RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vi har lånt 65 milliarder til verdens verste gjeldsslave

Foto: Erik Pettersen (NA24)
Sist oppdatert:
Kan ende opp som det neste store kriselandet.

Glem Hellas og eurokrisen.

Landet i verden som har lånt mest penger i forhold til Bruttonasjonalprodukt (BNP) ligger på den andre siden av jorden og heter Japan.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Og det har Norge gjennom oljefondet lånt enorme summer til.

- Ved årsskiftet hadde fondet investert 67 milliarder kroner i japanske statsobligasjoner, mens summen ved slutten av første kvartal var 65 milliarder kroner, sier Øystein Sjølie, kommunikasjonsrådgiver hos Norges Bank, til NA24.

- En tikkende risikobombe

Lars Mikelsen i investeringsrådgivningsselskapet Norcap mener imidlertid å eie japanske statsobligasjoner er lite smart.

- Å eie japansk stat er det nærmeste man kommer avkastningsfri risiko, sier Mikelsen.

Mikelsen er dypt bekymret over gjeldssituasjonen i Japan.

- Ikke bare er gjelden enorm, men Japan på vei mot en demografisk implosjon. Befolkningen er både krympende og aldrene. I 2030 vil 30 prosent av japanerne være pensjonister, sier Mikelsen til NA24.

- Japan er en tikkende risikobombe, fortsetter han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Katastrofe

Årsaken til at dette ikke har vært mer i fokus, er at mesteparten av gjelden er eid av japanerne selv. Men årsaken til at den japanske private sektoren har kunnet akkumulere så mye gjeld er på grunn av den høy spareraten.

Den har blitt så høy fordi en stor del av japanerne har vært i et aldersegment, 40 til 65 år, som har vilje og evne til å spare til blant annet pensjon.

- Men hva skjer så da en stor del av disse blir pensjonister og slutter å spare og sågar begynner å tære på sine oppsparte midler? Katastrofe, sier Mikelsen.

Når gjelden er så høy skal det ekstremt lite til før man havner i en gjeldsfelle. BNP-veksten må da være to og en halv gang renten for at gjeld/BNP skal være stabil.

- Det er ikke usannsynlig at når japanerne ikke lenger kan suge opp alle statsobligajsonene selv, at renten vil stige, og man glir inn i en selvforsterkende spiral av høyere rente og lavere kredittverdighet.

Lånt stadig mer
Det at oljefondet i løpet av årets tre første måneder har vektet seg litt ned er imidlertid motsatt av hva som har skjedd de siste årene.

I løpet av de tre foregående årene har oljefondet økt beholdningen av slike rentepapirer med vel 53 prosent.

I 2009 hadde oljefondet japanske statslån for 43,7 milliarder kroner, i 2010 var det 55 milliarder kroner og altså 67 milliarder ved starten på dette året.

Samtidig har heller ikke avkastningen på disse obligasjonene i denne perioden vært like god som i flere andre land.

I fjor var avkastningen på eurodenominerte statsobligasjoner på 4,1 prosent. Avkastningen på britisk og amerikansk statsgjeld var på henholdsvis 21,4 prosent og 16,6 prosent.

For Japan var den på 1,7 prosent, alle målt i sine respektive valutaer.

(artikkelen fortsetter under tabellen)

Gedigen gjeld
Japan er i rute til å få en gjeldsgrad på hele 239 prosent innen utgangen av året, noe som gjør det til det soleklart mest forgjeldede av de industrialiserte landene i verden. I tillegg har det dårlige rentebetingelser. Til sammenligning hadde Hellas en gjeldsgrad på rundt 160 prosent av BNP da det ble full krise der.

De enorme lånene har blitt bygget opp i takt med at myndighetene i over 20 år har forsøkt å få fart på veksten og hindre deflasjon. Spesielt ille har det blitt siden finanskrisen inntraff i tillegg trippelkatastrofen i fjor som begge fikk myndighetene til å pøse på med statlig stimulus.

Analysesjefen for kreditt i Swebank First Securities har tidligere sagt til NA24 at Japan kan bli det neste kriselandet.

Redusert rating
Japan selv ser for seg at gjelden først vil kunne reduseres mot BNP i 2020, noe som får gjeldsknusere til å se rødt.

Ratingbyrået Fitch senket tirsdag Japans kredittverdighet med to hakk fra AA til A+. Dette er ett hakk under de to andre store ratingbyråene Moody's og Standard & Poor's.

Samtlige av disse vurderingene er grovt sett middels når det gjelder vurderingen av lån med relativt liten risiko, såkalt «investment grade».

- Norges Banks forvaltningsmandat stiller krav om at minst 97 prosent av renteinvesteringene skal være plassert i papirer som har en rating på «investment grade»-nivå eller bedre. Det siste året har dette ligget i underkant av 99 prosent, sier Sjølie.

Skylder japanere
Det er imidlertid en stor forskjell på Japan og de fleste andre land, og den er hvem det er som har lånt staten penger. Ifølge den japanske sentralbanken var hele 93 prosent av kreditorene i desember japanske.

Husholdningene og bedriftene har spart penger og finansiert den japanske staten, noe som gir Japan en positiv driftsbalanse over utlandet .De eksporterer mer enn de importerer, og de konsumerer mindre enn de produserer.

Det betyr at dersom Japan kommer i store problemer vil ikke ringvirkningene bli like store som andre steder. For eksempel er statsgjelden til flere europeiske kriseland lånt av europeiske banker i andre land, noe som øker spredningsfaren.

Fitch melder da også at Japan nyter godt av svært god finansieringsstabilitet. Japanere er ivrige sparer og store summer kanaliseres gjennom bankene til statlige lån.

- Tør ikke å nekte lån
I forbindelse med Det store intervjuet avviste HSBC sin globale valutasjef David Bloom overfor NA24 at det finnes noe gyllent nummer over hvor mye verden kan låne.

- Nei, det finnes ikke noe slikt. Når det gjelder gjeld målt i BNP er alltid spørsmål om hvor mye man kan leve med. Japan har jo i lang tid levd med 200 prosents gjeld mot BNP. Men det eier sitt eget obligasjonsmarked, er en økonomi med lav inflasjon og lever greit med et nivå som andre land ikke kan leve med. Så det finnes ikke noe slikt gyllent nummer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bloom tror heller ikke at de gjeldstyngede store økonomiene vil få problemer med å låne mer med det første.

- Men over tid vil det reise seg en problemstilling, der de som låner bort pengene spør seg om de noen gang vil få de tilbake. Men dersom de ikke låner bort, frykter de at de heller ikke vil få tilbake de andre pengene som de allerede har lånt bort. Noe som gjør at de til slutt ender opp med å låne dem enda mer.

Les hele Det store intervjuet med David Bloom: - Derfor vil alle få lavere lønn

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere