerfest kan få en gassbasert industriklynge med jernverk, produksjon av ekstremt rent karbon og petrokjemi.

* Kvartsressurser kan utnyttes til silisium.

* Gruvedrift og lokal videreforedling av metaller.

I alle de tre nordnorske fylkene er det registrert store forekomster av både malm og industrimineraler utover de stedene hvor det allerede er kommersiell drift.

Kortere transport
Nedsmelting av isen i polområdet har ført til kortere skipstransport på Nordkallotten. Reisetiden kan bli 16 døgn kortere enn en tilsvarende reise gjennom Suez-kanalen. Utfordringen ligger i at ruta gjennom isen bare er åpen to-tre måneder i året og at isbryterassistanse er nødvendig. De miljømessige konsekvensene ved oljetslipp til sjø kan ifølge rapporten bli svært alvorlige.

Videre skisseres muligheter for videreforedling av metaller og mineraler nær energikilder som gass og elkraft.

- Jernmalmen fra Kirkenes og Kiruna kan benyttes til videreforedling av jern og stål på Tjeldbergodden og i Hammerfest i stedet for å transporteres til stålverk i Europa, Midtøsten og Asia, heter det i rapporten.

Havneanlegg
En nordområdesatsing med større industrianlegg på land, vil ifølge rapporten skape behov for havneanlegg med terminaler i den nordlige landsdelen. Eksempler på nordnorske havner med store potensialer for ytterligere industriell utvikling er Mo i Rana, Narvik, Kirkenes og Hammerfest. På russisk side pekes det på Murmansk havn.

Samtidig vises det til at svenske og finske havner i Bottenviken ikke er isfrie året rundt. Luleås havn er bare 12 meter dyp, mens Narvik med 27 meters dybde i prinsippet ikke har noen begrensning. (ANB)

GeoNor-rapporten:
* En fersk rapport under navnet «GeoNor» forteller at det er store muligheter for industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i nordområdene.

* Rapporten er resultat av et samarbeidsprosjekt med forskere fra instituttene Norut i Narvik og Alta, Sintef i Tromsø og Trondheim, Norges geologiske undersøkelser og NTNU i Trondheim.

* Utenriksdepartementet, Landsdelsutvalget for Nord-Norge pluss fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark har bidratt med finansiering av prosjektet. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere