Gå til sidens hovedinnhold

Se hva fremtiden bringer

Et mobilnett som ikke er for mobiltelefoner. Det kan være fremtiden!

Nettavisen har ved en rekke tidligere anledninger skrevet om fremtidens mobilteknologi 4G, også kjent som LTE (Long Term Evolution).

Les også: Hva er egentlig 4G?

Teknologien gjør at en i teorien kan overføre data med rundt 100 megabit per sekund over mobilnettet – og godt over 300 megabit om noen år. Til sammenligning har dagens raskeste mobilnett mulighet til hastigheter på 7,2 megabit per sekund.

I praksis betyr det at en med 4G enkelt kan se ekte HD-sendinger over mobilnettet, slik blant annet NetCom viste fram da de åpnet sin satsing her i landet.

Har det ikke travelt
Men selv om fremtidens mobilteknologi gir enorme muligheter, så har ikke Telenor det spesielt travelt med å bygge ut 4G her i landet. Dette til tross for at NetCom har hatt stor lansering av sitt 4G-nett, selv om det ennå ikke er åpent for offentligheten.

- Det er langt fram til at vi kommer til å se vanlige mobiltelefoner med 4G. For det første krever det ekstremt mye i utvikling, det er mange ekstra antenner som må til i en liten enhet, forteller Telenors teknologidirektør Rolv-Erik Spilling til Nettavisen.

Bruker for mye batteri
Men utviklingsproblemene er trolig det minste problemet.

- Hovedproblemet er at 4G suger veldig mye batteri. Det blir omtrent som med GPS-er på telefonen. Du kan jo se hva som skjer med batterikapasiteten på mobilen din når GPS er aktivert, den er tom for strøm etter en halv dag. I praksis betyr det at 4G-nettet i første omgang vil bli et nett som vil være aktuelt for de med bærbar datamaskin som ønsker høye hastigheter, slår han fast.

- Jeg må jo også si at jeg sliter litt med å se poenget med så store hastigheter på mobiltelefonen foreløpig, forteller han.

Målet er ikke å gi deg høy hastighet
I Telenors mobilnett ble det i juli lastet ned ganske utrolige 152.000 gigabyte, og dette tallet øker hele tiden etter som flere kunder opplever muligheten. Problemet er derimot at dette tallet med dagens teknologi ikke kan øke i det uendelige.

Hver basestasjon har bare kapasitet til å håndtere opp til 7,2 megabit per sekund på de mest oppdaterte basestasjonene – og betydelig mindre på de aller fleste andre. Og denne kapasiteten skal alle som er koblet på basestasjonen dele på.

Det betyr at jo flere som bruker mobilt bredbånd, jo dårligere hastigheter får hver enkelt bruker. Og med stadig flere brukere av smarttelefoner og PC-er med 3G-kort, så får man et problem.

Og det er her 4G kommer inn i bildet.

Gir muligheten til flere
- Vi kan bygge ut 4G i de områdene der det er mest behov for kapasitet, og så kan de som virkelig har behov for hastigheter benytte seg av en USB-pinne til den bærbare PC-en sin med støtte for 4G, sier Spilling.

Resultatet er at de som har det største behovet også får tilgang til den raskeste teknologien – samtidig som mer kapasitet frigis til resten av brukerne.

- 4G kan være nødvendig for at vi skal kunne tilby en gjennomsnittsbruker for eksempel 5 megabit per sekund fremfor 2–3 megabit i dag, forteller Spilling.

Dermed ligger det an til at Telenor ikke kommer til å lansere 4G med like store fanfare som det NetCom gjorde tidligere i år.

- Det kan fort bli med like mye fest og jubel som da vi åpnet for 7,2 megabit i 3G-nettet, sier Spilling.

Da Telenor oppgraderte sine første basestasjoner til 7,2 megabit gjorde de dette uten å nevne det med et ord. Poenget var utelukkende å gi brukerne mer total kapasitet å ta av der kapasiteten var presset – ikke å gi veldig høye maksimalhastigheter. Det samme blir poenget med 4G.

- Kundene bryr seg ikke så mye om teknologien, så lenge de opplever at det fungerer. Målet vårt er at ting kontinuerlig skal bli bedre og bedre, ikke å ha de store lanseringene, sier Spilling.

Primært for storbyer
4G-nettet vil primært bli noe som vil bygges ut i storbyene. Telenor ser ikke for seg at det vil bli mulig med 4G utenfor de mest tettbygde områdene før nærmere 2015. Det forutsetter riktignok at de får mulighet til å bygge 4G-nett med helt andre frekvenser enn i dag.

For å si det litt forenklet så er årsaken til at 2G-dekningen (GSM) i Norge er mye bedre enn 3G-dekningen at 2G sendes med mye lavere frekvenser enn 3G.

Kort sagt så kan vi si at jo lavere frekvensen er, jo større område kan hver basestasjon dekke.

Bruker høye frekvenser
4G-løsningen som skal bygges ut fremover sendes med enda høyere frekvenser enn 3G, og dermed gir hver basestasjon dekning på et enda mindre område enn 3G. Dermed må basestasjonene bygges svært tett, noe som igjen bare er lønnsomt i storbyene.

Mobiloperatørene håper derfor å få lov til å bygge 4G i et enda lavere frekvensspekter enn det 2G i dag opererer på, i det spekteret som omtales som «digital dividende» på mellom 790 og 862 MHz. (GSM benytter seg av fra 890–915 MHz).

Dette området brukes i dag av det analoge bakkenettet som er i ferd med å skrus av. Det foregår en hard kamp om hva dette frekvensområdet skal brukes av når hele nettet er skrudd av. TV-bransjen vil bruke det på flere HD-kanaler for RiksTV og muligens mobil-TV, mens mobilbransjen vil bygge mobilt bredbånd.

Etter at det ble klart at RiksTV ikke får konkurranse i det digitale bakkenettet har det derimot blitt mer sannsynlig at det er mobilbransjen som får tilgang.

Det som uansett ser ut til å være klart er at den neste «mobilrevolusjonen» ikke kommer til å oppleves så veldig revolusjonerende for folk flest.

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021