RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Med absolutt alt fokus på kjøreglede

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Har moderne bilproduksjon tatt livet av sjelen til Alfa? Vi har undersøkt!

Alfa Romeo har en helt spesiell plass i hjertene til de fleste som er glad i bil. Ordet lidenskap er det vanskelig å unngå i beskrivelse av italienernes biler.

Merket har kanskje ikke det aller beste rykte på seg når det gjelder driftssikkerhet, men skal vi tro Jeremy Clarkson er det ikke mulig å være skikkelig bilfrelst uten å ha vært eier av en Alfa.

Nettavisen har derfor tatt med tre av produsentens nåværende modeller for å se om merket har klart å holde på kjøregleden, i en bilverden der biler i stadig større grad bærer preg av å være svært basert på den samme teknologien, bare med forskjellig styling.

Og konklusjonen er ganske klar: Å i sitte bak rattet på en Alfa er litt som å bruke en iPhone: Du vet det er noen mangler, men du klarer ikke helt å bry deg!

Vakker og toppløs
Første bil ut var en Alfa Romeo Spider - en toseteres roadster.

Dette er en oppsiktsvekkende vakker bil, i alle fall når taket er nede - den er mye penere i virkeligheten enn det som kommer frem på bilder.

Vi har faktisk ikke opplevd maken til lange blikk i en bil siden vi rullet rundt i Audi R8 rett etter introduksjonen.

Inni føles det også veldig riktig - på tross av (eller på grunn av?) at Alfa Romeo i stor grad har forkastet alt du kjenner om bilinteriør på dør. De har virkelig skapt sin egen stil. Noe av det mest påfallende er kanskje at en del av instrumentmålerne er plassert langt inni metalldashbordet - på en slik måte at de ikke er synlige for passasjeren.

En føler seg skikkelig dypt og godt støpt inn i setene, og opplevelsen er rett og slett herlig fra det øyeblikket taket faller ned.

Under panseret på bilen vi har testet sitter det en gigantisk turbo, som ved hjelp av en liten egenprodusert 1,75 liters motor klarer å presse ut 200 hestekrefter. Turboforsinkelsen er ganske betydelig, men med 114 hestekrefter per liter sier det seg selv at motoren må jobbe litt for å lade opp turbotrykket.

Denne forsinkelsen påvirker naturligvis kjøreegenskapene en god del - og veigrepet er ikke det beste vi har opplevd i en roadster. Vi føler bilen fremstår litt nervøs når farten blir høy i svinger - og en forstår fort at dette ikke er en racingbil.

Men dette påvirker ikke kjøregleden i nevneverdig grad på vanlig vei. Det er umulig å kjøre rundt i denne bilen, med taket nede, uten å ha et lite smil rundt munnen. Så lenge du ligger på normale landeveier og kjører normalt aktivt så er den en nytelse.

Verden blir ikke like fin når du drar opp taket. Støynivået fremstår som påfallende - noe de de vakre dekkene med i overkant saftige dekkdimensjoner må ta noe av skylden for. Da taket kom opp la vi også merke til noen «gnikke- og knirkelyder» som var en anelse irriterende.

Startprisen på bilen er rundt 80.000 kroner høyere enn på en Audi TT med 2-liters turbomotor, som trolig er den nærmeste konkurrenten. Forskjellen er derimot at Spideren leveres med betydelig mer utstyr som standard, noe som gjør at bilene kommer ut på omtrent det samme prismessig.

Etter å ha kjørt begge disse modellene, er det klart at valget vil være forskjellige om en skal la fornuften eller den rene kjøregleden få bestemme.

En stilfull familiebil
Andre bilen ut er Alfas kanskje mest kjente modell, 159 i stasjonsvognutgave. Bilen har vært med oss noen år, og utseendemessig har den allerede rukket å bli en slags moderne klassiker.

Dette er en halvstor familiebil, og testmodellen var en 2-liters dieselmotor på 170 hestekrefter som er av den nyere sorten.

I utgangspunktet fremstår nok kjøreglede og dieselmotor som en noe spesiell kombinasjon, og ideelt sett skulle vi gjerne testet en bensinutgave av bilen - men bensinmotor på denne modellen må faktisk spesialbestilles her i landet.

Når det er sagt er 170-hesters motoren en morsom sak, forutsatt at du kjører den litt aktivt - selv om turboforsinkelsen fremstår som noe påfallende.

Og når vi igjen kommer til følelsen bak rattet på denne bilen, så er livet godt. Bilen fremstår som usedvanlig presis i styringen og ligger veldig godt på veien.

Den manuelle girkassa har en følelse som du ikke finner i noe annet «vanlig» merke. Den er ekstremt direkte og gir deg lyst til å jobbe aktivt med å finne det optimale giret i enhver sammenheng - og den gir deg nesten følelsen av å sitte i en skikkelig sportsbil.

I likhet med Spider, så sitter en usedvanlig bra i bilen - og interiøret er relativt identisk. Det vil si en stil som får deg til å føle som om du kjører noe som er litt utenfor mainstream. Det er kanskje ikke alt som er optimalt, men det er på ingen måte dårlige designløsninger Alfa har valgt. Det er sært. Og det føles bra.

Bilen vi kjørte var sportsversjonen, som har en listepris på 469.900 kroner, noe som ikke er spesielt avskrekkende i forhold til konkurrerende modeller - spesielt siden modellen leveres med en relativt omfattende utstyrspakke, som blant annet inkluderer ryggesensor, xenon-lys, skinnsenter, AC og cruisekontroll. Den billigste utgaven av Sportwagon, med 120 hester, koster hundre laken mindre.

Aldri har det vært så moro med 135 hester
Siste bil ut var en Mito, som havner i Polo-klassen. Testbilen vi var ute med var en 1,4 liters bensinmotor på 135 hestekrefter.

Førsteinntrykket av denne bilen var at dette var n relativt kjedelig bil. I motsetning til de to andre bilene vi har omtalt, er dette en bil som innvendig ser ut som nesten en hvilken som helst bil - og med unntak av en litt spesiell front er heller ikke designet utvendig noe som får lidenskapen til å renne over.

Men det var helt frem til vi aktiverte modusen for aktiv kjøring.

For mens bilen var behagelig (nærmest lat) og fin å kjøre i bymiljø i normalmodus, våkner bilen skikkelig til live om du aktiverer «dynamic»-modusen. Bilen stivner til, styringen blir mer presis og gassresponsen blir en helt annen.

Fra dette øyeblikket ble kjøringen av Mito en av de mer spennende opplevelsene vi har hatt - i alle fall i sin kategori. Den 1,4 liters motoren er ekstremt samarbeidsvillig (vi snakker tross alt om nesten 100 hestekrefter per liter), og gjør det skikkelig gøy å utfordre bilen på smale landeveier. Vi snakker ikke om futt som i en GTI-bil, men så er det også en helt annen prisklasse.

Men det som tar litt livet av bilen er prisen. For mens 159 fremstår som en premiumbil, så får en ikke den samme følelsen i Mito. Testbilen vi kjørte har en listepris på 279.900 kroner - og da nærmer vi oss nivået på Ford Focus med 1,8 liters motor med 125 hestekrefter - som er en større bil. Og når det gjelder aktiv kjøring er det en bil som ikke havner i noen dårligere kategori. Det finnes også svært spennende Golf-modeller i dette prissegmentet.

Konklusjon
Fra en rent objektivt standpunkt er det litt vanskelig å argumentere for å gå til innkjøp av en Alfa Romeo, sett i forhold til alternativer der ute.

Men som vi startet hele artikkelen med: Det er noe med det å kjøre en Alfa som føles riktig. Det er litt vanskelig å sette fingeren på, men bilene føles veldig riktig som sjåfør, uten at bilene har den typiske tyske ingeniørkunsten liggende under. Fremfor å være best på kvalitet og luksus, så har en rett og slett fokusert på kjøreglede. Så får alle andre bagateller komme i andre rekke.

Det kan være spennende å se hva som skjer med selskapet om ryktene om et oppkjøpsforsøk fra VW viser seg å stemme. Ifølge ryktene skal VW forsøke å heve Alfa opp til et skikkelig premiumsmerke.

Og det er jo ikke som om tyskerne ikke har klart før med et italiensk merke. Men spørsmålet er om Alfa da samtidig vil miste litt av sjelen sin.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere