RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tror han blir dømt

Sist oppdatert:
- Det smakte godt, sa bedrageritiltalte Trond Kristoffersen da han tente sin første sigarett som en fri mann mandag. Men han har ingen tro på at han blir frikjent.

Etter å ha båret eske på eske med rettsdokumenter ut i en ventende varebil, spaserte han ut av porten på det gamle Botsfengselet i Oslo klokken 17.05 mandag, inntil videre som en fri mann.

47-åringen ble kjørt av sin kone Whitney Yaa Kristoffersen til fengselet i en sliten Opel Astra med rustne skjermer for å hente pikk-pakket sitt. Deretter kjørte paret hjem til millionboligen på Snarøya. Der ventet pressen som ble invitert inn på kjøkkenet i den luksuriøse boligen som Kristoffersen snart må ut av.

– Jo, jeg regner vel med å bli dømt, men tør ikke si noe om hvor mange år jeg må avgi til staten, sier han til NTB.

Spartansk liv.
To flasker rødvin står på bordet i spisestua. I ovnen på kjøkken har kona satt inn en ferdigpizza av typen Grandiosa.

– Det blir vel mer ferdigpizza i tiden som kommer. Jeg er fullstendig blakk, og er forberedt på et spartansk liv. Jeg har ikke noe valg. Men jeg vil nok tåle også det. Jeg er arbeidergutt fra Hammerfest, sier Kristoffersen

Han sier han ikke har noen framtidsplaner foreløpig, utover å slappe av med familien mandag kveld og sette i gang arbeidet med egen sak tirsdag morgen.

– Jeg tør ikke å si noe om hvor mange år jeg skal avgi til staten, sier han til NTB.

– Samfunnsstraff
Kristoffersen sier han ikke er bitter, eller sint på noen - heller ikke på partneren Torgeir Stensrud.

– Av redsel for å sitte i varetektsfengsel har Torgeir klatret opp på skafottet og stukket hodet i løkka. Men Stensrud tror han vil få samfunnsstraff, smiler Kristoffersen, før han igjen freser mot rettssikkerheten som er blitt ham selv til del under rettssaken:

– I Quislings sak etter krigen var det et islett av rettssikkerhet. Rettergangen mot meg har vært rent summarisk. Dette har vært det mest skuffende, sier han.

– Sett på som en fjott
Kristoffersen beskriver varetektsfengslingen vekselvis som et helvete og ren tortur.

– Fra arrestasjonen 16. november i fjor og helt fram til jul satt jeg isolert 23 timer i døgnet. Uten mulighet til å forberede din egen sak, utvikler du mentale sperrer i en slik situasjon. Jeg mistet rett og slett korttidshukommelsen. Advokaten min så på meg som en fjott da han viste til dokumenter som vi nettopp hadde gått gjennom, og som jeg ikke huset det døyt av. Den første halvannen måneden i varetekt står for meg som i tåke, forteller Kristoffersen.

Ikke så sterk
Han sier det var isolasjonen som var verst.

– Den lærte meg til fulle at jeg ikke er så hard og mentalt sterk som jeg trodde. Hver dag opp klokken 6 om morgenen, deretter inn på glattcelle en halv time for å vente på å bli hentet av tinghusvaktene som frakter deg i håndjern til tinghuset. Der må du igjen inn på glattcelle - tinghusets glattcelle for å vente.

– Hadde man bare hatt saken å konsentrere seg om, så hadde det kanskje vært lettere. Men jeg har familie å tenke på. Hadde det vært et normalt ekteskap, så hadde jeg vel fått fyken. Men det har jeg ikke fått - ikke ennå, smiler Trond Kristoffersen.

(NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere