RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

20.000 kilometer på sykkelsetet

Foto: Privat
Sist oppdatert:
Men ett land mellom Nordkapp og Afrikas sørligste punkt burde de ha syklet utenom.

Den 19.123 kilometer lange turen fra Nordkapp til Kapp Agulhas tok nesten ett år. Guttene opplevde få farlige situasjoner, men gir gjerne et godt råd for de som har lyst til å gjøre noe liknende: Legg turen utenom Etiopia.

– Jeg vil ikke anbefale noen å sykle i Etiopia. Landet har 80 millioner innbyggere, og det var folk absolutt overalt. De sto langs veien og ropte etter penger. Ungene løp etter oss, tok vannflaskene våre og kastet store steiner etter oss, forteller Andreas Doppelmayr (23). Han understreker at de ikke opplevde noe lignende andre steder i Afrika.

Mat og språk skulle vise seg å bli blant de største utfordringene.

– Det var ofte et problem i å få tak i mat i det hele tatt. Vi måtte ta til takke med den maten de hadde. Det nyttet ikke å tenke på at den kunne inneholde bakterier. Derfor ble det også noen runder med mageproblemer. Men vi opplevde en fantastisk gjestfrihet det meste av veien. Folk inviterte oss inn på både mat og losji. Litt overraskende var gjestfriheten utvilsomt størst i noen av de muslimske landene som er mest uglesett i Vesten, som Syria og Sudan, sier Andreas.

Guttene ble flinke i fingerspråk.

– Vi slet med språket helt fra Finland. Bortsett fra i de gamle britiske koloniene og i storbyene, var det stort sett ingen som snakket engelsk, forteller Øyvind Handberg (24).

Løveland

Ekspedisjonen startet fra Nordkapp 25. august 2009 og reiste gjennom Øst-Europa i løpet av høsten. Ferden gikk videre gjennom Midtøsten og til Afrika med ankomst Kapp Agulhas 3. august 2010. Ekspedisjonen har samlet inn 105 000 kroner til Unicef i løpet av turen.

De tre unge nordmennene overså mange advarsler og reiste gjerne gjennom områder med rufsete rykte. Minnene er mange.

- Husker du da Jørn fikk amøber i magen? Jørn fikk kjørt seg skikkelig. Han var så dårlig at han besvimte i Russland, i tillegg fikk han både malaria og tyfoidfeber, sier Andreas om turkamerat Jørn W. Pedersen (24).

– I Nord-Kenya måtte vi igjennom et av de mest øde områdene i hele Afrika. Veiene var elendige. Vi ble også advart mot løver, drap og somaliske landeveisrøvere. En kveld kom vi ikke fram til bestemmelsesstedet innen mørkets frembrudd. Da dukket det opp en militærpatrulje som sa vi måtte se å komme oss til nærmeste landsby. Da vi kom fram, spurte vi innbyggerne om området virkelig var så farlig. Da fikk vi vite at en lokal familie nylig var drept av løver, og at det var drept folk i stammekonflikter i det siste. Så den kvelden var vi kanskje litt heldige, sier Øyvind.

Veiene i det samme området skiftet fra steinur til gjørme. Kom det regn, ble hele veien til en elv. Da guttene kom til første asfaltvei etter 45 mils strabaser, sto jubelen i taket.

Snøstorm og hete

De tre unge nordmennene studerte sammen på Universitetet i Oslo og fant rett og slett ut at de trengte en pause fra det tørre pensumet.

– Vi hadde ikke trent på forhånd og tok mye på sparket. Jeg fikk krampe allerede da vi skulle sykle til Nordkapp for å starte, ler Øyvind.

Fra venstre Øyvind Handberg, Jørn W. Pedersen og Andreas Doppelmayr gjennomførte den aller største styrkeprøven.

De tre syklistene fikk oppleve klimatiske ytterligheter. Midtvinters reiste de igjennom Tyrkia.

– Vi måtte over et område som lå på 1000 meter over havet. Der oppe havnet vi i en snøstorm. Selvsagt punkterte en av vognene midt i stormen, sier Andreas.

I Sudan opplevde de den motsatte klimaytterligheten.

– På det varmeste var det 50 grader i skyggen! Vannflaskene vi hadde på sykkelen ble så varme at vi knapt klarte å holde dem. Det gikk med 15 liten vann per mann om dagen, forteller guttene, som også opplevde at eggene de hadde i bagasjen var ferdig kokte da de skulle spise om kvelden.

Langs landeveiene fantes det heldigvis bitte små skur der man fikk kjøpt vann og kunne få litt skygge. Overnattingene skjedde på de forskjelligste steder.

– I Ankara møtte vi tilfeldigvis en sportsprofessor. Han tilbød oss å sove i maskinrommet i det olympiske svømmebassenget. Der ble vi boende i flere dager. En annen gang sov vi i en slags minimoské. I Afrika kunne du få et billig hotellrom for en tier, så da falt vi ofte for den fristelsen, forteller Andreas.

Bare 21 punkteringer

Guttene tok det meste på sparket, uten at det bød på særlige problemer.

– Vi søkte om visum på grensen. Det fikk vi på dagen, bortsett fra i Israel og Sudan, der det tok litt lengre tid, sier Øyvind.

I bagasjen hadde syklistene en satellittsporer, slik at deres bevegelser kunne følges på Internett. Guttene har en egen nettside, kapptilkapp.no , der de jevnlig publiserte blogger. Der ligger det nå videoer fra turen.

– Dessuten var mobildekningen veldig bra nesten hele veien, påpeker Øyvind.

Gutta på tur langs endeløse veier.

Selv om det kunne gå hardt ut over dekkene på de dårligste veiene, klarte ekspedisjonen seg med to ekstra slanger per syklist. Men det gikk med mye lappeutstyr.

– Jeg tror jeg punkterte 21 ganger. Men det er så mange som sykler i Afrika at det ikke var noe problem å få fatt i lappeutstyr, sier Øyvind.

Etter nøyaktig 344 dager var nordmennene fremme ved Afrikas sørligste punkt.

– Jeg hadde gledet meg veldig til å komme fram. Men da vi nådde dit, var det ikke så spesielt likevel. Det var jo turen som var målet, ikke å komme fram, reflekterer Andreas.

Etter hjemkomsten er det visse ting som har festet seg mer enn andre.

– Vi har det godt her i Norge. Du kan klare deg utmerket på halv maskin. Men det er mye mer fellesskap og større gjestfrihet i andre land. Mange hadde ikke stort, men delte alt de hadde med oss, påpeker Øyvind.

Tiden fremover skal guttene bruke til å skrive bok. Kanskje blir det også en TV-dokumentar.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere