RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvor bredt bredbånd trenger du?

Foto: Bildemontasje (Shutterstock/Nettavisen)
Trenger du virkelig drømmehastighetene du får i Drammen?

Bredbånd har blitt nærmest en selvfølge, men det er ikke nødvendigvis så enkelt å vite hvor bredt bredbånd du egentlig trenger å betale for.

Rett før helga gikk EB i Drammen ut og annonserte et prøveprosjekt med hastigheter på utrolige én gigabit. Nøyaktig hva man skal med slike enorme hastigheter i dagens marked, hvis det ikke skal brukes til IP-TV er noe uklart. Det finnes i dag ingen vanlige datamaskiner som klarer å lagre de teoretiske 125 MB/sekund en slik linje kan tilby. Vanlige harddisker har typisk en skrivehastighet på 30-50 MB/sekund.

Og om du hadde kunne lagre det så rask, er det få, om noen, tjenester som er raske nok til at du kunne utnyttet en slik linje.

Det er moro at det skjer noe, men for alle oss andre er det litt andre hastigheter vi snakker om.

Hastighetene på bredbånd i Norge har økt kraftig etter at ADSL gjorde bredbånd til noe nærmest alle kunne få. Når ADSL først ble rullet ut, var drøyt 700 Kbps-hastigheten ansett som «folkelinjen». I dag kaller Telenor sin linje på 1500 Kbps for «Mini» som er det laveste de kan tilby – altså mer enn dobbelt så raskt. For en hundrelapp ekstra i måneden får du 16.000 Kbps.

Men hva betyr egentlig disse tallene, og hvor mye har du egentlig behov for?

Hvor mye trenger du?

Hvis vi ser helt bort ifra mobilbredbånd og gamle telefonbaserte løsninger, så er det i dag nærmest en utfordring å få en linje som er dårligere enn én megabit.

Les lenger ned i saken hvis du trenger en innføring i hva bit, megabit og andre tekniske begrep egentlig betyr.

Og når sant skal sies: Dette er godt nok til det aller meste av daglig nettbruk, inkludert å se video på YouTube og videovinduer på norske nettaviser. Det å laste forsiden av en nettavis vil gå i løpet av noen få sekunder.

Ser vi på ADSL-løsninger er det få leverandører som tilbyr noe som er dårligere enn 1500 kilobit, og det betyr at du også kan utnytte den maksimale kvaliteten på for eksempel web-tv-løsningene til TV 2. Når sant skal sies så er alt som er raskere mer luksus enn en nødvendighet.

De høyere hastighetene er først og fremst nyttig for to ting: Nettsidene du surfer på kan dukke opp en anelse fortere, men det viktigste er at det å laste ned store filer går betydelig raskere.

Mens du på må vente 80 sekunder på at en fil på 10 megabyte skal lastes ned med en linje på 1000 kilobit, så vil det bare ta 12 sekunder hvis du har en maksimalt utnyttet ADSL-linje (6,5 megabit). Med en ISDN-linje vil tilsvarende mengde ta over 20 minutter.

Enda verre blir det hvis du skal laste ned video eller fulle cd-er, der datamengdene virkelig begynner å bli store. Å laste ned en full CD tar over halvannen time hvis du har en linje på én megabit, mens det med en maksimalt utnyttet ADSL-linje kun tar 14 minutter. Er du så heldig å ha kabel eller fiber på 10 megabit så tar det under ni minutter å laste ned en hel CD.

Det meste er godt nok
Spørsmålet om hvor rask linje du trenger er først og fremst et spørsmål om hvor mye du bruker nettet til å laste ned film, musikk og programvare, og vi tenker ikke da bare på ulovlig fildeling. Det finnes i dag en lang rekke tjenester som virkelig har godt av å høy båndbredde. Bruker du mange tunge tjenester, eller rett og slett er veldig utålmodig når du surfer på nettet, da er høy båndbredde noe du bør vurdere å investere i.

Tilhører du derimot den store majoriteten som stort sett bruker nettet til å surfe, laste ned litt musikk, se noen videoklipp og lignende da er de fleste bredbåndstilbudene på markedet i dag godt nok. Med bredbånd tenker vi da løsninger først og fremst fra en megabit og oppover, selv om definisjonen i Norge rent formelt er alt som er raskere enn ISDN.

Husk for øvrig på at det ofte er stor forskjell mellom hastigheten du blir tilbudt i nedlastingshastighet og opplastingshastighet, altså hvor fort det går å sende ut filer og dokumenter. Det kan ofte være en fordel å ofre litt nedlastingshastighet for å få mulighet til å sende dokumenter litt raskere. Dette er særlig viktig hvis du for eksempel skal laste opp bilder til fremkalling.

Dette betyr tallene

Hastighetene som bredbåndsoperatørene opererer med indikerer i utgangspunktet hvor raskt du kan laste ned data fra internett. Måleenheten som benyttes er «kilobit».

Som de fleste vet benytter datamaskiner seg av totallssystemet, der man kun forholder seg til tallene 0 og 1. Årsaken er at datamaskiner kun forstår«ikke-strøm» og «strøm», eller «ikke-magnetisk» og «magnetisk» på for eksempel en harddisk.

Én bit er én 0 eller 1. Én enkelt bokstav i et tekstdokument blir lagret bestående åtte bit (én byte). En kilobit i båndbreddesammenheng er tusen 0-er og 1-ere.

En gammel analog telefonlinje har for eksempel en hastighet på opp til 56 kilobit, noe som betyr at det kan overføres 56.000 0-ere og 1-ere per sekund.

ADSL har en praktisk (ikke teoretisk) maksimalhastighet på rundt 6500 kilobit, noe som betyr at en ADSL-linje kan overføre 6.500.000 bit per sekund, eller 6,5 megabit som vi gjerne sier.

Som så mye annet her i verden er høyere tall bedre og raskere.

I tabellen under har vi sammenlignet en del normale hastigheter på bredbånd og mobiltilkoblinger, og satt i parentes hvor denne hastigheten ofte blir benyttet. I de neste kolonnene følger det hvor mange kilobyte per sekund det tilsvarer, og hvor mange megabyte du i teorien kan laste ned på én time med en slik linje. Vi har også lagt på hvor lang tid det vil ta å laste ned 1, 10 og 700 megabyte, samt 4,7 gigabyte som er maksimal størrelse på en DVD-plate.

Vær klar over følgende
Vær klar over at selv om bredbåndsleverandørene skryter av høye nedlastingshastigheter, så betyr det ikke nødvendigvis at du vil få så høy hastighet i praksis. Den vanligste årsaken til at du ikke får utnyttet full hastighet, er at serveren du laster ned filer fra ikke klarer å gi deg like høy hastighet som det du har betalt for fra din leverandør. Laster du ned fra en liten, overbelastet server i USA er sjansen stor for at den ikke klarer å gi deg mer enn en tidel av den hastigheten du betaler for.

I tillegg må en huske på at hastighetene som bredbåndsleverandørene reklamerer med er tall som kun indikerer at du kan få opp til så høy hastighet under optimale forhold. Leser du avtalen nøye så vil du se at bredbånd er en såkalt «best effort»-tjeneste, altså at de gjør så godt de kan for at du skal få den hastigheten, men at det ikke er garantert.

Bredbåndsaktørene selger mye mer båndbredde til sine kunder enn det de egentlig kan levere. Det er normalt å selge 10-20 ganger så mye kapasitet enn det man egentlig kan tilby ut på nettet. Det betyr at om alle kundene forsøkte å gå på nett samtidig for å laste ned maksimalt, så vil de bare få en brøkdel av den hastigheten de har betalt for. Heldigvis skjer aldri dette, så stort sett får du den hastigheten du er lovet.

Prinsippet er for øvrig ikke vesentlig annerledes enn med mobiltelefoner. Hvis alle forsøker å ringe og sende meldinger samtidig, slik som ofte skjer på nyttårsaften, så blir nettet overbelastet og det er nærmest umulig å komme gjennom.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere