RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Et politisk skuespill uten sidestykke

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:

INNSIKT: Fredag legger Regjeringen fram et av de viktigste dokumentene gjennom en hel stortingsperiode: Nasjonal Transportplan - bedre kjent som NTP.

Siden dette dokumentet er så viktig, og kommer så nær valgkampen, vil vi i dagene fremover være vitne til et skikkelig politisk skuespill.

NTP er en overordnet plan for riksveiene, jernbane, kollektivtrafikk, flytrafikk og sjøtrafikk for de neste ti årene, og legger føringer for alle politiske vedtak om prioriteringer, vedlikehold og utbygging.

Samferdsel er et tema som har gått fra å være noe som få, om noen, lot påvirke stemmegivningen, til de siste årene å nesten ha skutt helt til topps på folks prioriteringsliste. Vi har gått fra stortingsdebatter der man har vært redde for å overinvestere i infrastruktur for et par tiår tilbake, til i dag en situasjon der nær sagt alle mener at infrastrukturen i Norge må prioriteres knallhardt.

Spør ethvert parti, fra SV til Frp, og de vil mene at investeringene skal opp.

InterCity, E39, 70 milliarder i vedlikeholdsetterslep, midtdelere, rassikring, skipstunnel og mye mer kommer til å være stikkord for planen som nå legges fram. Alle er enige i at vi har bygget for dyrt og for tregt - eller såkalt «stykkevis og delt».

Les også: Denne veien kunne stått ferdig i 1998

La fram helt nye tanker

Og nettopp dette var bakgrunnen da Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), tirsdag ettermiddag la fram sin rapport som så fint hadde fått tittelen «Nasjonal veipolitikk - fra stykkevis og delt, til overordnet og helt».

Dokumentet er ment som et innsalgsargument foran NTP og arbeidet som skal foregå fram til planen skal godkjennes allerede i mai.

Rapporten er på mange måter et «voice of reason»-dokument, som sier noe om hvordan utbygging av et stamveinett bør foregå i en ideell verden. OFV bruker 65 sider på å si at stamveier bør være kortest mulig, bygges billigst og raskest mulig, samt ivareta langsiktige nasjonale interesser.

- Nå må vi ta et skritt videre og tenke helhet. I dag fordeles midlene til veiformål over statsbudsjettet, og kontantprinsippet legges til grunn. Derfor foregår norsk veiutbygging stykkevis og delt med en rekke mindre prosjekter spredt ut over hele landet. For å få et hovedveinett som er til beste for nasjonen, må vi tørre å prioritere og satse på korridortankegangen. Veikorridorer som skaper effektive og trygge akser mellom nord og sør - øst og vest, sier Vilrid Femoen.

I tillegg mener de man bør forplikte seg til vedlikehold slik at man slipper en videreutvikling av dagens situasjon der bare fylkesveinettet har et vedlikeholdsetterslep på 70 milliarder kroner.

Dokumentet er velfundert, fornuftig og langt på vei totalt urealistisk. De vil strekke stamveier mellom de store regionene som ikke skal være mer enn 30 prosent lenger enn direkte luftlinje, og et mulig prinsippløsning på hvor hovedveinettet bør gå kan du se skissert på bildet.

OFV vil tegne veikartet på nytt, og får de det som de vil, er det stort sett bare E6 fra Svinesund til Minnesund, samt deler av E18 fra Svenskegrensen til Kristiansand, av dagens veinett som tilfredsstiller kravene.

De ser blant annet for seg en utbygging av hele E39 fra Stavanger til Trondheim som ett helhetlig prosjekt. Det er en strekning som i dag er på rundt 870 kilometer.

Prinsippene for veibygging som OFV skisserer er fornuftige, men så dyre at de ikke engang tør å tenke på et tall når det gjelder kostnader. Dette «vil en komme tilbake til», som de så fint sier det, og mener det viktigste først er å få på plass prinsippene.

I en politisk debatt etter fremleggelsen kommer det raskt fram at politikere synes veldig mye av prinsippene er kjempefine og noe en «vil ta med seg», før det tar en halv setning før alle begynner å snakke om planlegging innenfor dagens løsninger og tenkemåter.

NTP er noe annet enn mange tror

Og her er NTP et dokument som står helt sentralt. Derfor er det utrolig viktig å forstå hvordan dette egentlig fungerer, for her er nemlig nesten ingenting slik det ser ut til å være.

NTP legger føringer for utbygging i et perspektiv på ti år, men planen fornyes hvert fjerde år. Det vil si at det utelukkende er de tingene som ligger inne i de fire første årene som er i nærheten av bindende.

Regjeringen har i noe tid skrytt av at de har overoppfylt dagens NTP, og det er en sannhet med modifikasjoner. De har tildelt en halv prosent mer penger enn det som dagens NTP forutsatt, men det har bare vært nok til å få gjennomført omtrent 80 prosent av prosjektene som skulle gjennomføre. Innholdet i NTP er derfor ikke oppfylt, kun kostnadsrammene, fordi NTP i seg selv ikke er noe verdt uten at det følges opp i årlige budsjetter - og kostnadsøkningen på området har vært enorm de siste årene.

Når man på fredag legger fram en ny NTP, er alle de seks siste årene fra dagens NTP kastet inn i den store kverna igjen. Mange prosjekter vil trolig overleve, mange nye vil komme til, noen vil trolig ikke overleve.

I dagene som kommer vil du få lese mange overskrifter om hvor mange milliarder en har planer om å bruke på forskjellige prosjekter i neste «NTP-periode», og hvor store prosjekter som skal legges inn. Realiteten er at det aller meste ligger utenfor de fire første årene, og er dermed nesten irrelevante. Et prosjekt som ligger inne helt i slutten av en NTP-periode skal overleve to nye revideringer av planen.

Regjeringen har for eksempel solgt inn at vi skal få en ny ferjefri E39 til 150 milliarder kroner, eller i alle fall fått overskrifter på det, men hva de egentlig har sagt er at de har «ambisjoner» om å få til det over en 20-årsperiode. En politisk ambisjon er omtrent like bindende som et nyttårsforsett - uavhengig av hvilket parti det kommer fra.

I de første fire årene av NTP-en som legges fram på fredag, vil trolig én fergefriforbindelse ligge inne på E39, og den er allerede vedtatt.

Nå skal det skje mye

Så hva skjer nå?

Fredag legger Regjeringen fram sitt forslag til NTP, som vi vet det har vært utrolig vanskelig å komme fram til. Det har vært store interne stridigheter i regjeringen om hva som skulle prioriteres. Det er også grunnen til at den legges fram nå, i stedet for før påske - slik planen egentlig var.

Planen vil trolig langt på vei følge de faglige anbefalingene fra de forskjellige transportetatene som ble lagt fram i fjor, og en vil legge seg rundt det øvre målet som regjeringen ga som mål. Det betyr en økning av kostnadsrammen på rundt 45 prosent fra dagens nivå. Det vil ligge inne en føring om at investeringene skal økes utover i perioden, noe som betyr at man øker lite til neste år, men mye om ti år.

Nøyaktig hva som vil prioriteres vet vi ikke ennå, men det er klart at fra et helhetsperspektiv er tanken at kollektivtrafikken skal ta all trafikkvekst i byene.

Det som er helt sikkert er at det ikke vil være revolusjonerende nye tanker om å tenke helhetlig, slik OFV tar til orde for. Da Nettavisen nylig spurte om Veidirektør Terje Moe Gustavsen om han følte at Vegvesenet fikk maksimal effekt ut av utbyggingskronene sine - spesielt sett i lys av at en på riksvei 4 nå planlegger en 12 kilometer lang firefelts motorvei en time nord for Oslo, der det ikke er planer om utvidelse av tofelts vei i noen av endene - fikk vi til svar at det «gidder jeg ikke diskutere». Da vi for et drøyt år siden spurte om når det ble motorvei mellom Oslo og Bergen, begynte han å le.

Ordene «historisk satsing» vil likevel stå helt sentralt på fredag, og spesielt satsingen på InterCity på Østlandet vil få mye omtale.

NTP er et utrolig viktig valgkampdokument, og alle partier har alt å vinnen på å mene veldig mye om satsingen. Regjeringen vil ha sitt på det tørre når en viser til historisk satsing - i alle fall i kroner og øre.

Vil bli revidert

Når blitzregnet faller over helga, vil det være noen runder med høringer i Stortinget. Rundt 100 instanser skal si sin mening. Regjeringspartiene vil så gi åpning for en ytterligere økning av satsingen for å vise at man hører på innspill og kritikk. Spesielt kollektivtransport vil da trolig være sentral.

Blir det ikke regjeringsskifte til høsten, har vi fasiten for de neste fire årene. Alle som leser i planen at det skal satses på noe de mener er viktig, men som ikke skal ha oppstart før etter 2017, må vente i spenning på neste runde.

Politisk vil spesielt Frp stå og riste på hodet, og har allerede varslet at de vil legge planen i skuffen ved et eventuelt regjeringsbytte til høsten. Potensiell regjeringspartner Høyre er derimot klare på at Frp ikke vil få det som de vil i regjering, fordi «de alltid har så veldig mye mer penger enn alle andre», som Ingjerd Schou så elegant sa det på konferansen.

Med Høyre som storebror med hånda på pengesekken, vil de være nøkkelen for eventuelle nye endringer om de får flertall etter valget.

Hva det kanskje vil knytte seg størst reell spenning rundt, selv om det er utrolig usexy, er i hvilken grad en i en ny NTP i større grad vil skape åpning for såkalt prosjektfinansiering. Dette er en sak Høyre og Frp jobber hardt for, som handler om at man skal ha store utbyggingsprosjekter som ikke skal være avhengig av årlige endringer i statsbudsjettet. I stedet vi skal man ha en langsiktig og forutsigbar finansiering av et større utbyggingsprosjekt som kan gå over mange år. Utbyggerne mener dette vil kunne redusere kostnadene ved veibygging betydelig.

Les også: - Kaster bort pengene på veibyggingen

- Vi kan ikke dra med kongen og hornorkester for å åpne 7 kilometer vei. Problemet vårt har ikke vært penger, men sløsing av penger. E18 i Vestfold er et godt eksempel, der man har bygget ut 7 kilometer vei, hatt snorklipping, ventet på avklaringer, bygget nye 7 kilometer vei, og hele runden igjen. Penger har vi aldri manglet, det er bare å se hvordan vi sløser med penger i dag, sa Høyres samferdselspolitiker Ingjerd Schou på fremleggelsen.

Signaler fra regjeringskontorene er at det vil komme en viss dreining i den retning. Spørsmålet er om dette vil være godt nok for Høyre.

Er det ikke det, er det veldig mye som vil være i spill ved et eventuelt regjeringsbytte.

Fredag får vi første del av fasiten.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere