RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik skal boligmangelen håndteres

(Scanpix)
Flere boliger kan motvirke prisvekt i pressområdene.

Her er hovedtrekkene i partienes syn på fremtidens boligpolitikk:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:
- Sette klare mål for boligbyggingen. Etablere offentlige modeller for beregning av fremtidig byggebehov hvor det beregnes hva som må bygges i ulike regioner for å holde tritt med befolkningsveksten i årene som kommer. Styrke den statlige koordineringen av boligpolitikken.

- Styrke Husbankens rolle som det sentrale statlige forvaltningsorganet og virkemidlet for boligbygging blant annet ved å øke Husbankens lånerammer.

- Styrke startlånordningen slik at flere unge kan få lån til etablering i egen bolig.

- Pålegge kommunene å utarbeide boligplaner for langsiktig og helhetlig arealanvendelse, boligbygging og utvikling av infrastruktur og samferdsel basert på forventet befolkningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. Utnytte arealet i byene bedre. Planene må også omhandle mulighetene for fortetting og fornyelse av eksisterende boligmasse.

- Vurdere å åpne for flere varianter av «fra leie til eie» for allmennheten.

- Etablere samarbeid med ulike myndighetsnivåer (fylkesmann, kommuner og fylkeskommuner) hvor man identifiserer areal som det ikke i utgangspunktet finnes byggebegrensninger på og klarere disse for raskere bygging (Vestfold-modellen).

- At kommunene klargjør tilstrekkelig tomteareal, også gjennom tomter i kommunens eie. Vurdere å innføre en statlig låneordning eller andre verktøy for å legge til rette for at kommunene kan foreta strategiske tomtekjøp. I vurderingen skal blant annet kommunenes gjeldsnivå inngå.

- Sørge for at kommunene i pressområdene kan regulere store boligprosjekter som også gir mulighet til boligetablering for ungdom.

- Fremme økt utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger blant annet gjennom boligsamvirket, og utvikle modeller hvor ungdom gradvis kan kjøpe utleieboligen.

- Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.

Senterpartiet vil:
- Forenkle plan- og bygningsloven slik at planprosessene går raskere og slik at færre byggetiltak blir søknadspliktige.

- Styrke Husbankens virkemidler for at langt flere vanskeligstilte kan eie egen bolig.

- Styrke Husbanken som samarbeidspartner og tilrettelegger for kommunene blant annet gjennom å øke kompetansetilskuddet. Det forventes at kommunene fører en aktiv boligpolitikk, både når det gjelder boligforsyningen i sin alminnelighet, og for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.

- Bygge minst 1500 studentboliger i året, ved at man blant annet gir studentsamskipnadene momsfritak for bygging, vedlikehold og rehabilitering av studentboliger

- Øke formuesverdien på sekundærbolig.

- Begrense antall innsigelsesinstanser, samordne statlige innsigelser på et tidligst mulig tidspunkt etter klare frister og begrense innsigelser til tunge regionale og nasjonale interesser.

- Tilrettelegge for full elektronisk saksbehandling av byggesaker i alle kommuner.

Sosialistisk Venstreparti vil:
- Ha en nasjonal boligplan. En slik plan må sette klare forventninger til kommunene gjennom statlige planretningslinjer som pålegger kommunene å bygge nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig må staten kunne pålegge kommuner og fylkeskommuner regionalt plansamarbeid i pressområder.

- At det opprettes offentlige utbyggingsselskap som sørger for at det bygges på flere av de tomtene som i dag er ferdig regulert for boligformål, særlig i pressområdene.

- At det iverksettes initiativer for at kommunene skal kunne opprette kommunale tomte- og utbyggingsselskap som sørger for planlegging, oppkjøp og utbygging.

- At det innføres en leietrygghetslov for å sørge for etablering av flere ikke-kommersielle utleieboliger.

- At det bygges minst 2000 studentboliger årlig, gjennomgå måten studentboligene finansieres på, for å sørge for mest mulig utbygging. Statlig tilskuddsandel bør økes.

- Legge til rette for boligbygging i regi av boligsamvirke og borettslag.

- At Husbanken styrkes for å øke boligbyggingen, og for å gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

- Bedre startlånsordningen og boligtilskuddene til privatpersoner. SV vil arbeide for å styrke ordningen med å tilby kommuner gunstige lån til tomtekjøp og boligbygging, og til ikkekommersielle boligprosjekter og boligleasingsprogram (leie til eie-modeller).

- At kommunene tilbys gunstige lån til tomtekjøp og boligbygging, og støtte til ikke-kommersielle boligprosjekter og boligleasingprogram. SV vil gi folk mulighet til å lease en bolig og senere velge å kjøpe den.

- Fjerne skattefordelen i formuesberegningen for bolig nummer to for å dempe prisveksten og redusere boligspekulasjonen.

- Lovfeste kommunenes ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.

- Sterkere regulering av husleiemarkedet for å dempe prisene.En nasjonal boligplan: Alle skal ha et hjem

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:
- Begrense innsigelsesadgangen for statlige myndigheter og styrke det kommunale selvstyret også i spørsmål om boligbygging.

- Begrense muligheten for innsigelser der planforslag er i samsvar med overordnede planer.

- Etablere tydelige kriterier for hva som utgjør nasjonale interesser i plan- og reguleringssaker

- Sette en tidsfrist for innsigelse, slik at tidspunkt for oppstart av prosjekter er forutsigbart for utbygger.

- Reversere innstramningene som er gjort i jordvernet de seneste årene.

- Etablere et permanent byggekostprogram i samarbeid mellom staten og byggenæringen for å redusere byggekostnadene og øke effektiviteten i næringen, og i samarbeid med byggenæringen forenkle TEK 10 for å redusere byggekostnadene.

- Samle boligpolitiske spørsmål i ett departement for å sikre en mer helhetlig strategi og et tydelig ansvar som pådriver for å sikre tilstrekkelig boligbygging.

- Styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU).

- Sikre en god og fleksibel ordning for bostøtte.

- Vurdere muligheten for å senke terskelen for startlån, slik at flere kan få mulighet til å eie egen bolig.

Utvikle modeller for delt eierskap mellom låntakeren og det offentlige, der selveierskap er målet.

- Si nei til boligskatt.

Fremskrittspartiet vil:
- Legge til rette for økt regulering av tilgjengelige tomter i kommunene ved å sette en stopper for mange av dagens innsigelser fra staten og fylkesmenn.

- Reversere fordyrende detaljkrav til universell utforming og byggemåter.

- Heve grensen for sparing gjennom BSU-ordningen.

- Fjerne egenkapitalkravet for boliglån.

- La private bygge studentboliger på lik linje med studentsamskipnadene.

- Fjerne dagens dokumentavgift.

- Fjerne loven om eiendomsskatt.

Venstre vil:
- Øke Husbankens lånerammer slik at det skal kunne gis lån til ordinære utleieboliger på samme måte som til sosialboliger når disse er prioritert av kommunen.

- Sikre tilgang på startlån for vanskeligstilte.

- Innføre et veiledende egenkapitalkrav på 10 prosent ved kjøp av bolig, men la bankene få utøve skjønn ved lånetilsagn bl.a. basert på utsikter til framtidig inntekt.

- Øke beløpsgrensene til Boligsparing for ungdom (BSU) til hhv 30.000 årlig og totalt 300.000 kroner og samtidig øke prosentsatsen i skattefradraget fra 20 til 28 prosent

- Bygge 2000 studentboliger årlig. Heve kostnadsrammen for studentboliger og øke tilskuddet til nye boligenheter.

- Gi utbyggere/byggherre adgang til å avskrive slitasje på studentboliger og andre utleieboliger på lik linje med kontor og næringsbygg.

- Utforme et nytt regelverk for utleieboliger med mulighet for hjemkjøp for leietakere i offentlig eide bygg eller hvor utleier har langsiktige avtaler med kommunen.

- Forenkle regelverket for utleie av del av egen bolig, og gi større grad av avtalefrihet når krav om rømningsveier og brannsikkerhet er oppfylt.

- Gi Husbanken økte rammer for å gi lån til finansiering av utleieboliger.

- Beholde miljøkrav til bygg, men forenkle ved å sette resultatmål og redusere detaljkrav.

- Samordne statlige myndigheters behandling av arealplaner og sikre at eventuelle innsigelser er avveid og koordinert.

Kristelig Folkeparti vil:
- Utvide mulighetene for å få lån i Husbanken – både til kjøp av bolig (Startlån) og til nybygging. Styrke Husbankens rolle i den sosiale boligpolitikken, og gi Husbanken en større rolle i å sikre høy boligbygging med gode kvaliteter.

- At det utvikles nye stimuleringsordninger gjennom Husbanken for en mer aktiv kommunal tomte- og planpolitikk. Områdeplanlegging må få en mer fremskutt plass.

- Stille statlige krav til økt utnyttelsesgrad slik at kommunene må legge til rette for mer fortetting og høyhusbebyggelse, særlig rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder.

- Etablere statlige planretningslinjer for tilstrekkelig regional boligbygging i områder med vekstpress.

- At staten inngår forpliktende partnerskap med kommunene om utbygging av kollektivtransport, og at det i Nasjonal transportplan prioriteres utbygging av transportsystemer som er nødvendige for å dreie utbyggingsmønsteret mot sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder, og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

- Etablere gode ordninger for «leie-før-eie» for vanskeligstilte, der leien til kommunen fungerer som avdrag på egen bolig, slik at en kan kjøpe ut boligen etter en viss tid dersom en har vist seg betalingsdyktig.

- Opprette en «leie-før-eie»-ordning under Husbanken for unge førstegangsetablerere der leien til Husbanken fungerer som avdrag på egen bolig, slik at en kan kjøpe ut boligen når en har spart opp egenkapital og kan få lån.

- Øke BSU-grensen til 300 000 kroner, sette maksimalt sparebeløp per år til 30 000 kroner, sette skattefradraget til 30 prosent av årlig spart beløp, og endre maksalderen fra 33 til 35 år.

- Gi studentsamskipnadene tilskudd til 3 000 nye studentboliger i året. Øke tilskuddsrammen til bygging av studentboliger til minst 50 prosent av en kostnadsramme på 850 000 kroner i de store byene og 750 000 kroner ellers.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:
- Ha storstilt kommunal bygging av kommunale utleieboliger etter selvkostprinsippet finansiert av subsidierte husbanklån.

- Opprettele en tredje boligsektor, utenfor markedet, hvor Husbanken får økte rammer til å finansiere bygging av nye boliger, og hvor boligbyggelagene har gjenkjøpsplikt slik at alle fritt kan selge tilbake når de måtte ønske. Gjenkjøpsprisen skal være kjøpspris pluss prisregulering i den perioden man har eid boligen.

- Opprette kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon og ivareta leietakeres og boligsøkeres interesser.

- Stanse boligspekulanter og utleiere som utnytter boligsøkere og leietakere ved å gjøre det mindre lønnsomt. Rentereglene endres slik at det bare gis rentefradrag på inntil kr. 100 000,- eller på investeringer på maksimalt 3 millioner. De økte inntektene for staten brukes til sosial boligbygging.

- At Husbanken må gjenreises som hovedbank for bolig i Norge. At Husbankens rente skal tilbake til 2 %, og at lånene får minst 50 års avdragstid. At Husbankens lånerammer skal styrkes, slik at Husbanken blir en bank for folk flest.

- Ha en bedre gjeldssanering for de som rammes av spekulative boligprosjekter.

- Gi støtte til utvikling av nye boliger, boformer og boligområder.

- At utbyggere som bygger boliger med et ikke-kommersielt grunnlag tilbys tomter til en rimeligere pris en det som normalt kan oppnås i markedet.

- At det offentlige betaler for tilpassing av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne.

- Gjøre slutt på alle dispensasjoner fra tilgjengelighetskravene i plan- og bygningsloven.

- Styrke bostøtteordninga kraftig.

- Gi økt statlig tilskudd til utbygging av boliger egnet for studenter.

Miljøpartiet De Grønne vil:
- At kommunale og andre ikke-kommersielle utleieboliger skal utgjøre minst 25 % av nybyggingen, inntil behovet er dekket. Det må etableres et eget program i regi av Husbanken, med nødvendig finansiering for å bidra til at dette målet blir nådd.

- At Husbanken også skal gi lån til enkeltpersoner som vil kjøpe eller oppføre boliger, på samme vilkår som dagens startlån og uten behovsprøving. Det skal kun gis til boliger av utpreget nøktern standard og størrelse.

- Sikre tilgang på startlån for vanskeligstilte, og øke beløpsgrensen gjennom å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år.

- At Husbanken i større grad skal medfinansiere kommunale oppkjøp av boliger storbyområdene.

- Bygge minst 3 000 studentboliger per år inntil behovet er dekket.

- Begrense retten til rentefradrag i skatten slik at hver skatteyter bare får fradrag for lån opp til 20G (kr. 1.642.440 i 2012), for å hindre at utsikter til rentefradrag bidrar til å drive boligprisene i været.

- Heve taket for BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) til 4G (kr. 328.488 i 2012).

- Forenkle bygningsdelen av og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og lempe på kravene til universell utforming for de minste boligene. Dette for å gjøre det mulig å bygge enkelt, miljøvennlig og billig, og legge til rette for mer selvbygging.

- At det må bli enklere å bruke naturmaterialer som halm, leire, stein og ulike typer treverk.

- Opprette selvbygging som en egen kategori i plan- og bygningsloven, hvor begrepet selvbygging blir definert og underlagt et eget regelverk for slike byggesaker.

- Stille strengere energikrav til store boliger enn til små. Krav til energieffektivitet kan sløyfes dersom boligen er selvforsynt med energi og ikke henter strøm fra nettet.

- At kommunale planer skal kunne sette øvre, men ikke nedre, grenser for størrelsen på nye boliger, og at det ikke alltid må settes krav om minste antall parkeringsplasser per bolig.

- Etablere et samarbeidsprosjekt mellom staten og byggebransjen for å få ned kostnadene samt bedre sikkerheten og kvaliteten i byggebransjen.

- Praktisere jordvernet strengt og verne felles grøntarealer som skogsholt og parker inne i de store byene. Nybygging i byer og tettsteder må skje innenfor allerede utbygde eller ikke dyrkbare områder, med vekt på arealeffektivitet.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere