RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tiårets villeste børs-slag

Sist oppdatert:
Spillet om Opticom handler i hovedsak om hvem som skal styre det norske it-eventyret Fast videre.

De som kontrollerer Opticom kontrollerer nemlig samtidig 27 prosent av Fast.

Søkemotorselskapet Fast verdsettes til rundt syv milliarder kroner på Oslo Børs. Frem til slutten av 1990-tallet var selskapet en del av Opticom, før det ble skilt ut i et eget selskap. Opticom eier fortsatt 27 prosent.

Teknologi eventyret
Fast har så langt vært et norsk it-eventyr og leverer solid topp- og bunnlinjevekst år etter år. I fjor omsatte selskapet i underkant av 400 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på i underkant av 50 millioner. I løpet av årets ni første måneder økte omsetningen med hele 67 prosent til nesten 450 millioner kroner i forhold til samme tid i fjor. Resultatet før skatt endte opp på i underkant av 80 millioner.

Det anerkjente internasjonale analysebyrået Gartner Group, rangerte Fast som det beste søkemotorselskapet i verden, foran amerikanske Google som i dag verdsettes til over utrolige 700 milliarder kroner.

Opticom-slaget har vart i over en måned. Nå topper krigen seg med onsdagens ekstraordinær generalforsamling klokken 16.30.

TV 2 Nettavisen vil være til stede og følge generalforsamlingen minutt for minutt. Live via web-tv og gjennom løpende artikler hele kvelden.

Langsiktighet mot kortsiktighet, det onde mot det gode. Hvem som er hvem avhenger hvem man spør. Beskyldningene har haglet, og det eneste vi vet er at en av sidene vil lide et stort prestisjetap onsdag kveld.

«Let them have their minute of glory»

- Robert Keith om opprørerne

Disse koster 800 millioner
TV 2 Nettavisen snakket med analytiker Erich Solberg i meglerhuset Enskilda Securities en uke før krigen startet. Vi kunne avsløre at Thomas Fussell og Robert Keith kostet Opticom aksjonærene 800 millioner kroner.

Opticoms Fast-aksjer hadde en verdi på nærmere 1,7 milliarder kroner, mens børsverdien av Opticom var på rundt 900 millioner. Og det var ingen logisk grunn til rabatten.

Robert Keith var dypt uenig i artikkelen, men en uke senere kjøper blant annet Orkla og Øystein Stray Spetalen aksjer i Opticom på bakgrunn av et lignende resonnement.

Opprørerne med industrilokomotivet Orkla i spissen har kjørt meget hardt på mangel av god «corporate governance». På godt norsk betyr det dårlig eierstyring og selskapsledelse fra ledelsen i Opticom, styreformann Thomas Fussell og administrerende direktør Robert Keith.

Fire krav
Opprørerne har stilt fire krav. For det første ønsker de at hasteemisjonen foretatt rett etter at de første opprørerne kjøpte Fussell og Keith sine tvangssolgte aksjer i Opticom omgjort, Fussell og Keith må også redusere sine skyhøye honorarer fra Fast og Opticom, det må gjennomføres en granskning av Fussell og Keith sine disposisjoner i Opticom samt at det må velges et nytt styre med opprørsgeneral Henrik Christensen som styreformann.

Fussell og Keith avviser på sin side de fleste kravene. Den eneste måten å få omgjort emisjonen på er at myndighetene bryter inn, noe som vil ta tid hvis det overhode skjer.

«De er konk, begge to. Nå bruker de andres penger til å opprettholde sin luksuriøse livsstil i Charles Street med dyre skiferier og fasanjakter. Nå har de hendene langt nede i honningkrokka og beriker seg selv»

- Øystein Stray Spetalen om Keith og Fussell etter at Fast-kjøpte 9,9 prosent av Opticom

Går ned syv millioner i lønn
Når det gjelder det andre kravet om reduserte honorarer, kunne TV 2 Nettavisen avsløre at Fussell og Keith reduserer sine honorarer fra i underkant av ni millioner kroner til mellom en og 1,5 millioner kroner neste år, så her har opprørerne fått viljen sin.

Engelskmennene har også stilt seg åpen til at det gjennomføres en granskning av jobben deres i Opticom. Så kan det spekuleres i hvor reell granskning blir hvis ikke opprørerne får kontroll i styret.

Og nettopp styret er det siste kravet. I det første utspillet fra Orkla & Co ønsket man å bytte ut det sittende styret og plassere Henrik Christensen i formannstolen og Brita Eilertsen og Hans Gude Gudesen som medlemmer. Dette ble blankt avvist.

Etter en uke hostet opprørerne opp et nytt forslag om at det foreslåtte utvides styret med advokat Anders Eckhoff, Thomas Fussell og investor Øystein Tvenge. Også dette ble avvist.

Ingen ønsker å tape ansikt
Alle forsøk på kompromiss har gått i vasken. Problemet er at begge sider har tro på seier på onsdagens generalforsamling, og ingen har lyst til å tape ansikt ved å gi makten til den andre part.

Spillet om Opticom startet for alvor etter børsslutt tirsdag 8. november. Banken Credit Suisse First Boston hadde pant i over to millioner Opticom-aksjer som tilhørte styreformann Thomas Fussell og administrerende direktør Robert Keith.

På ettermiddagen 8. november engasjerte banken meglerhuset Carnegie for å selge de pantsatte aksjene. Tålmodigheten var over. Aksjene ble i sin tid kjøpt fra spillselskapet Eidos for 1.100 kroner aksjen. Credit Suisse First Boston hadde trolig store tap da Carnegie fikk napp hos industrilokomotivet Orkla, superinvestor Øystein Stray Spetalen, DnB Kapitalforvaltning og ABN Amro. De fire investorene betalte 68 kroner aksjen.

ABN Amro solgte i slutten av forrige uke sine 480.000 aksjer til opprørerne med en gevinst på 46 millioner kroner.

Foran nesen på Keith og Fussell
Keith og Fussell ble i harnisk. Deres gode venn Eric Simpson hadde i lengre tid forhandlet med Credit Suisse First Boston om å kjøpe de overnevnte aksjer. Til TV 2 Nettavisen uttalte Robert Keith at Eric Simpson hadde forhandlet med Credit Suisse First Boston om kjøp av våre aksjer som Carnegie solgte for Credit Suisse First Boston til den «sorte siden».

- Simpson hadde finansieringen klar, så snur de seg rundt og selger aksjene via Carnegie, sa Keith.

Styret i Opticom med Robert Keith og Thomas Fussell i spissen snur seg rundt og gjennomfører en rettet emisjon mot Eric Simpsons datterselskap Simpson Financial på rett i underkant av 10 prosent av selskapets aksjekapital. Denne emisjonen har hele tiden vært en av stridstemaene, og som opprørsgeneral Henrik Christensen har innklaget for foretaksregisteret og krever omgjort.

Tar ikke selvkritikk
Keith tar imidlertid ikke selvkritikk og på spørsmål om ikke emisjonen var litt på kanten svarte Keith.

- Nei. Sluttkurs på børsen var 68 kroner, de som kjøpte fikk beskjed hvor aksjene kom fra og satt på innsideinformasjon og kjøpte på 68 kroner, så kursen kunne ikke vært mer riktig. Opticom trengte pengene og Simpson hadde finansieringen, sier Keith.

De første dagene føk Opticom-aksjen i været og Carnegie tilbød seg å sette emisjonen til 78 kroner aksjen, men Keith sa nei. Opprørerne, som da had de i overkant av 18 prosent av aksjene, svarte med å kreve at det innkalles til en ekstraordinær generalforsamling.

Stordalen på banen
I starten lå opprørerne langt etter når det gjaldt antall aksjer. De kjøpte seg sagt men sikkert opp over, og etter hvert fikk de med seg hotellkongen Petter Stordalen. Han og Union-kameraten Øystein Stray Spetalen har siden kjøpt nøyaktig like mye hele veien og kontrollerer i underkant av en million aksjer hver.

«Stordalen har så stor trang for å komme i avisen at han heller kunne brukt de 150 millioner kroner som han har brukt på Opticom-kjøp på annonser av seg selv i avisen»

- milliardær Torstein Tvenge om Petter Stordalen

TV 2 Nettavisen kunne fredag for nesten to uker siden avsløre at jokeren Hans Gude Gudesen satt i et topp hemmelig møte med Orkla og Petter Stordalen. Keith og Fussell trodde Gudesen var en av dem. De mistet plutselig rundt 15 prosent av stemmene, mens opprørerne fikk tilsvarende. Plutselig manglet Keith og Fussell aksjer.

Begge parter fortsatt å kjøpe og Opticom-aksjen nådde nye høyder. I løpet av mandag 28. november steg aksjen med rundt 30 prosent og dagene etter fortsatt aksjen å fyke oppover.

Fast på banen
Også Fast involverte seg i striden. Tirsdag 29. november opplyste selskapet at det hadde kjøpt 9,9 prosent av Opticom. Fast-sjef John Lervik hadde mandag sagt til Dagens Næringsliv at han fryktet hva de nye eierne skulle finne på og ga sin fulle støtte til engelskmennene.

Igjen raste motstanderne av det sittende regimet og mente det var galt av Fast å bruke rundt 250 millioner kroner på å kjøpe aksjer i Opticom. Fast skulle heller bruke sin store kassebeholdning på over en milliard kroner til oppkjøp.

«Det er morsomt å se at Robert Keith prøver å profilere seg som vokteren av «den gode side» som en slags Obi Wan Kenobi, når han ligner mest på Sith-lorden Darth Sidious»

- megler om Robert Keith

Mandag denne uken kunne TV 2 Nettavisen avsløre at Kredittilsynet var koblet inn i Opticom-saken. Flere investorer skal ha såkalt «shortet» i Opticom, det vil si solgt aksjer de ikke har. Det er ulovlig hvis man ikke samtidig som man selger låner inn tilsvarende aksjer av sitt meglerhus.

Short skvis
Sent tirsdag kveld sendte Opticom ut en melding hvor det ble innkalt til ytterligere en ekstraordinær generalforsamling 20. desember. Årsaken skal være mulig uregelmessig shortsalg. Det vil si at en investor har solgt en aksje uten å låne inn tilsvarende. Det medfører at man har hatt store problemer med å levere aksjer til de investorene som har kjøpt.

Opticom har denne uken blitt handlet så høyt som 207,50 kroner aksjen, rundt 300 prosent over børskursen før slaget startet.

Nå sitter «opprørerne» med Orkla i spissen med rundt 45 prosent, mens Keith og Fussell har litt mindre. Så spørs det hvem som får med seg flest småaksjonærer. Svaret får vi på onsdagens ekstraordinære generalforsamling som er flyttet til Folkets Hus på Youngstorget klokken 17.00 som følge av stor pågang fra investorer og media.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere