RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Voksende opsjonsskandale

Nå blir selveste Apple-guru Steve Jobs trukket inn i en voksende opsjonsskandale. Opsjonshaterne må juble, skriver NA24s kommentator.

NA24-KOMMENTAR: Før helgen meldte Apple Computer at selskapet har oppdaget uregelmessigheter knyttet til tildeling av opsjoner i perioden 1997 til 2001. Nå er børsmyndighetene informert, og eksterne granskerer skal se på saken.

Apple er dermed det siste av en rekke amerikanske selskaper som er kommet i søkelyset for tvilsom tildeling av opsjoner til ledelsen.

Det spesielle med Apples sak er at en av tildelingene gjelder Steve Jobs, det nærmeste man for tiden kommer en superstjerne innen IT og amerikansk næringsliv generelt.

Tilbakedatert?
Her er hva denne og andre saker dreier seg om:

I mange selskaper, ikke minst i USA, har det vært vanlig å bruke opsjoner som en del av belønningen av sjefer, men også av ansatte lavere nede i systemet. En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe et verdipapir, i dette tilfellet en aksje i det aktuelle selskapet.

Det normale i USA har vært at ansatteopsjoner har vært tildelt gratis og at man har fått rett til å kjøpe aksjer til en kurs som tilsvarer markedskursen på tildelingstidspunktet.

Hvis aksjekursen stiger, gir dette gevinst. Hvis den faller eller ligger flatt, blir opsjonene etter en viss tid verdiløse.

Tyder på juks
Men alt tyder på at det har vært jukset med sjefsopsjoner i mange selskaper i USA. Jukset har vært foretatt ved at man har tilbakedatert tidspunktet for tildeling – og dermed kursfastsettelse. Hvis for eksempel aksjekursen har falt kraftig, for så å svinge opp igjen, har man datert opsjonene til en dag rett rundt bunnen. Dermed har sjefene fått rett til å kjøpe aksjer til en lavere kurs, og på den måten økt sine fortjenestemuligheter.

Erik Lie, en norsk professor ved University of Iowa i USA, var sentral i å avdekke det som foregikk. Han påviste at opsjonene ofte var tildelt på så gunstige tidspunkter at det statistisk sett er vanskelig å finne noen annen forklaring enn tilbakedatering. Her kan du lese mer om Lies arbeid.

I hovedsak ser jukset ut til å ha foregått før en innstramming av lovverket i USA i 2002, den såkalte Sarbanes-Oxley-loven. Den ga nemlig mye kortere frister for å melde om opsjonstildelinger. Dermed ble det vanskelig å tilbakedatere dem.

Amerikanske myndigheter ser ut til å mene at praksisen kan rammes av flere lover. Det kan være brudd på regnskapslovgivning, skattelovgivningen både for selskaper og opsjonsmottagere, og det kan dreie seg om dokumentfalsk, for eksempel.

Ammunisjon til motstandere
Dette vil tiden vise, men uansett er dette stygge tillitsbrudd. Og det vil uten tvil gi ny ammunisjon til dem som nå vil ha vekk opsjoner i norske storselskaper.

Det er imidlertid verdt å tenke over hvorfor opsjoner er blitt en vanlig del av avlønningen, både av ansatte i oppstartsbedrifter og ledelsen i storselskaper.

Kritikerne vil nok bare avfeie dette som enda et sleipt triks fra Gutteklubben Grei for å berike hverandre. Men dette blir en for enkel forklaring, for Gutteklubben Grei sitter ikke på samme siden av bordet når det gjelder opsjoner. Opsjonene ble egentlig tatt i bruk fordi Gutteklubben Aksjonærer gikk lei av at Gutteklubben Toppledelse prioriterte bedriftens størrelse samt egen makt og prestisje fremfor lønnsomhet og avkastning. Aksjonærene ville at lederne i større grad skulle tenke som eiere når de gjorde sine veivalg.

Opsjoner sikrer dette, til en viss grad. Samtidig har den utbredt bruken avdekket problemer. Det man nå ser i USA er juks og kan trolig fjernes med lovverk og straff.

Men det er også iboende problemer med opsjoner, for mottageren har bare oppside og ingen nedside, i alle fall så lenge opsjonene ikke kommer i stedet for lønn. Går aksjekursen til himmels er det strålende, går den ned, så – vel, vel – det går alltids et nytt opsjonstog. Dette kan friste ledelsen til å ta overdreven risiko, spesielt hvis det er relativt kort tid fra opsjonene tildeles til de kan gjøres om til aksjer.

Neppe tilbake til gammel praksis
Trolig vil fremtidens pakker være mer sammensatte og opsjonsbetingelsene mer gjennomtenkte. Kanskje blir det delvis opsjoner, delvis bonuslønn basert på oppnådde mål og delvis slik at lederne får lån til å kjøpe egne aksjer – og dermed en nedside.

Likevel er det vanskelig å se for seg at vi skal tilbake til slik det var for ti-femten år siden, da toppsjefene de største og viktigste selskaper i Norge tjente det samme uansett hvordan aksjekursen utviklet seg, og lang mindre enn det en middels flink advokat eller konsulent tjener i dag. I alle fall vil ikke det skje i selskaper hvor ikke staten kan trumfe gjennom sin vilje som hovedeier.

For de private aksjonærene er nok mindre opptatt enn norske politikere av at ledelsen får for høy lønn. De fleste aksjonærene har ingenting imot at toppledelsen blir rik, så lenge aksjonærene også blir det.

De ser at riktig konstruerte opsjons- og incentivordninger bidrar til at ledelsen og eierene er i samme båt. Og de vil neppe kaste den babyen ut med det temmelig grumsete badevannet.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Møttes for å gå rundt grøten
Venstrevind løyet
Rett venstre fra Brasil
Klart for lønnsfest
Leker ikke butikk
Skit i distriktene, leve sjarken!
Si nei til dyr sparing
Enklest ikke best i politikken
Full fiasko – kjører videre
Heldigvis ble Union nedlagt
Dobbeltmoral i Dagbladet
Himmeltittere og radiolyttere
Juksemaker pipelort
Monstre i styrerommet
Vil gjenta fiaskopolitikk
Det lukter krakk
Selg denne galskapen!
Regjeringen ofrer forbrukerne
Hjelp, vi flyr!
Tilfeldig etikk

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere