RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Roger Svalsrød (SCANPIX)

Derfor er Sverige bedre enn oss

Sist oppdatert:
27 prosent større sannsynlighet for å dø på norske veier enn svenske.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Svenskene har hatt en pen nedgang i antall dødsulykker på veiene, med 471 drepte i 2007 og 412 drepte i 2008.

I en pressemelding fra Vägverket kan man lese at svenskene selv mener at de er på topp når det gjelder trafikksikkerhet. Samtidig trekker de fram Norge som et dårlig eksempel:

«Preliminära uppgifter visar att det skett en liknande minskning av trafikdödade i många andra länder, dock inte i Danmark och Norge. Sverige behåller en tätposition i säker trafik.»

- Det svenske Vägverket trekker fram Norge som et dårlig eksempel i hele Europa. Det er oppsiktsvekkende at Norge blir trukket fram på denne måten, og at vi ikke har fått til det svenskene har fått til. Nemlig effektive tiltak som har ført til kraftig reduserte dødstall på veiene, påpeker adm. kontakt i Nei til Frontkollisjoner Per-Kaare Holdal overfor Nettavisen.

LES OGSÅ: - Derfor er norske veier så dårlige

I fjor ble hele 256 mennesker drept på norske veier, og i 2007 ble 230 mennesker drept i trafikken. Norge opplever altså tragisk økning i antall trafikkdrepte.

Nettavisen kontaktet det svenske Vägverket for å høre hva som gjør at svenskene får det til, i motsetning til Norge.

- Et av de største tiltakene vi har gjort, er å møtesikre veiene våre, sier pressesekretær i Vägverket Thomas Andersson til Nettavisen.

Han påpeker at de bygger 30 mil vei med midtdelere hvert år, og det skal de fortsette med.

- I tillegg har vi satt opp rundt 1000 nye fotobokser i fjor, og dette reduserer gjennomsnittshastighetene. Vi har også justert fartsgrensene både opp og ned for å tilpasse farten til veiene, sier Andersson.

Han legger til at midtdelere har fungert veldig bra.

- Møteulykker har ofte en tragisk utgang, og vi har fått redusert antall drepte når det gjelder de alvorligste ulykkene ved å bygge midtrekkverk. Dette sparer vi inn igjen økonomisk i form av sykehus- og trygdeutgifter, påpeker Andersson.

Generaldirektør i Vägverket Ingemar Skogö tror at forskjellen mellom Norge og Sverige på ses i et tidsperspektiv.

- Norge har vært dyktige på trafikksikkerhet, men i Sverige har vi i løpet av de siste årene satset mye på midtrekkverk. Vi har møtesikret 40 prosent av alle veiene våre, og vi skal bare fortsette å bygge midtdelere – for dette har vist seg å fungere effekt mot tragiske dødsulykker, sier Skogö.

Han påpeker også at den diskusjonen som nå pågår i Norge omkring midtrekkverk, gikk i Sverige for 10 år siden.

- For 10 år siden var det mye kritikk fra allmennheten mot midtdelere. Folk var bekymret for at det skulle bli for trangt på veiene, at det skulle skape problemer for ambulansetransport, brannbiler og motorstopp, og at de skulle være til hinder for MC-førere. Men det viser at disse bekymringene var tatt ut av løse luften, for vi har ikke hatt noen problemer med dette, sier Skogö.

Han forteller at nå har oppfatningene omkring midtdelere snudd tvert om.

- Nå vil folk ha dem, de ser at de fungerer. I tillegg sparer man mye inn igjen på kostnadene ved å bygge de kontra sykehus- og trygdeutgifter, påpeker Skogö.

Holdal i Nei til Frontkollisjoner påpeker at det den faglige debatten ikke er i tvil om at midtrekkverk fungerer.

- Vegvesenet har løsninger på dette, men det er politikerne som fremdeles har debatten på dette og ikke følger Vegvesenets råd. Det virker som om politikerne bruker disse argumentene mot bygging av midtrekkverk, sier Holdal.

LE OGSÅ: - Fagre ord redder ikke liv

- Vi opptrer som molboer
Stortingsrepresentant (Frp) og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Sortevik stilte onsdag 4. februar spørsmål til Navarsete om trafikksikkerhet i Norge kontra Sverige.

- Jeg påpekte da den positive nedgangen i antall alvorlige trafikkulykker i Sverige, og stilte Navarsete spørsmål om hun ønsket å innhente erfaring fra Sverige og lære av Sverige. Men jeg oppfattet hennes svar som avvisende og ikke interessert i en sammenligning mellom Norge og Sverige, sier Sortevik til Nettavisen.

Se Sorteviks spørsmål og Navarsetes svar lenger ned i teksten.

Han oppfattet at Navarsete mente at det ikke egentlig var så mye å hente fra Sverige, og at tallene der egentlig ikke er så rosenrødt.

- Jeg regner med at det er ubehagelig for regjeringen og Navarsete å bli sammenlignet med Sverige, for de er jo bedre enn oss på veistandard, kvalitet på veinettet og trafikksikring, sier Sortevik.

Han legger til at det er nødvendig med raske konkrete tiltak på kort sikt.

- Folk dør, og noe må gjøres aktivt nå. Man trenger mer politi på veiene, og derfor går utfordringen også til Storberget om å øke politibudsjettene. Samtidig må det bli lettere å ta fra råkjørerne lappen. Dette er Navarsete positiv til, sier Sortevik.

I tillegg påpeker han at Sverige ikke har bilavgifter, noe som fører til at folk får bedre råd til nyere og sikre biler. Sikrere biler blir også trukket fram som en av årsakene til reduserte dødstall av Vägverket.

- Vi må få en helt annen avgiftsstruktur, vi opptrer jo som molboer når det kommer til dette. Vår avgiftspolitikk er trafikksikkerhetstridig, sier han.

Han mener at bilavgiftene må endres, slik at det blir lettere for folk å kjøpe nye og sikrere biler. Dette gjelder spesielt vektavgiften - som fører til at biler med tungt sikkerhetsutstyr blir dyrere.

- En svært sikker bil, blir jo svært dyr. Dette er jo helt feil. Dessuten betyr en nyere bil også et slag for miljøet, med reduserte utslipp, sier Sortevik.

Norske politikere bruker fattigmannsløsninger
Professor Per A. Løken i Sikkertrafikk.no har tidligere påpekt overfor Nettavien at i Norge velger politikerne gjerne å ta bruk midtfelt med riller.

- Dette er en fattigmannsløsning, og et forsøk på å spare kostnader, påpekte Løken.

Knut Boge, førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus, har også påpekt tidligere overfor Nettavisen at politikerne bevisst har valgt å ikke bevilge nok penger til utbedring av veinettet.

- Mangel på midtrekkverk er et resultat av politiske prioriteringer. Hadde det vært interessant for politikerne, hadde pengene kommet på bordet. Politikerne plasserer i stedet hver krone der de får kjøpt flest stemmer, fortalte han.

Les mer: - Denne familien kunne ha vært i live

Holdal i Nei til Frontkollisjoner synes det er merkelig at man ikke kan få til den samme satsingen her til lands som i Sverige.

Han vektlegger at rundt 17 prosent av alle trafikkulykker er møteulykker, hvor 60 prosent av de forulykkede dør.

Advokat Gunnar Grøtte har også tidligere uttalt til Nettavisen at etter at den ulykkesbelastede riksvei 134 Drammen-Hokksund ble bygget ut og midtrekkverk satt opp, forsvant ulykkene totalt.

- Det viser at midtrekkverk fungerer 100 prosent mot tragiske ulykker, fortalte Grøtte.

Holdal påpeker at Statens vegvesen har uttalt at det finnes et behov for 530 km midtrekkverk.

- Vi håper at dette vil samsvare med bevilgningene som fremlegges i Nasjonal Transportplan i januar neste år, sier Holdal.

Sverige har nå rundt 4000 kilometer med midtrekkverk, og Vägverket skal møtesikre alle hovedveiene innen 2015.

Norge har kun 106 kilometer med midtrekkverk totalt.

LES OGSÅ: Norge: 196 km. Sverige: 3830 km

Store kostnader
Ved hjelp av tall fra TØI har Nei til Frontkollisjoner beregnet at det kostet samfunnet 6,3 milliarder kroner for antall drepte og skadde i frontkollisjoner for 2007 i perioden fram til 31. oktober.

Disse tallene skyldes en nærmest fullstendig manglende sikkerhet mot frontkollisjoner på 2- og 3-feltsveier oppgir Nei til Frontkollisjoner.

Utgiftene for møtesikring av veiene kan forsvares med hva det koster samfunnet per tapte liv i frontkollisjoner, mener foreningen.

- Det koster alt fra 1000-15.000 kroner meteren å bygge midtrekkverk, avhengig av om man må utvide veien eller ikke, påpeker Holdal i Nei til Frontkollisjoner.

I Sverige bygger man gjerne midtdelere samtidig som man bygger ny vei.

- På 13 meter bred vei, så koster midtrekkverk alt fra 2000-5000 kroner meteren. På 9 meter bred vei, koster det rundt 5000 kroner meteren på grunn av omkjøringsfelt, sier Andersson i Vägverket til Nettavisen.

Puslete satsning
Trafikkskadete koster samfunnet rundt 28 milliarder årlig uttalte stortingsrepresentant (Frp) og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Bård Hoksrud overfor Nettavisen.

- Det er da rart at Sverige med 1000 milliarder i gjeld kan bygge infrastruktur, mens Norge ikke kan - vi som har 2000 milliarder på bok, poengterte Hoksrud.

LES MER: - Norge verre enn Albania

Holdal i Nei til Frontkollisjoner påpeker at i fjor ble det bevilget kun 10 kilometer midtrekkverk, og i forslaget til det nye statsbudsjettet er det foreslått 15 kilometer midtrekkverk for i år.

- Dette er altfor dårlig. Vi hadde håpet på minst 100 km med midtrekkverk, sier Holdal.

Han legger til at i Sverige har de fått en like stor nedgang i antall drepte i trafikken som Norge har fått en økning i antall drepte.

- Det tyder på at det svenskene gjør fungerer, sier Holdal.

Sverige bygget hele 300 kilometer møtefrie veier i året som gikk, og dette vil de fortsette med i årene fremover.

- I vårt møte med Stoltenberg og Navarsete presenterte vi eksempler på Sveriges konkrete tiltak. Vi syntes da at Stoltenberg virket overrasket over den positive utviklingen Sverige har hatt. Men vi håper at de svenske eksemplene nå blir hørt, forteller Holdal.

LES MER: Her møter Jens trafikkdøden

Han legger til at det ser ut som at politikerne nå lar en historisk sjanse la gå fra seg.

- Vi hadde jo nå en mulighet til å virkelig gjøre et krafttak i forbindelse med krisepakken. Men den ble altfor puslete, og vil ikke hjelpe med å redusere antall tragedier i det lange løp, påpeker Holdal.

Nå planlegger Sverige å møtesikre 85 prosent av alle hovedveier innen 2015.

Holdal mener det er ansvarsfraskrivelse å ikke ta politiske grep, og Nei til Frontkollisjoner stiller seg spørrende til hvorfor politikerne her til lands ikke kan gjøre de samme grepene som i Sverige.

Referat fra Stortingets spørretime onsdag 4.2.2009:

Se Stortingets Nettsider.

Arne Sortevik (Frp) [11:16:25]: Jeg takker igjen for svaret. Det er gledelig å høre at vi har et samstemt syn når det gjelder de to konkrete tingene.

Oppfølgingen min går på sammenligningen med Sverige i selve hovedspørsmålet. Det er velkjent at Sverige har et bedre motorveinett og et bedre veinett helt generelt. De har nok flere veier med midtdeler. Det er mulig at de også har et mer betryggende veivedlikehold. Men helt generelt er situasjonen slik at utviklingen når det gjelder antall dødsulykker i trafikken, går stikk motsatt vei i Sverige enn den gjør i Norge. Antallet øker i Norge. Det går altså videre ned i Sverige, og er blant de laveste i svært mange land det er naturlig å sammenligne seg med.

Hva vil statsråden gjør for å innhente erfaring fra Sverige, for å lære av Sverige, på områder som ikke direkte har med selve veisystemet og veinettet å gjøre, men som gjelder både førerkortopplæring, kontroll med førerkort og holdningsarbeid?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:17:32]: Å samanlikne oss med Sverige er sjølvsagt relevant, for me er to land med rimeleg lik geografi, sjølv om Sverige nok har større område med flatt landskap enn me har i vårt land, og slik sett har dei det noko enklare.

Når me ser på statistikken frå Sverige, ser me at talet på ulukkar har auka totalt sett, mens talet på dei alvorlegaste ulukkene, som dødsulukker og ulukker med hardt skadde, har gått ned. I Noreg er det motsett. I Noreg har talet på ulukker totalt sette vorte redusert, mens konsekvensane av ulukkene har auka. Det er ingen tvil om at det har samanheng med det som kom fram i det innleiande hovudspørsmålet, om aldersgrupper og fart.

I Noreg har farten dessverre auka betydeleg, og me må gjere noko med det. Eg har eit godt samarbeid med Sverige. Deira tal på dødsulukker auka òg frå 2006 til 2007, med 26 personar, men dei har altså dei siste åra hatt ei god utvikling. Dei har lært av oss når det gjeld føraropplæring, men me skal òg lære av dei når det gjeld kva dei no gjer. Så me har ein god dialog, òg med Torstenson, som er min kollega i Sverige når det gjeld dette.

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Her kommer de nye fotoboksene

- Halvert bilsalg i januar

- Vil doble boten din

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere