RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Han mener du kan leve evig

(Twitter (t.v.) og New York Magazine)
Sist oppdatert:
Den noe eksentriske, britiske forskeren Aubrey de Grey mener faktisk at mennesker kan det.

Livet er for kort, sier du? Slett ikke sikkert. Alt som trengs er noen få, enkle justeringer, så kan du ta deg en fest som 250-åring, mener Aubrey de Grey.

- Vet du hva du burde bli, spurte faren min en gang.

Jeg ristet usikkert på hodet.

- Begravelsesagent, svarte han.

- Da vil du aldri gå ut av business, for én ting er sikkert: Vi skal alle daue en gang.

Jeg var fem år og fikk det plutselig litt travelt.

- Ikke stress

Men, det finnes de som mener det ikke er noe poeng i å stresse. En av dem er den britiske forskeren Aubrey de Grey. Den øldrikkende mannen med det lange, røde håret og det enda lengre røde skjegget er stadig vekk et tema oppe til debatt i forskermiljøet.

Han er kontroversiell, hans tanker er fri og det finnes en ørliten mulighet for at mannen er gal. Dette er med på å gjøre at mange av hans kolleger hater ham som pesten, og hevder at han kaster skam over hele yrket. Magasinet «Technology Review» tilbød 20 000 dollar til den første forskeren som kunne bevise at de Grey er full av pisspreik.

Eller rettere sagt; at hans ideer er «så feilaktige at de ikke er verdt en seriøs debatt». Det vites ikke hvor mange som tok utfordringen, men ingen tok i hvert fall med seg prisen. Det er enkelt å se at de Grey vanskelig kan finne sin plass blant de konservative forskerne. Utseendemessig ser han unektelig ut som en boms, og da han holdt et foredrag på The New York Academy of Science sto han der blant verdens ledende forskere og pratet i en dress fra Frelsesarmeen.

Gal, eller geni?

Samtidig er det få forskere som kan benekte de Greys genialitet. Forfatteren av boka «How We Die», eks-Yale-professoren Sherwin Nuland, hevdet at de Grey var sjalu og ensrettet med evnen til å ødelegge planeten. Samtidig sammenlignet han de Greys intellekt og originalitet med Leonardo da Vincis.

Uansett hva en skulle mene om denne geniale/gale eksentrikeren, kan det være lurt å høre på hva han har å si. Gi ham fem minutter, lizzom. For hva om han ikke er full av pisspreik? Hva om det er et snev av sannhet i hans ord? I så fall vil det by på radikale forandringer av vår oppfatning av livet. For det de Grey sier - det som gjør ham til en landsbyidiot på forskerlabben - er simpelthen at vi ikke trenger å bli gamle og dø.

Har vi forstått alderdommen?

All right. Litt far fetched der, altså. Men tenk på det ett lite sekund før du velger å lese videre: Vi har alle akseptert at alderdom og død er uunngåelig. Det er opplest og vedtatt (derav min fars forretningsidé). Men de Grey mener at vi ikke helt har skjønt alderdom som fenomen.

Forskere verden over er stort sett samstemte i én ting: Vi blir eldre, med døden som endestasjon, fordi celler og greier i kroppen slites ut uansett hvor bra vi spiser og hvor mye vi trener. Og det igjen skyldes at naturen, eller altså den naturlige seleksjon, aldri har krevd at vi ikke skal dø. Med andre ord kan vi si at så fort vi har pult og formert oss, eller i hvert fall har kommet til den alderen der vi bør gjøre nettopp det, er det ikke lenger noen grunn til at vi skal være her stort lenger. Slik mener biologer at de kjemiske signalene i vårt DNA er kodet. Men det, mener de Grey, betyr ikke at det må være sånn. Han mener vi kan lære oss disse signalene og justere dem.

Ikke alene

De Grey er ikke helt alene om tanken på evig liv. Richard Feynman, som vant Nobelprisen i fysikk i 1965, mente det ikke er noe i naturen som indikerer at døden er uunngåelig, og at det bare er et spørsmål om tid før biologer finner ut av det.

Det verste er at naturen på noen punkter også viser seg å være enig. Det finnes trær som kan leve i 5000 år, og det er funnet bevis for at noen bakterier har overlevd i 25 millioner år. Og en liten ferskvannsskapning, et såkalt neseldyr som heter hydra, ser ikke ut til å eldes i det hele tatt. De kan dø om du går inn for å drepe det, men lar du hydra leve sitt vante liv vil det høyst sannsynlig leve evig. Alderdom - som de Grey mener er den verste humanitære krisen gjennom tidene - vil aldri ta livet av det.

Da er det annerledes med oss mennesker. 100 000 av oss dør av gammel årgang hver dag.

- Vi opplever noe som tilsvarer 30 World Trade Centers om dagen, og ingen gjør en damn thing med det, sier de Grey til GQ.

Ingen, bortsett fra de Grey og hans forskerteam, that is. Så hva er det fyren mener må til? Vi kommer til det, så ikke stress. Du kan fort få bedre tid enn du tror.

Besatt, arrogant drittsekk

Dr. Aubrey David Nicholas Jasper de Grey er den første til å kalle seg selv en arrogant drittsekk. Han vokste opp i et middelklassehjem i London som enebarn av en enslig mor. Han fikk en bachelorgrad i computervitenskap fra Cambridge, og jobbet et godt tiår med å utvikle kunstig intelligens.

Men som med alle geniale menn måtte det en kvinne til for å få ham til å blomstre. I 1991 giftet de Grey seg med den kanadiske genetikeren Adelaide Carpenter, og ble mer eller mindre besatt av aldringens mystikk. Han leste i tre år, og etter hvert utformet han en teori om mitokondrier, som enkelt forklart er det som forsyner celler med energi. Ideen ble en bok som het «The Mitochondrial Free Radical Theory of Aging», der han hevder at skade på mitokondriets DNA er en av hovedårsakene til at vi blir gamle. Boken imponerte tydeligvis fakultetet på Cambridge såpass at de ga ham en doktorgrad.

Listet opp aldringens problem

De Greys store a-ha-opplevelse kom klokken fire om morgenen i juni år 2000. De Grey hadde vridd hodet sitt frem og tilbake over alderdommens problem, og nå satt han jet-lagged på et hotellrom på Manhattan Beach i California og lot tankene drive. Så slo det ham: I stedet for å prøve å forstå problemet, er det enklere bare å fikse det.

De Grey fant frem penn og papir, og noterte ned alt i kroppen som må fikses for å forhindre fysisk og mentalt forfall. Overraskende nok ble denne listen bare på ni punkter, og i dag er den nede på syv. Og siden den gang har han jobbet med en trinn-for-trinn-behandling mot alderdom som kalles Strategies for Engineered Negligible Sensecence, eller SENS forkortet. Han har et eget laboratorium med forskere som står på under de Greys overvåkende øyne, og dersom det ikke sto på pengene mener de Grey at vi vil ha eviglevende mus innen et tiår.

- 50 prosent sjanse for å kunne bli tusen år gammel

- I prinsippet vet vi hvordan vi skal fikse alle de syv tingene. Det kommer til å skje, og det er over femti prosent sjanse for at en person som er i live i dag vil leve til å bli over tusen år, sier de Grey.

I vår tid, altså! Det kan være deg, eller din nyfødte. Og ja, det er galskap, antageligvis, men det samme var ideen om å fly før vi faktisk fløy. Eller ideen om genterapi før den teorien ble utviklet på 60-tallet.

Blant de hotteste nye oppdagelsene i biologien, er noen proteiner som kalles sirtuin eller Sir2-protein. De eksisterer i alt fra bakterier til mennesker, og kan sammenlignes med en bryter som kontrollerer aldringsprosessen. Trykk på bryteren og aldringen stoppes opp. Eller i hvert fall sakker tempoet. Forskere har allerede klart å manipulere Sir2-proteinet i små marker og fått dem til å leve seks ganger så lenge som normalt, og tidligere professor ved Harvard University, David Sinclair, holder i skrivende øyeblikk på med å utvikle et legemiddel rettet mot Sir2-proteinet i mennesker. Ideen ble tatt imot med så stor optimisme at Sinclairs selskap allerede er kjøpt opp av det britiske legemiddelselskapet GlaxoSmithKline for 720 millioner dollar.

Livsforlengelse er for pyser

Men Sir2-proteinet kan i beste fall utsette alderdommen, og er således ikke interessant for de Grey. Livsforlengelse er for pyser. De Grey går «all in» på evig liv, og det beste med hele teorien er at vi ikke trenger å bli tusen år og samtidig se sånn ut. De Grey mener nemlig at vi kan leve evig som når vi er i våre beste år. Det vil si på det tidspunktet vi ikke gjør stort annet enn å drikke, pule, feste, spille fotball og slåss.

Men her kommer også andre deler av galskapen til syne, for vil ikke en planet uten naturlig død bety at vi kommer til å bli overbefolket? Vel, de Grey mener han kan svare fornuftig på det også. Ja, det er faktisk latterlig enkelt: Vi slutter å lage barn!

Alt i alt, dersom de Grey har rett, og planen settes til livs, kan vi ende opp med en planet uten barn, der alle ser ut som hotte 20-åringer med en livserfaring på flere tusen år.

Dr. Aubrey de Greys syv punkter som må fikses for å få evig liv

(forklart med så enkle ord som mulig):

Problem 1:

Kromosomer muterer, og noen av disse blir til kreftceller.

Løsning: Bruke genterapi for å forhindre celler fra å aktivere et enzym som heter telemorase, da aktivering av dette enzymet ofte er et viktig trinn i utvikling av kreft.

Problem 2:

Mitokondrier muterer, og disse små «cellebatteriene» inneholder DNA som er sårbart for «angrep» fra molekylene vi kaller frie radikaler. Over tid vil dette føre til aldring.

Løsning: Bruke genterapi til å lage en backup-kopi av DNA-et i mitokondriene og lagre det i cellekjernen.

Problem 3:

Celler blokkeres, blant annet av det vi kan kalle avfallsstoffer som lipofuscin – som blokkerer celler i blant annet hjertet.

Løsning: Genetisk modifisere avfallsspisende bakterier som eksisterer blant annet på gravplasser, der de bryter ned menneskerester, og gi dem til kroppen vår – der de kan bryte ned avfallsstoffer som for eksempel lipofuscin.

Problem 4:

Blokkeringer utenfor cellene. Når vi blir eldre, blir cellene dekket av amyloid, som er et stoff sammensatt av protein og kondroitinsulfat og som kan linkes opp til flere sykdommer i nervesystemet.

Løsning: Vaksinasjon som vil føre til at immunsystemet tar hånd om amyloid.

Problem 5:

Vi stivner fordi molekyler binder seg og vev hardner.

Løsning: Skape medisiner som håndterer problemet uten å skade andre molekyler.

Problem 6:

Celler som ikke dør. Noen celler går «sine egne veier» og forstyrrer vanlige prosesser i kroppen.

Løsning: Vaksinasjoner, og å gi kroppen et «selvmordsgen» som vil angripe og ødelegge uønskede celler.

Problem 7:

Celler som dør. En del celler i hjertet og hjernen blir ikke erstattet når de dør.

Løsning: Periodevis bruke stamcelleoverføring som vil skape nye celler.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere