RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Mennene vil ha kontroll over meg

Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)
Sist oppdatert:

GARDERMOEN (Nettavisen): Delegat nummer 138 og leder i Grimstad Frp, Lene Dolly B. Langemyr (34), sier til Nettavisen at partiet må gjøre mer for å tekkes flere kvinner.

Da Frp oppnåde 22,9 prosent ved stortingsvalgt i 2009, fikk de kun støtte fra 14 prosent kvinner. Det er en nedgang fra 2005-valget, hvor kvinneandelen var 16 prosent.

I helgen møttes partifeller fra hele landet for å stake ut Frps nye kurs. På talelisten lørdag var 20 av 64 delegater kvinner - og Langemyr en av dem.

Les også: - Frykter ikke Frp

- Bør være aktuell for kvinner
- Hva med deres politikk mener du bør være attraktivt for kvinner?

- Den politikken vi står for, bør være like aktuell for kvinner som for menn. Kvinner er også interessert i bedre infrastruktur, mer valgfrihet og økt trygghet, mener hun.

-Men realitetene viser at dette ikke slår til. Hva skal dere gjøre?

- Vi har en utfordring der som vi må forsøke å gjøre noe med. Vi må få frem den gode politikken vår også til denne gruppen, svarer Langemyr.

Lene Langemyr har tidligere stått frem og fortalt at hun var «lei av å bli trakassert av muslimske menn som kommenterte når hun blant annet handlet svinekjøtt og påpekte hennes skjørtelengde».

Les også: - Det er en kjempestor merkedag

- De tror jeg er en av dem
- I hvilken grad opplever du dette nå?

- Jeg opplever det fremdeles, men mindre etter at jeg flyttet til Sørlandet. Det gjenspeiler nok at prosent-andelen av ikke-vestlige innvandrere er mindre her, mener hun.

For Langemyr er det ikke-vestlige menn som volder mest trøbbel:

- De rakker ned på meg som følge av sine egne fordommer. De tror jeg er en av dem fordi jeg er mørk i huden – og jeg oppfatter at de mener de kan irettesette meg. Det må være fælt å leve som kvinne i en slik kultur, sier hun.

- Jeg blir selvsagt veldig provosert
- Hvordan håndterer du fremstøtene?

- Jeg blir selvsagt veldig provosert. Men jeg forsøker å heve meg over det. Hvis det blir riktig ille, får jeg verbal hjelp av andre. Det har frem til nå aldri vært fysisk fra dem som har måtte hjelpe meg, sier hun - og forteller om alvorlige trusler:

- Jeg har opplevd å få drapstrusler, så det er en pris å betale ved å skille seg ut, sier hun ettertenksomt.

- Ufine nordmenn også
- Hvordan opplever du etnisk norske menn?

- Det finnes selvsagt også ufine nordmenn, men det tilhører sjeldenhetene - og da er de som regel overstadig beruset. Det er stor forskjell på fremgangsmåten fra ikke-vestlige innvandrere og nordmenn, ifølge 34-åringen.

- Frykter du selv å bli oppfattet som diskriminerende i dine uttalelser om «ikke-vestlige innvandrermenn»?

- Nei, så absolutt ikke, dette er jo sannheten. Det er slik jeg opplever hverdagen. Er sannheten diskriminerende, så sier det enda mer om hva slags utfordringer samfunnet står overfor, svarer Langemyr.

Adoptert fra India
Langemyr er adoptert fra India - og oppvokst i Grimstad. Etter 12 år borte fra fødebyen, flyttet hun tilbake for 3,5 år siden for å pleie en syk far.

- Men nå kunne det passe med en retur, sier 34-åringen som står på 2. listeplass til Stortinget.

Hun slutter seg til kristne verdier – er døpt og konfirmert.

- Hva har formet ditt syn på innvandring til Norge, gitt at du støtter partiet med strengest politikk på feltet?

- Jeg er preget av mine egne erfaringer, men også hva jeg ser; samfunnet klarer ikke å løse dagens utfordringer. Det må hardere skyts til, mener Langemyr.

- Forlatt som et uskyldig barn
- Utfordringene står i kø –og de er nok større på store steder enn små, men fins overalt. For meg som er adoptivjente, har jeg fått mye ros for å tale «vår» sak. Det er jeg veldig glad for at jeg får lov til å gjøre, og det vil jeg gjerne fortsette med.

- Hva mener du med å «tale adoptivjenters sak»?

- Å være adoptivbarn byr også på andre utfordringer for mange, noe de som skal adoptere, bør være klar over. Adoptivbarn lever ofte med følelsen av at de faller mellom «barken og veden» - og kan få en identitetskonflikt: De er norske, men likevel utenlandske. De opplever å bli behandlet annerledes, noe som kan gå ut over selvfølelsen. Man har jo tross alt blitt forlatt, som et uskyldig og hjelpeløst barn, forteller hun.

Langemyr deler gjerne av egne erfaringer:

- Hvis jeg kan være med å forebygge disse vanskelighetene på noen måte - eller hjelpe å forberede kommende adoptivforeldre - gjør jeg gjerne det. En færre med de utfordringene jeg selv har vært gjennom, jo bedre, avslutter hun.

Politisk løpebane
Lene Langemyr var tidligere byrådssekretær for nestleder i Oslo byråd, Peter N. Myhre (Frp), ved seksjonen for miljø og samferdsel i byrådet i Oslo. Hun har vært vararepresentant for Frp i Oslo Bystyre siden 2003 - og som fast representant fra stortingsvalget i 2005 til hun ble byrådssekretær i 2006. Hun har vært vara til sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og tidligere leder av Oslo FpU, Tromsø FpU og Troms FpU.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere