RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi må kunne være utro

Foto: Hansen, Alf Ove (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Venstres nestleder mener at det må være mulig å ha skikkelige sidesprang her i landet.

De siste dagene har Nettavisen satt fokus på norske partiers treghet og delvis uvilje til å ta tak i spørsmål som går på overvåking og personvern.

Venstre har den senere tiden vært det eneste partiet på Stortinget som har hatt trykk på denne typen problemstillinger, og Trine Skei Grande er ikke overrasket over Nettavisens artikler.

Skuffet over kollegaer
– Det er generelt et veldig lavt engasjement fra norske partier på hele feltet personvern, jeg er spesielt skuffet over SV som tidligere har spilt på lag med oss. Nå er det eneste saken deres personvernkommisjonen, sier Grande.

Hun er heller ikke det minste overrasket over at Arbeiderpartiet nå er det eneste partiet som ikke har besvart Nettavisens spørsmål.

– Ap har jo aldri noen gang brydd seg om personvern, så det forundrer meg ikke, sier Skei Grande

Forstår seg ikke på Sp
– Det som forundrer meg er at vi har en minister som er så fanatisk imot EU, som er så på hælene i forhold til et EU-direktiv. Det virker ikke som om de har forstått hva dette går ut på før de siste par-tre ukene, mener Grande.

Trine Skei Grande mener at Senterpartiet, med Liv Signe Navarsete i spissen er på hælene i spørsmålet om EU-direktivet om overvåkning.
Trine Skei Grande mener at Senterpartiet, med Liv Signe Navarsete i spissen er på hælene i spørsmålet om EU-direktivet om overvåkning.

Senterpartiet er det siste av partiene på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet, som har besvart Nettavisens spørsmål. Der uttrykker de klart at de ønsker å benytte reservasjonsretten mot Datalagringsdirektivet, eller Overvåkingsdirektivet som mange kaller det.

Les svarene fra Senterpartiet og de andre partiene i bunn av artikkelen!

Vil snikinnføre mer overvåking
Grande er overbevist om at taktikken fra Arbeiderpartiet er å legge lokk på denne saken, prøve å ikke få det til å være en sak i valgkampen, håpe på å fortsette i regjering – for så å snikinnføre det etter valget.

– Dette har vært taktikken hele tiden, mener hun.

Tror ikke folk forstår problemet
Nestlederen tror i dag folk flest ikke har oversikt over hvor store personvernsutfordringer vi i dag allerede har.

– Jeg tror ikke folk har sett hvor mye informasjon som er samlet om dem satt i sammenheng. Jeg har drømt om at noen forfattere skal samle dette i en bok og gjøre det lett tilgjengelig. Da jeg leste boken 1984 av George Orwell da jeg var yngre var argumentet mot denne boken at det ikke var mulig å samle så mye informasjon om folk, men nå er vi faktisk der, mener hun.

1984 er en ikonisk fremtidsvisjon som Orwell skrev i 1948 om hvordan han trodde overvåkingssamfunnet ville være i 1984, der en har en totalitær stat med et gjennomgående overvåkingsregime som vet hva alle innbyggerne i et land foretar seg til enhver tid.

Privatlivet er historie
Grande mener vi i dag er i ferd med å innføre en aksept for at vi ikke skal ha noe privatliv, selv om dette er en grunnleggende menneskerettighet.

– For mange år siden var det en lang debatt om hvorvidt det var greit for foreldre å lese en dagbok til barn. En kom til slutt fram til at dette ikke var greit. Men se nå på for eksempel undervisningssystemer som Classfronter på skoler, der det ikke finnes noen begrensninger på hva lærere kan få tilgang til, sier hun.

– Vi lærer opp ungdom til at det ikke finnes sperrer for hva andre har tilgang til i ditt privatliv. Bare tenk på når vi som er eldre havner på gamlehjem, og dagens ungdom skal passe på oss. Da kommer ikke vi til å ha mye privatliv igjen i alle fall, forteller hun.

Frykter privat overvåking
Hun mener situasjonen fremover bare kommer til å bli verre, fordi det i tillegg til offentlig overvåking begynner å være så mange forretningsmodeller rundt overvåking av kunder.

– Én ting er offentlig overvåking, der vi har politiet og andre som er opplært i å behandle personopplysninger. Men det er enda verre når alle ansatte i et bompengeselskap kan se når og hvor du passerte – eller ansatte i et forsikringsselskap kan spore en brikke i bilen din som viser hvor du har vært hele tiden.

– Jeg pleier å si at vi må ha et samfunn der det er mulig å være utro uten å bli oppdaget. Lederen av Teknologirådet sa nylig at det nå begynner å bli umulig, forteller hun.

Les også: Slik overvåkes du - hele tiden

– Vil se oss tilbake i skam
Venstres nestleder mener at vi om noen år vil se oss tilbake i skam for hvordan situasjonen er nå.

– Historien er ofte slik at vi ser oss tilbake og lurer på hvordan vi kunne finne oss i ting den gangen. Jeg tror vi kommer til å se oss tilbake om noen år og lure på hvorfor vi fant oss i den overvåkingen og trakasseringen som vi i dag må leve med, slår hun fast.

Under kan du finne svarene til 6 av 7 partier på Stortinget som nå har besvart Nettavisens spørsmål - i tillegg til Rødt som gjerne også ønsket å besvare spørsmålene.

1. Datalagringsdirektivet. Bør Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen?

SV: Ja

Ap: Ikke besvart

Sp: Ja. Innføring av datalagringsdirektivet i Noreg vil føre til at store mengder personlig informasjon om oss alle skal registreres og lagres over relativt lang tid. Det vil sette personvernet og ytringsfridomen under press. Senterpartiet mener datalagringsdirektivet vil kunne få alvorlige følger, og mener derfor at reservasjonsretten bør brukes.

KrF: KrF sier nei til datalagringsdirektivet. Vi mener at EUs datalagringsdirektiv går for langt i overvåkningen av lovlydige borgere.

[Forklaring på hva DLD er og at Datatilsynet er skeptisk til dette.]

KrF ønsker ikke en samfunnsutvikling i retning av stadig sterkere overvåkning av lovlydige borgere. Direktivet vil uansett ikke hindre at kriminelle finner andre måter å kommunisere på. Gevinsten i form av kriminalitetsforebygging står ikke i forhold til direktivets alvorlige brudd på personvernet.

I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå. Det er ennå et spørsmål om EØS-relevansen i direktivet.

V: I Venstres program for kommende stortingsperiode er vi tydelig på at vi vil arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.

H: Høyre er skeptisk til datalagringsdirektivet, blant annet av personvernhensyn, men ønsker ikke å sette EØS-avtalen på spill ved å bruke den såkalte reservasjonsretten mot direktivet.

FrP: Ja, FrP ønsker å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, og har vedtatt dette bl.a. på partiets landsstyremøte den 28 februar 2008.

Rødt: Ja, Norge bør bruke reservarsjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at Datalagringsdirektivet innføres her i landet. Direktivet er en grov overkjøring av både personvernet og rettsstaten, vanlige borgerne blir gjort til mistenkte som får sin daglige kommunikasjon kartlagt i stor skala.

1b. Hvis en er mot Datalagringsdirektivet, hvordan skal en sikre politiets behov for å samle bevis? Datatilsynet krever nå at informasjon slettes etter tre uker.

SV: Det er klart at politiet har behov for å samle bevis. Samtidig kan ikke det bety at hele befolkningen skal overvåkes. Politiet bør gå inn der de har mistanke om at noe kriminelt foregår. Politiet åpner ikke brev til samtlige husstander i Norge, selv om det kan finnes bevis i dem.

Ap: Ikke besvart

Sp: Senterpartiet mener i utgangspunktet at dagens regler skal videreføres, der Politiet har adgang til å få informasjon fra teleselskapene, men Sp er villig til å drøfte ytterligere endringer dersom det er nødvendig for å sikre en god etterforskning i saker der det foreligger en mistanke.

KrF: Politiets behov for nye regler må avveies mot viktige personvernhensyn.

V: Etter Venstres mening er dagens muligheter for bevissikring tilstrekkelig (på nåværende tidspunkt). Utfordringen i tiden som kommer er neppe at politiet ikke har gode nok muligheter til å sikre bevis, men snarere at ”gode hensikter” i økende grad truer grunnleggende liberale borgerrettigheter som personvernet.

H: Ikke besvart

FrP: Politiet skal fortsatt ha rett til å søke etter bevis når de har stor grunn til mistanke mot enkeltpersoner. Dersom FrP måtte veie rettssikkerhet og personvern mot kriminalitetsbekjempelse så vil rettsikkerhet og personvernet stå høyere.

Rødt: Om politiet har konkrete mistanker om alvorlige kriminelle handlinger bør de kunne samle bevis om data- og telefonkommunikasjon etter regler tilsvarende de som gjelder for romavlytting. I moderne rettsstater samler man bare bevis mot mistenkte, ikke befolkningen som sådan.

1c. Hvis en er for Datalagringsdirektivet, hvordan vil man sikre enkeltpersoners personvern. Lekkasjer og sikkerhetsbrudd vet man at forekommer til stadighet.

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke relevant for partiet

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Høyre ønsker at man skal legge seg direktivets minstegrense på lagringstid (6 måneder – i dag lagres mye trafikkdata i flere måneder uansett av faktureringshensyn) og har svært restriktive regler for hvem som kan hente ut opplysninger og i hvilken sammenheng.

FrP: Ikke relevant for partiet

Rødt: Ikke relevant for partiet

1d. Hvem skal betale regningen?

SV: Ikke relevant for partiet

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke relevant for partiet

KrF: Ikke relevant for partiet

V: Ikke relevant for partiet

H: Dette har vi ikke tatt stilling til.

FrP: FrP gir politiet større bevilgninger til kriminalitetsbekjempelse, noe som på lengre sikt gir besparelser for forsikringsselskaper, enkeltpersoner og selskaper. I et samfunnsregnskap gir mer penger til kriminalitetsbekjempelse mer avkastning for samfunnet som helhet.

Rødt: Skal det overvåkes, må regninga betales av politiet. Uansett om direktivet innføres eller ikke.

2. Ikke-kommersiell fildeling. Hva mener dere bør gjøres med problematikken rundt den relativt utbredte fildelingen som foregår?

SV: SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.

Ap: Ikke besvart

Sp: Senterpartiet mener opphavsretten må sikres gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur.

KrF: Veldig langt svar. Svaret er lagt inn på denne siden.

V: Etter Venstres mening må det utvikles modeller for vederlag som gjør det mulig å tillate fri fildeling på ikke-kommersielt grunnlag. Venstre vil derfor åpne for fri fildeling mellom private som ikke tjener penger på dette samtidig som man utvikler modeller som sikrer vederlag for åndsverksskaperen for fildelingen som faktisk foregår. Dette innebærer å kanalisere dagens illegale fildeling inn i legale former. Et slikt system kan alle tjene på – både forbrukere og opphavshavere.

H: Høyre mener ulovlig fildeling skal bekjempes og opphavsmannens eiendomsrett til eget åndsverk og forvaltningen av denne skal beskyttes. Det er mange ulike måter å tilnærme seg denne problemstillingen, men Høyre vil ikke gå inn på en legalisering av fildeling uten opphavsmannens godkjennelse.

FrP: FrP vil håndheve den private eiendomsretten, også til åndsverk. Fremskrittspartiet er derfor tydelig på at deling av musikk, filmer, dataprogrammer og annet åndsverk uten tillatelse fra den opphavsberettigede er ulovlig og er definert som tyveri. FrP er glad for at tilbyderne av disse tjenestene har begynt å ta i bruk nyere salgsmetoder slik at man leverer et tilbud kunden etterspør.

Rødt: Rødt mener at kultur er et allment gode som bør være fritt tilgjengelig for så mange som mulig. Dagens teknologi gjør det mulig å spre kultur til mange med svært lave kostnader. Deling av kultur bør være lovlig, men kunstnere og opphavsrettsinnehavere skal ha betalt for arbeidet!

Det er mange mulige modeller for hvordan man kan gjøre dette, Rødt mener kunstnerne, opphavsrettsinnehaverne og staten må jobbe fram en god modell som sikrer kulturprodusentenes inntektsgrunnlag, et bredt kulturelt mangfold og mest mulig lik tilgang til digitale kulturprodukter. Det er spesielt viktig at personvernet ivaretas, uansett hvilke(n) løsning(er) man vil gå inn for.

2b. Hvordan vil dere legge til rette for at norske aktører kan konkurrere på tilsvarende premisser som utenlandske aktører når det gjelder lovlige distribusjonsplattformer. iTunes betaler i dag ikke merverdiavgift på salg av musikk og film, mens norske aktører er pliktig å gjøre dette.

SV: Ny teknologi åpner for handel over landegrensene som skaper utfordringer også for det norske avgiftssystemet. Hensynet til norske næringsdrivende som konkurrerer med utenlandske selgere av varer som det er vanskelig å avgiftsbelegge, må veies mot hensynet til å sørge for at inntektene som skal gi oss barnehager, skoler og sykehus ikke trues av store unntak i merverdiavgiftssystemet. SV har ikke tatt standpunkt i dette spørsmålet. Se også svar på spørsmål 5

Ap: Ikke besvart

Sp: Senterpartiet har ikke tatt stilling til dette spørsmålet.

KrF: KrF er opptatt av å støtte opp om utviklingen av lovlige, kommersielle distribusjonsplattformer og vil se nærmere på hvordan norske aktører kan få bedre rammevilkår i konkurransen med utenlandske aktører.

V: Vi bør ha en gjennomgang av mva-systemet ift. økende grad av globalisering. Vi må bare være ærlige på at vi ikke har konkrete tanker om hvilke endringer som må gjøres umiddelbart.

H: Det er grunnleggende i Høyres kulturpolitikk at rammevilkårene for distribusjon er i tråd med andre konkurrerende lands vilkår for å sikre like konkurransevilkår i en globalisert økonomi og Høyre vil sørge for en grundig gjennomgang av alle slike forhold som kan bidra til å svekke konkurranseevnen for norsk innholdsproduksjon.

FrP: FrP arbeider med problematikken og vurderer om det skal være momsfritak også for norske aktører, men dette er enda ikke fullstendig avklart.

Rødt: Rødt vil fjerne merverdiavgift på kultursalg. Det er for eksempel ikke moms på bøker eller framføring av musikk, og særlig nå da salget av fysiske objekter utgjør en stadig mindre del av markedet, ser vi ingen grunn til å legge merverdiavgift på kultur. Rødt er generelt mot skatt på forbruk, ettersom det rammer spesielt hardt dem som har dårlig råd.

3. Privat overvåking. Advokatfirmaet Simonsen har i 2,5 år hatt lov til å overvåke norske fildelere med den hensikt å saksøke. Er det greit at overvåking- og bevisinnhentelse foretas av en aktør med interesser på den ene siden i en sak i hensikt å håndheve egne rettigheter, eller bør dette være forbeholdt politiet? Her har Datatilsynet etterlyst en avklaring fra politisk hold.

SV: Vi synes det var riktig av Datatilsynet å ikke forlenge Simonsens konsesjon. Etterforskning av lovbrudd er en oppgave for politiet.

Ap: Ikke besvart

Sp: Senterpartiet mener dette er en oppgave for politiet, og mener Datatilsynet ikke skal forlenge Simonsens konsesjon.

KrF: KrF setter pris på at Datatilsynet har reist denne viktige, prinsipielle problemstillingen og vil ta stilling til spørsmålet om kort tid.

V: Venstre mener at det er en skremmende utvikling når private advokatselskaper i praksis synes å få myndigheter som bare politiet bør ha. Venstre er helt klare på at bare politiet skal ha adgang til å be internettleverandører om å utlevere informasjon om sine kunder, og det bare etter en rettslig kjennelse.

H: Høyre mener det er politiets oppgave å overvåke og etterforske ulovlige handlinger på nettet.

FrP: FrP mener at privat overvåkning bare skal kunne finne sted på egen eiendom. Dersom overvåkning skal finne sted er det politiet som skal utføre handlingen.

Rødt: Det er ikke greit å privatisere rettsvesenets kjerneoppgaver på denne måten. Private selskaper med profittmotiver skal ikke kunne drive etterforskning og overvåkning. Rødt mener det bare er politiet som skal kunne drive etterforskning av privatpersoner.

4. Nettnøytralitet. Er det greit at enkeltaktører skal kunne kjøpe seg til prioritert tilgang for å gi en bedre brukeropplevelse på disse tjenestene – eller bør alle aktører behandles likt på internett?

SV: SV skriver følgende i arbeidsprogrammet for 2009-2013:

Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet.

Ap: Ikke besvart

Sp:Senterpartiet mener at alle aktører bør behandles likt på internett.

KrF: KrF mener at alle aktører i utgangspunktet bør behandles likt på internett.

V: Nei, det er ikke greit. Venstre er svært tydelige på at nettnøytraliteten må bevares. Videre er vi opptatt av at internettleverandørene ikke skal få anledning til å diskriminere data ut fra innhold.

H: Høyre var svært kritisk til Telenors opptreden i den saken, særlig på grunn av hensynet til fri konkurranse. [Ref Telenors forsøk på å koble seg av NIX for en stund tilbake, som mange anså som et poteniselt brudd på nettnøytraliteten]

FrP: FrP setter valgfriheten øverst og mener alle aktører bør behandles likt på internett. Internett er i dag en fri flora av varer, ideer og innovasjon fordi selv små aktører kan levere på like premisser som større.

Rødt: Rødt er for nettnøytralitet. Nødvendig infrastruktur må være lik for alle. Det er ikke slik at folk som har råd til det får bedre veier å kjøre på enn de som er fattige.

5. «200-kroners grensen». Tollgrensen på 200 kroner er ikke justert side 1975. Inflasjonsjustert skulle den vært på rundt 933 kroner. Hva ønsker dere å gjøre med denne grensen?

SV: 200-kronersgrensa gir nordmenn mulighet til å kjøpe varer i utlandet som ikke avgiftbelegges verken i utlandet eller i Norge. Det gjør det svært vanskelig for norske næringsdrivende å konkurrere om salg av varer som kommer inn under denne grensa. Den teknologiske utviklingen har gjort slik handel enklere. En økning av denne grensa vil gjøre dette til et vesentlig større problem for norsk handelsnæring. SV ønsker derfor ikke å øke denne grensa.

Ap: Ikke besvart

Sp: En vesentlig økning av tollgrensa vil kunne utgjøre konkurranseulempe for norske næringsdrivende. Senterpartiet er ikke innstilt på noen vesentlig endring her.

KrF: KrF har foreslått at tollgrensen bør oppjusteres til 400 kroner.

V: For å gjøre internetthandel enklere, vil Venstre forenkle regelverket for verdi- og postordresendinger fra utlandet slik at kostnadene ved gebyrer og fortolling reduseres.

H: Høyre har programfestet at vi vil heve grensen til 1000 kroner.

FrP: Fremskrittspartiet har fremmet forslag i Stortinget om å heve Tollgrensen fra 200 til 1000 kr

Rødt: Rødt mener at tollgrensa må justeres oppover, men vi har ingen mening om hvor høy grensa bør være.

6. Personnummer. Fortsatt benyttes personnummeret i mange tilfeller som et slags passord på mange nettjenester og andre situasjoner, til tross for at personnummer er lett tilgjengelig for de fleste. Forrige uke ga NAV beskjed til Datatilsynet om at de ikke brydde seg om pålegge om å endre sine rutiner rundt det å bytte fastlege.

Ønsker dere å jobbe for en ny type unik indikator som en erstatning for personnummeret, som ikke inneholder noe personlige opplysninger.

SV: SV har ikke tatt stilling til om det bør utarbeides en ny indikator uten personopplysninger. Men det er helt klart vår oppfatning at personnummer kun skal brukes til identifisering, og ikke til autentisering. Personnummeret er ikke et passord.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: Det er noe vi absolutt vil vurdere.

V: Vi er sterkt kritiske til dette, og vil vurdere regelverk knyttet til begrensning av bruk av personnr. på enhver tjeneste på nett. Borgerne må selv velge om de vil bruke personnr. eller andre identitetsmarkører.

H: Høyre er bekymret for at personnummer i økende grad brukes av offentlige etater og ønsker – og har etterlyst i Stortinget – bedre skjerming av personnummeret i offentlige registre, og vi er opptatt av at identifikasjonspapirer med personnummer på (pass og bankkort, for eksempel) skal sendes sikret. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om en ny type unik indikator.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

Rødt: Personnummer er ment for identifisering, ikke for autentisering.

Personnummer er sågar offentlig informasjon. Offentlige etater må ta dette innover seg og skjerpe rutinene sine.

Rødt har ikke tatt stilling til erstatninger for personnummer, mye vil avhenge av hva slags løsninger man kommer fram til. Det viktigste er at personvernet ivaretas, uansett hva slags løsning man velger.

7. Offentlig overvåking. Det opprettes stadig nye registre med meget sensitive personopplysninger – alt fra helseopplysninger, til abortregister, til kredittinformasjon, til opplysninger om hvor du befinner deg til enhver tid (stedsinformasjon gjennom mobilnettet, registrering av reiseopplysninger fra Ruter, AutoPASS osv.), kameraovervåking på offentlig sted.

Hva ønsker dere å gjøre med dagens personvernutfordringer- Skal en ha EUs holdning av at ”det å leve er den største friheten” – eller vil dere i større grad la personvernet trumfe andre gode hensikter som går på tvers av personvernet?

SV: Det er viktig å unngå at ikke summen av alle register som opprettes i gode hensikter blir overvåking. Derfor må man være varsomme når nye registre opprettes, både nøye vurdere behovet og å sikre gode løsninger som ivaretar personvernet. For eksempel kan det handle om å gi den enkelte innbygger innsyn i hvem som har sett på ens personopplysninger. Sånn kan teknologien benyttes til å styrke personvernet heller enn å svekke det. I denne sammenhengen er det viktig å vise til personvernkommisjonen. Personvernkommisjonens utredning er nå på høring, men SV synes mange av forslagene er gode og bør følges opp.

Ap: Ikke besvart

Sp: Ikke besvart

KrF: KrF ønsker i større grad enn EU å legge vekt på hensynet til personvernet, og utelukker ikke at det bør komme en NOU om utfordringer mot personvernet for å få belyst disse viktige problemstillingene i sin fulle bredde.

V: Ytringsfrihet og personvern er en del av fundamentet i et liberalt demokrati. Sjelden har vi hatt flere alvorlige saker der personvernet burde hatt forrang. Likevel må personvernet vike hver gang.

- På samme måte som vi lager langsiktige, ansvarlige avtaler og lover for pensjon og miljø, må vi lage et regelverk som verner om den personlige integritet. Dagens situasjon er fullstendig handlingslammelse: Som i sakene om Datalagringsdirektivet, den svenske overvåkingsloven, eller ved å systematisk svekke personvernet, som i helseregisterloven og overvåking i samferdselssektoren.

H: Høyre er svært bekymret for det økende presset på personvernet. Vi fremmet våren 2008 flere forslag i Stortinget for å styrke personvernet, blant annet strengere regler for publisering av informasjon i offentlige registre, styrking av Datatilsynet og opprettelse av personvernombud ved større institusjoner. Hensynet til personvernet var hovedgrunnen til at vi gikk imot Regjeringens nye helseregisterlov.

Vi må sørge for at viktig informasjon om pasientene er tilgjengelige når det er nødvendig for å gi helsehjelp. Regjeringens forslag går imidlertid for langt i å distribuere svært personlige og sensitive helseopplysninger om pasienter, på en måte som krenker den fortroligheten pasienter har krav på. Legeforeningen kalte forslaget det mest alvorlige inngrepet i taushetsplikten på lang tid, og pasientorganisasjoner advarte mot loven.

FrP: FrP ønsker fortsatt å bruke personnummer, men vi vil alltid gjøre det vi kan for å sikre at disse opplysninger ikke skal lekke ut. Og mener det er viktig at det offentlige går foran som gode eksempler.

Andre delspørsmål: FrP har motsatt holdning: ”Frihet er å leve.” Personvernet står høyere enn kriminalitetsbekjempelse og andre gode hensikter. Det er en menneskerettighet å leve sitt liv i fred og i stor grad av anonymitet om en ønsker dette uten inngripen fra staten og storsamfunnet. Vi mener også at utviklingen hvor forskjellige registre kobles sammen med hverandre er en svært skummelutvikling, og selv om det enkelte tiltaket har gode hensikter isolert sett, kan de ved å kobles sammen brukes på en måte som gjør et kraftig innhugg i den enkeltes personvern og frihet.

Rødt: Å leve uten frihet er ikke mye til liv, og retten til et privatliv er en viktig frihet. Uansett hvor god hensikten med et register er, er det viktig at personvernet blir ivaretatt.

Informasjonsinnsamling av den sorten som for eksempel Ruter ville ha, med registrering av reiseopplysninger for enkeltpersoner, er helt uakseptabelt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere