RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(NTB scanpix)

Vil klippe Kristins gullkort i to

Sist oppdatert:
Redningen under finanskrisen har nå blitt et problem.

I 2007 skjedde det en revolusjon for norske banker og kredittforetak, da fikk de nemlig lov til å hente inn finansiering på en helt ny måte.

Etter et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene, ble det klart at bankene kunne utstede såkalte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

Dette er obligasjonsslån med sikkerhet i bankenes beste boliglån. Ved å kjøpe disse, låner dermed investorene bankene penger og dersom alt skulle gå den veien høna sparker for banken, sitter investorene igjen med pant i bankkundenes boliglån.

For populært
Ikke uventet ble dette populært hos de som vil låne bankene penger. Ved starten av året var det utstedt OMFer for hele 800 milliarder kroner, og samlet ligger cirka 60 prosent av alle boliglån nå i OMF-foretak.

Etterspørselen har med det blitt så stor at Finanstilsynet har slått alarm.

I et høringsnotat til Finansdepartementet tar de for seg bankenes OMFer, der de blant annet ser på forskjellige muligheter for å få innskrenket bruken av disse.

Årsaken er at tilsynet blant annet ser for seg at den kraftige boligprisveksten og den utstrakte bruken av OMFer kan være en trussel mot bankenes soliditet, samt at den kan gi banker incentiver til å heller låne bort penger til bolig på bekostning av bedrifter.

Her kan du lese hele forslaget til Finanstilsynet

- Generelt er det veldig bra at bankene gjennom OMFer har fått et nytt innlånsbein å stå på. Men myndighetene er åpenbart bekymret for den utstrakte bruken av disse. Finanstilsynet kommer her med et sett av tiltak som samlet er harde, men ikke for harde, og rettet mot at boligmarkedet skal temmes, sier Pål Ringholm, analysesjef for kreditt hos Swedbank First Securities, til Nettavisen NA24.

Problematisk
Ringholm sier at OMFene medfører to problemstillinger.

- Det ene er at de putter sine sikreste eiendeler i et annet selskap, slik at du får en forverring av balansen i morbanken. Ved et stort finanssjokk kan det i verste fall føre til at restbalansen ikke er sterk nok til å holde unna.

- Den andre viktige delen av problemstillingen er knyttet til banker og boliglån. Det er lav risiko knyttet til boliglån og dette kan oppfordre bankene til å heller låne ut penger til bolig kontra bedrifter. I tillegg tar ikke den enkelte bank hensyn til systemrisikoen i sine egne modeller.

Et av tiltakene som tilsynet foreslår er at det skal settes begrensninger på hvor mye OMFer hver bank kan utstede. En konsekvens av forslaget kan bli at boliglånene blir enda dyrere for folk flest.

- Dersom det kommer begrensninger på hvor mye OMFer bankene kan utstede vil dette gjøre bankenes innlån litt dyrere. Da må de i stedet hente mer gjennom seniorlån som alt annet likt vil være med på å drive opp renten, sier Ringholm.

Han tror imidlertid ikke at dersom bankene må vri en andel av innlånene sine fra OMFer til tradisjonelle løsninger som seniorlån vil medføre komplikasjoner.

- Markedet for seniorlån er robust, så markedsmessig vil ikke en slik endring være noe problem, sier Ringholm.

Kristins gullkort
I starten var etterspørselen etter disse nokså magert, men da finanskrisen slo inn med full styrke, noe som førte til at obligasjonsmarkedene og pengemarkedene brøt sammen, skjedde det en markant endring.

Daværende finansminister Kristin Halvorsen flesket i oktober 2008 til med en krisepakke for bankene verdt 350 milliarder kroner.

Denne gikk ut på at bankene kunne bytte OMFer mot statsobligasjoner, som bankene igjen kan ta med seg til Norges Bank og pantsette til lån. Dette grepet ble av media døpt til «Kristins Gullkort», og ved utgangen av 2009 hadde det blitt vekslet inn vel 230 milliarder kroner.

Som en følge av dette ble markedet tilført nødvendig likviditet. Nå er OMFer blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere