RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

I full krig med departementet

Sist oppdatert:
Datatilsynet er nå i full krig med Justisdepartementet grunnet overvåkingslov.

Datatilsynet og Justisdepartementet står i mange tilfeller på to forskjellige sider i debatter, og nå brygger det opp til en stor krise mellom de to aktørene i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet. Dette er et EU-direktiv som sier at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder.

Etter et åpent møte på Stortinget, der både Justisdepartementet og Datatilsynet var representert, i tillegg til en lang rekke andre eksperter, sendte Justisdepartementet en rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), som er det administrative overhodet til Datatilsynet.

Apenes på møtet som skal ha krenket Justisdepartementets rådgiver.
Apenes på møtet som skal ha krenket Justisdepartementets rådgiver.

Føler seg krenket av Apenes
I dette brevet skrev de at Justisdepartementets representant på møtet, Gry Steen Hvidsten, hadde følt seg sterkt krenket av avslutningstalen Datatilsynets direktør, Georg Apenes holdt på dette møtet.

Dette brevet sto på agendaen i en medarbeidersamtale Georg Apenes skulle ha med FAD ikke lenge etter, men da møtet fant sted var dette punktet fjernet fra agendaen. Apenes fikk ikke noen videre forklaring om hva han skulle ha sagt på møtet som Steen Hvidsten reagerte på, og fikk forklart at Justisdepartementet hadde trukket brevet med beskyldningene tilbake.

I et brev til departementet 14. april ber Georg Apenes om innsyn i dette dokumentet. Svaret fra departementet var ikke beroligende.

Les det første brevet fra Apenes her. (PDF)

Nektes innsyn i egen klagesak
Departementsråd Morten Ruud, som hadde sendt det første brevet til FAD, bekrefter i brevet saksgangen, og forklarer at brevet var et internt notat fra Justisdepartementet og FAD, og at det derfor kunne unntas innsynsrett. Han forklarer også at Apenes, som en omtalt part i brevet, heller ikke kunne kreve innsyn på dette grunnlaget «siden det aldri har vært tale om å innlede en saksbehandling som kunne munne ut i et vedtak».

Gry Steen Hvidsten på det omtalte møtet.
Gry Steen Hvidsten på det omtalte møtet.

Ruud mener at fordi notatet fra Steen Hvidsten var en personlig redegjørelse til departementet, ment for intern bruk, så veide dette tyngre enn hensynene som skulle tale for innsyn.

Videre skriver Ruud at bakgrunnen for at brevet var å informere om at en ansatt i Justisdepartementet følte seg sterkt krenget. «Hensikten med å ta opp saken er etter dette oppnådd, og vi ser ikke noe behov for å gå videre med saken», skriver han i brevet til Apenes.

Les svaret fra Ruud her. (PDF)

- Jeg er forarget
- Jeg kommer ikke noen vei, og jeg konstaterer at man fremsetter konkrete klager på min fremtreden, men når jeg ber om innsyn, så snapper de brevet tilbake og nekter meg innsyn, sier Georg Apenes til Nettavisen.

- Det er en spesiell kultur i Justisdepartementet. Jeg har hatt noe med dem å gjøre i ulike kapasiteter siden 1970. Jeg har sluttet å bli forundret, men jeg er forarget, sier han.

Departementsråd Morten Ruud
Departementsråd Morten Ruud

Fagforening trukket inn
Justisdepartementet har også trukket inn juristenes egen fagforening, Juristforbundet, i saken. Ruud skriver i sitt brev at forbundet har tatt opp saken med ham om vern av medlemmenes personlige integritet under utøvelsen av pålagte arbeidsoppgaver.

Eller sagt på en annen måte: Når departementet sender ut rådgivere, fremfor de ansvarlige i offentlige situasjoner, så må man være meget forsiktig om hvordan man uttaler seg.

Forsøk på sensur
- Dette fremstår som et forsøk fra Justisdepartementets side å sensurere og kontrollere vår kommunikasjon, og det er helt uholdbart, forteller informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet til Nettavisen.

På tross av dette avslutter Ruud med at hans departementet jobber men mange store og viktige saker på personvernfeltet, og at Datatilsynet der er en viktig aktør. Han skriver derfor at «jeg er overbevist om at Datatilsynet og departementet i fremtiden kan ha en god dialog basert på saklig og ryddig kommunikasjon.»

- Ikke stol på Datatilsynet
Det som gjør saken spesielt vanskelig er at Gry Steen Hvidsten, i en pause i det aktuelle møtet i Stortinget, ga Nettavisen klar beskjed om at vi aldri måtte stole på det Datatilsynet fortalte. Denne kommentaren falt før Georg Apenes holdt sitt innlegg.

- Jeg synes at det er rart at folk som mener vi er upålitelige, skal fronte lovrevisjonen med oss. Det synes jeg er helt unaturlig. Jeg regner med at det nå kommer inn nye mennesker, men de får håndtere dette sånn de vil, så inntar vi den holdningen vi føler at passer, forteller Apenes til Nettavisen.

Nettavisen har fått tilgang til tilsvaret Datatilsynet har sendt til Morten Ruuds brev.

Går til frontalangrep
I brevet skriver Apenes at han tar avslaget til etterretning, men at han anser argumentasjonen til departementet som irrelevant.

«Jeg ser det som lite tjenlig å argumentere for de reelle hensyn som taler for å innrømme en embetsmann innsyn i en klagesak Justisdepartementet har innledet – og mener å ha avsluttet,» skriver Apenes til departementet.

«Jeg konstaterer imidlertid følgende:

* Justisdepartementet har hatt en korrespondanse med min administrativt overordnede, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, der det er fremmet påstander om at jeg har utvist en utilbørlig opptreden overfor Justisdepartementets representant på et offentlig debattmøte om datalagringsdirektivet, arrangert i Stortingets lokaler torsdag den 13. mars 2008. I det fremsendte notatet, med tilhørende vedlegg, rettes direkte beskyldninger mot meg, etter hva jeg muntlig har fått opplyst fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Jeg nektes imidlertid å få vite hva jeg anklages for, og hvilke sannhetsvitner departementet fører for de anklager som er rettet mot meg. På denne måten fratas jeg enhver mulighet til å svare på beskyldningene, og å belyse saken fra min side. Dette synes Justisdepartementet å mene representerer god forvaltningsskikk og personalpolitikk.

* Håndteringen av denne saken kan etterlate inntrykk av at Justisdepartementet ikke er fortrolig med Datatilsynets uavhengige rolle og forutsatte selvstendige stemme på saksområder hvor departementet har andre oppfatninger enn Datatilsynet. Fremgangsmåten i denne saken synes å ha som formål å påvirke hvordan jeg og Datatilsynet som institusjon for fremtiden fremfører våre synspunkter og anretter vår argumentasjon. Departementet sier selv om dette i brevet: ”Hensikten med å ta opp saken er etter dette oppnådd, og vi ser ikke behov for å gå videre med saken”.»

Dette er uvanlig sterk kost i et brev mellom to offentlige diskusjoner.

Avslutter uten forsoning
Apenes avslutter brevet på følgende måte:

«Justisdepartementet avslutter sitt brev med et ønske om at Datatilsynet og departementet i fremtiden kan ha en god dialog basert på en saklig og ryddig kommunikasjon. Dessverre må jeg konstatere at departementet i denne saken har vist liten vilje selv å etterleve sitt uttrykte forsett. Håndteringen av min innsynsbegjæring inviterer rimeligvis ikke til tillit fra min side.

Det er også en utfordring for en god dialog at en av de ansvarlige for departementets arbeid med den lenge etterlyste revisjonen av personopplysningsloven overfor medier har uttalt at man ikke bør stole på hva Datatilsynet sier, jf. Nettavisen 14.03.2008. Det ville derfor være bedre egnet til å fremme forutsetninger for gjensidig tillit om Justisdepartementet vis-à-vis Datatilsynet lot seg representere av en medarbeider som har institusjonell tillit, selv om det vil kunne oppstå uenighet og nyanseforskjeller underveis?»

Les brevet i sin helhet her (PDF).

Savner realkompetanse
Overfor Nettavisen er Apenes klar på hva han mener om praksisen i Justisdepartementet:

- De har utlyst stilling til lovavdelingen i Justisdepartementet. De skulle ha doktorgrad og høye karakterer, men det finnes absolutt ingen krav om realkompetanse, sier Apenes.

Han mener det er åpenbart at det finnes svært faglig dyktige personer i departementet som ikke helt vet hvordan virkeligheten ser ut.

Departementsråd Morten Ruud ønsker ikke å kommentere saken overfor Nettavisen utover det som står i brevet til Datatilsynet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere