Debatten rundt hvor mange flyktninger som Norge skal ta imot, raser på ulike fora og sosiale medier. Det startet nedgangen til Arbeiderpartiet på meningsmålingene, og debatten splitter den blåblå regjeringen i to.

Nå hiver den nye børskongen, Christian Ringnes, seg inn i debatten.

- Å ta imot 8.000 flyktninger til Norge, er ressurssløsing, sier Ringnes til Nettavisen.

- Min far sa alltid at jeg var født til å stemme Høyre. Det tror jeg han hadde rett i, for jeg har stemt Høyre i alle år. Men her er jeg enig med Frp.

Ringnes mener at man i stedet for å pøse ut milliarder av kroner på flyktninger her til lands, heller bør finne løsninger som hjelper flyktningene i sine hjemland.

- Vi må heller bruke tilsvarende beløp, i hvert fall en tiendedel av det, på å hjelpe flyktningene der de kommer fra. Eksperter synes enige om at penger brukt lokalt er 20 ganger mer virkningsfulle.

- Men det er klart at når du er i Middelhavet og ser en båt, så plukker du opp menneskene, det vil alle gjøre. Men man må prøve å lage et system, slik at det ikke blir så mange mennesker der ute.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter Nordens nye børskonge, Christian Ringnes, i «Det store intervjuet».

(Saken fortsetter under bildet)

Latteren henger løst på kontoret til Christian Ringnes og hans Eiendomsspar, lokalisert i bakgården til Rådhuset, midt i Oslo sentrum. Latteren til resepsjonisten Tone ljomer i veggene, mens hun viser Nettavisen til Ringens' praktkontor.

- Vil du ha kaffe eller vann? spør Tone fotograf og journalist før hun gliser bredt.

Ses, men ikke høres
Hun vet at sjefen skal ha en Cappuccino, men spør for syns skyld, eller rett og slett bare av gammel vane. For Tone begynte hos Ringnes i 1988, for snart 30 år siden. Hun er en av mange lojale medarbeidere.

- Hun kom inn fra Ola Mæle i motebransjen, mens jeg var oppvokst med at man gikk med slips hver dag og at det var orden. Det var ikke noe tullball her på kontoret, sier Ringnes.

Hvor Tone supplerer raskt:

- Man skulle ses, men ikke høres. Det var ikke lett for meg. Jeg kunne se at øyenbrynene til herr Ringnes spratt opp da jeg snakket, ha, ha, ha.

Christian Ringnes kommer fra en konservativ familie. Han stammer fra Øl-Ringnes, men eier ingen Ringnes-aksjer i dag, selv om han elsker øl. Hans bestefar solgte unna de siste aksjene familiegrenen satt på, for 50-60 år siden.

- Min far satt riktignok som styreformann i Ringnes Bryggerier, men han eide ingen aksjer, han var bare en fantastisk flink forretningsmann. Han tjente sine penger på import av Scania-busser og lastebiler.

- Han eide 22 prosent. Resten eide familien Løvenskiold og familien Anker-Rasch.

- Jeg arvet aksjene sammen med en av mine søstre på midten av 1990-tallet.

- Du arvet det med din helsøster, for din eldre halvsøster arvet mye mindre?

- Hun arvet litt tidligere enn oss, og fikk huset den gangen min far ikke var så rik. Vi to andre fikk aksjepostene. De 22 prosentene ble mer verdt etter hvert som tiden gikk. Hun er syv år foran meg i løypa.

- Min fars vurdering var vel at hun som hadde mann og barn, trengte huset mer enn aksjene.

- Så ingen hard feelings?

- Nei, ikke som jeg har registrert i hvert fall. Vi bor alle sammen tett på hverandre på Riis.

Idyllen har ikke vært like god i alle de rike, norske familiene som kommer fra markagrensen. I forbindelse med «Det store intervjuet» i fjor sommer, fortalte tanten til en av Norges rikeste, Johan Johannson, at hun og søsteren arvet ingenting, mens hennes to brødre arvet alt, en familieformue som i dag er på hele 30 milliarder kroner.

LES HER: Sønnene fikk milliardbedriften, mens døtrene fikk ingenting

(Saken fortsetter under bildet)

Pornofilmer
Det er mye rart som har skjedd på Riis hos familien Ringnes. Lille Christian viste tidlig at han var en kremmer. Da han var 15-16 år, dro han på harrytur til Strømstad i Sverige. Der konsentrerte unge lovende Christian seg om erotikk.

- Det stemmer, det. Jeg satt på med en eldre fetter til Sverige og kjøpte pornofilmer, så hadde jeg visninger i kjellerstuen hjemme, mot betaling, selvfølgelig. De var ikke for salg.

- Var det da du ble interessert i damer?

- Nei, nei, nei. Det var ikke sånn i det hele tatt. Jeg var 16, så det var nok mer entreprenøraktig enn noe annet!

Jeg satt på med en eldre fetter til Sverige og kjøpte pornofilmer, så hadde jeg visninger i kjellerstuen hjemme, mot betaling, selvfølgelig. De var ikke for salg

- Men du har aldri lagt skjul på at du elsker kvinner?

- Nei, de er litt morsommere enn oss.

- Jeg elsker damer
Den 28. mai i år inviterte Ringnes 100 kvinner til Ekebergrestauranten, noe han gjør årlig. Da koser den nye børskongen seg med noen av Oslos mest spenstige kvinner.

- Jeg elsker dem. Jeg liker mest å være sammen med kvinner. Det er et mystisk landskap å begi seg inn i og i hvert fall for meg, veldig stimulerende.

- Du har en høy forretningsmoral, men moralen er ikke like høy når det kommer til damer?

- Selv om at jeg kunne ønsket at det stod en kø med damer utenfor kontoret, så er det min kjære Lotte som er den eneste kvinnen i mitt liv.

- Men du er en skjeggas?

- Hva for noe? En skjeggas! Hva er det?

- En utadvendt, sprudlende og «good looking» mann. Det er mange fristelser der ut?

- Da har jeg i hvert fall lært ett nytt uttrykk. Jeg vet ikke helt, men det har vært mange gode øyeblikk.

- Men du var gift i mange år, og så fant du en yngre kvinne. Klassisk?

- Nei, det var ikke sånn. Denise, min ekskone og jeg, ble enig i å avslutte ekteskapet. Vi hadde vokst fra hverandre. Vi er fremdeles veldig gode venner og feirer jul sammen, og reiser på ferier sammen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ringnes blir ofte titulert som eiendomskonge, og noen ganger hotellkonge, når han omtales i media. Nå kan man også knytte børskonge til Ringnes-navnet. Han står nemlig bak årets største børsnotering i Norden, da han for litt over en uke siden noterte sitt hotelleierselskap Pandox AB på Stockholmsbørsen.

- Det er også den største i Sverige siden Telia gikk på børs for 15 år siden.

For hans hotelleventyr har virkelig vært et eventyr for ham og hans partner hele veien, familien til nå avdøde skipsreder Petter Sundt. I 2004 kjøpte de Pandox, hvor Christian Ringnes-kontrollerte Eiendomsspar tok 50 prosent og Sundt AS den andre halvdelen. Siden har Pandox hatt en årlig egenkapitalavkastning på hele 18 prosent.

Pandox eier 89 hoteller i Norge, Norden, Nord-Europa og på Bahamas, til en markedsverdi på 27 milliarder svenske kroner. Blant annet er gamle ærverdige Grand Hotel i porteføljen. Gjelden er på under 50 prosent, noe som er relativt konservativt i eiendomsbransjen.

Feberhett
I forbindelse med børsintroduksjonen, selger Eiendomsspar og Sundt AS 20 prosent av aksjene hver, slik at de sitter igjen med 30 prosent hver. Utvikler aksjekursen seg dårlig den første måneden etter børsintroduksjonen, så må de to selskapene imidlertid ta tilbake litt aksjer i en såkalt «Green Shoe», eller på godt norsk «overtildelingsopsjon». Men det er snakk om små summer i forhold til milliardene de selger for.

Når det er sagt, er ikke akkurat eiendomsmarkedet på bunnen nå. Det er jo feberhett

- Vi har solgt aksjer for litt over tre milliarder kroner.

- Det er et betydelig beløp. Har du mistet troen på eiendomsmarkedet? Kommer krakket nå?

- Det var ikke det som drev denne transaksjonen i første omgang. Både Eiendomsspar og Sundt AS hadde sett at Pandox hadde vokst til å bli en veldig stor del av deres formue. For Sundt var det blitt 85 prosent av det de eide, og for oss, var det blitt 75 prosent.

- Det er noe som heter porteføljeforvaltning, og da ønsker man å plassere eiendelene sine i flere forskjellige kurver.

- Når det er sagt, er ikke akkurat eiendomsmarkedet på bunnen nå. Det er jo feberhett.

- Så markedet skal ned?

- Dette er veldig renteavhengig. Så lenge alternativ avkastning er så mager og folk opplever stor risiko i aksjemarkedet, så vil eiendom være attraktivt. Eiendom er sensyklisk, og historien viser at det alltid kommer i gang ett år etter aksje- og rentemarkedet, men faller også ett år etter.

- Norske husholdninger har rekordstor gjeld.

- Vi har verdensrekord i husholdningsgjeld. Staten er kjemperik og privatpersoner er fattige.

- Du skapte din formue på krisen rundt 1990-tallet. Dette kan du. Hva skjer?

- Det er ikke mye mer å hente på renten, så det eneste virkemiddelet vi har igjen, er pengetrykking. Så hva betyr det? Jo, det blir ikke noe inflasjon av det, man importere bare billige varer fra Østen. Det fører til at de rike, på papiret, blir rikere, da eiendeler som eiendom vil stige i verdi. På ett eller annet tidspunkt smeller det, det er bare et spørsmål om når.

- Jo senere smellen kommer, jo større blir det.

(Saken fortsetter under bildet)

- Så det å lette seg litt nå, er smart?

- Ja, det å sitte på likvider, er aldri dumt. Jeg ønsker å sove godt om natten, og det gjør jeg ikke hvis jeg har altfor mye gjeld. Eiendomsspar sitter vanligvis på 50-60 prosent gjeld, men etter salget av Pandox, sitter vi på netto kun 30 prosent. Det er lavere enn der de fleste fornuftige mennesker ligger. Med en rente på 1 til 2 til 3 prosent, gir det like fullt en hyggelig kontantstrøm.

Det er ikke bare hoteller rundt omkring i Norden som Ringnes eier. Han slo seg i utgangspunktet opp på eiendom sentralt i Oslo.

- Hvor mange prosent av Karl Johans gate eier du egentlig?

- Sammen med Olav Thon, så eier vi ganske mye. Skal jeg gjette, så eier vi vel til sammen rundt en tredjedel, og av den tredjedelen eier Olav Thon to tredjedeler.

Visste du at man ønsket å rive store deler av Karl Johan på 1960-tallet? Planen var å lage et høyt tårn som i Stockholm. Det er jeg veldig glad for at ikke skjedde. Det var også snakk om lage motorvei gjennom hele byen og Frognerparken

Eier 11 prosent av Karl Johan
Rask hoderegning tilsier at Ringnes eier rundt 11 prosent av Oslos paradegate nummer en, en gate som fort kunne sett helt annerledes ut hadde byplanleggerne fått det som de ville tilbake på 1950-tallet, skal man tro Ringnes.

- Visste du at man ønsket å rive store deler av Karl Johan på 1960-tallet? Planen var å lage et høyt tårn som i Stockholm. Det er jeg veldig glad for at ikke skjedde. Det var også snakk om lage motorvei gjennom hele byen og Frognerparken!

- Hvordan hadde byen sett ut hvis du hadde hatt ansvaret for byplanleggingen i Oslo?

- Jeg synes Oslo er en hyggelig by, men vi mangler de store monumentale byggene, slik man ser i Stockholm og København. Det har med historien å gjøre og det skyldes at Norge var et fattig land.

- Nå har vi fått en Opera, og så har vi slottet, men det er jo et ganske lite og puslete slott i forhold til det man finner andre steder. Oslo er verdens største landsby. Vi kan gå til alt og vi har fått et restaurant- og kulturtilbud som er veldig bra.

- Jeg hadde nok myket opp på de antikvariske bestemmelsene man har i Oslo for å skape litt mer liv i sentrum.

(Saken fortsetter under bildet)

Unødvendig stivbent
- Hvilke bestemmelser tenker du på?

- Det er alle de begrensingene man har innenfor det man kaller «Murbyen». Der får man nesten ikke lov til å gjøre noen ting. Man kunne latt fasadene stå, og gjøre mer innvendig, slik man ofte gjør i utlandet. Her diskuterer man skillevegger og alt mulig rart. Det er unødvendig stivbent.

- Man burde også lagt mye mer til rette for underjordisk parkering i Oslo. Bare se på denne plassen her.

Ringnes peker ut av vinduet og ned på Fritjof Nansens plass, rett bak Rådhuset.

- Her kunne det vært et stort underjordisk parkeringsanlegg. Det er foreslått en rekke ganger, men blir dessverre nedstemt hver gang.

- Tenk hvor fin denne plassen kunne vært med gode restauranter og liv, i stedet for dette virvaret av biler og busser vi ser i dag.

Man burde også lagt mye mer til rette for underjordisk parkering i Oslo. Tenk hvor fin denne plassen kunne vært med gode restauranter og liv, i stedet for dette virvaret av biler og busser vi ser i dag

- Skal næringslivet overleve, må man legge parkeringsplassene i nærheten av restaurantene og butikkene. Hvis vi ikke gjør det, vil jo ingen bruke dem. Det er ganske langt å gå med en handlekurv til Vika.

- Thereses gate har jo stengt for parkering, noe som medførte flere nedlagte butikker.

- Ja, og denne stubben her var jo bilfri for noen år siden. Det ble imidlertid endret på, fordi det var så nær politikerne at de så galskapen.

I 1984 ble han sjef i Eiendomsspar som 30-åring, etter å ha gjennomført en topputdannelse i Sveits og USA.

- Du hadde toppkarakterer fra Lausanne og deretter Harvard.

- På Harvard hadde jeg ikke toppkarakterer. Der var alle minst like smarte som meg.

- Det høres bedre ut med toppkarakterer.

- Ha, ha.

- Men du hadde ikke fått jobb i McKinsey, hvis karakterene hadde vært ræva?

- Bare det å ha kommet inn på Harvard og klare å gjennomføre de to årene, er veldig bra, for det er så mange flinke folk der. Det er det som er det ubehagelige med Harvard, at plutselig er du ikke den smarteste lenger. McKinsey er et fantastisk firma.

- Hvordan havnet du i eiendom og Eiendomsspar. Arvet du penger?

- Nei, ikke da. Jeg har alltid forstått at jeg egner meg bedre i kapitaltunge bransjer, enn bransjer med masse mennesker. Jeg har mer enn strategisk legning enn en driftslegning.

- Det er to måter å bli rik på, slik jeg ser det. Enten selger du noe veldig billig til veldig mange, slik som Coca Cola, eller så selger du noe som er veldig dyrt, til veldig få. Det er shipping og eiendom.

- Jeg trodde imidlertid at det skulle bli shipping, og da jeg var i McKinsey spesialiserte jeg meg innenfor det. Det var imidlertid tilfeldig at jeg havnet i eiendom. Jeg hadde et oppdrag for et shippingselskap, og da traff jeg en headhunter som lurte på om jeg ville jobbe i et eiendomsselskap.

(Saken fortsetter under bildet)

- Jeg var blitt 30 år, og var i overkant teoretisk erfaren. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe ordentlig.

- I dag kontrollerer du over 50 prosent av stemmene i Eiendomsspar og litt over 20 prosent av verdien via krysseierskap i Victoria Eiendom. Jeg skal ikke bruke ordet tilrøve, men hvordan har du klart å få det til uten særlig egenkapital i starten?

- Ha, ha. Da jeg begynte, fikk jeg med i avtalen at jeg kunne komme inn på eiersiden. Etter at jeg hadde vært der i to år, fikk jeg en opsjonsordning, som var mye enklere den gangen rent skattemessig. Jeg ble ikke en betydelig aksjonær med en gang, men fikk en god del aksjer. De har jeg aldri solgt.

- Så i 1993 kom fisjonen av Victoria Eiendom.

Jeg kan jo ikke drepe Petter Stordalen for det. Han gjorde noe jeg mener er feil, og nå blir det opp til rettsvesenet å avgjøre om jeg har rett

- Hvorfor gjorde dere det?

- Fordi vi hadde en aksjonærstruktur med mange konservative aksjonærer som livselskaper, som ikke kunne ta så mye risiko. I 1993 var verden svimeslått og hadde ikke kommet seg helt til hektene etter bankkrisen. Jeg var helt sikker på at det var riktig å investere, men våre aksjonærer var skeptiske. Derfor laget vi et selskap som kunne ta mer risiko, Victoria Eiendom.

- Det gjorde vi, og da tok jeg deres eierandeler i det, for da hadde jeg spart opp litt penger. Jeg spyttet alt jeg eide utenom Eiendomsspar, 20 millioner kroner, inn i Victoria Eiendom.

- Siden har det vært en rekke transaksjoner, oftest sammen med Petter Sundt og hans familie, som har ført til at jeg har de aksjene jeg har i dag. Alt er gjort via Victoria Eiendom.

- Det har gitt god avkastning.

- En krone i Victoria Eiendom i 1993, er 60 kroner i dag. Det er der penga kommer fra.

God for tre milliarder
Og det er ikke lite penger det er snakk om, heller. Det har faktisk gitt Christian Ringnes en formue på godt over tre milliarder kroner i dag.

- Så har du jo litt utenom også.

- Det har langt fra vært like lukrativt.

- Det stemmer, det. Du har jo vært gjennom en skilsmisse.

- Det er vel kanskje den beste investeringen man gjør, å ha et godt forhold til sin ekskone, og dermed dine barn. Det er en investering man skal gjøre.

I mange år samarbeidet Christian Ringnes tett på en annen hotellkonge, Petter Stordalen. Det kom imidlertid til en brå slutt for noen år siden. Stordalen tømte det meste av sitt morselskap for eiendeler, hvor Ringnes hadde sikkerhet for en leiekontrakt, en sikkerhet som plutselig ikke ble så sikker lenger. Det har i ettertid medført at Ringnes trolig taper et tresifret millionbeløp.

- Han var jo en kompis av deg. Hvordan opplevde du det?

- Jeg har fortsatt stor sans for Petter, og jeg er voldsomt glad i ham. Men akkurat i denne saken her, har vi forskjellige syn.

- Men gjør kompiser sånn mot hverandre?

- Nei, men jeg kan jo ikke drepe ham for det. Han gjorde noe jeg mener er feil, og nå blir det opp til rettsvesenet å avgjøre om jeg har rett.

(Saken fortsetter under bildet)

Selskapet som Ringnes hadde sikkerhet i, og som Stordalen solgte, er under konkursbehandling. Bostyrer har blant annet saksøkt selskapets gamle styre, med Petter Stordalen og hans kone Gunhild i spissen. Erstatningskravet skal opp i Oslo tingrett i februar 2016, og er på hele 1,5 milliarder kroner. For det er ikke bare Ringnes som er skadelidende.

- Hvor mye tapte du på dette?

- Det vet jeg ikke, men det kan bli så mye som flere hundre millioner kroner.

- Men er vennene dine i næringslivet like gode som de du fikk i oppveksten?

- Nei, det er de ikke. Men det er annerledes. Stort sett er mine beste venner folk jeg ble kjent med på gymnaset og i studietiden. Sånn har det vært, og sånn kommer det til å være. Når det er sagt, er det mange spennende mennesker jeg omgås som jeg også har mye med å gjøre i jobbsammenheng, og som jeg er blitt veldig glad i.

Det er litt som matematikk. Folk flest nøyer seg med pluss/minus og gange/dele. Det Erling Kagge driver med, er avanserte ligninger. Jeg har muligens fått en liten kvadratrot, men er ikke i nærheten av Erling.

«By accident»
Ringnes elsker mye mer enn bare kvinner og forretninger. Han elsker også kunst. Han er en av Norges fremste samlere, og især innen skulpturer.

- Jeg falt litt opp i det «by accident». Det begynte med at Eiendomsspar ga bort skulpturer til Oslo kommune. Det var ikke meg, men den daværende styreformannen Jon R. Gundersen, som satte i gang. Det ble veldig vellykket og det ene ballet på seg det andre, og til slutt endte vi opp med skulpturparken på Ekeberg.

- Jeg hadde den glede av å intervjue Erling Kagge. Han har jo en utrolig samling med moderne og abstrakt kunst. Mange av hans verk skal man ha en syk fantasi for å kunne tolke.

- Det er litt som matematikk. Folk flest nøyer seg med pluss/minus og gange/dele. Det han driver med, er avanserte ligninger.

- Jeg har muligens fått en liten kvadratrot, men er ikke i nærheten av Erling.

- Jeg har lært meg skulpturer og kan mye om det. Når det gjelder billedkunst er jeg veldig enkel og har mye å lære.

Ringens har sammen med andre store private kunstsamlere som milliardær Christen Sveaas og gamle ærverdige Selvaag-familien, gjort kunsten til allemannseie. Ringnes i Ekebergparken, Sveaas via Kistefosmuseet og Selvaag med masse kunst som er plassert rundt omkring på Tjuvholmen rett utenfor Aker Brygge i Oslo.

(Saken fortsetter under bildet)

Ikke bare er det flinke norske kunstnere som er representert, men også store internasjonale kunstnere.

- Er det noe som er viktig for deg, å nå ut til flere?

- Hans Rasmus Astrup burde absolutt stå på den listen. Han var både først og er den som har gjort mest. Også Erling Kagge og Christian Bjelland, har utstillinger i gallerier, noe Christen Sveaas også kommer til å gjøre på et eller annet tidspunkt.

- Slike utstillinger er veldig spennende. Man får sett en utstilling ut ifra et samfunnssinn.

Alle menn har en feminin og en maskulin side. Noen er bare mann, mann, mann, hvor alt som teller er triathlon og fotball, mens andre menn er mye mer mot den feminine siden, noe jeg tror jeg er

Gynekologkunst
Ringnes har mye kunst på kontoret også. Blant annet et stort bilde av en naken kvinne, hvor lite er overlatt til fantasien. Sannsynligvis kunne det ha blitt brukt i gynekologstudiet på universitet, hadde det ikke vært for prisen.

- Hvis ikke min kjæreste Lotte hadde bedt meg kjøpe det, så er jeg ikke sikker på at jeg hadde kjøpt det. Det var på en gallerihelg i Berlin vi så bildet. Jeg sa at det var vanskelig å ikke feste blikket på det, og da sa hun at jeg måtte kjøpe det. Og det gjorde jeg. Kunstneren heter Thomas Ruff.

På kontoret har Ringnes også en stor skulptur av en skrellet banan, med en naken kvinne oppi.

- Mange vil spørre seg om den bananen og dama er kunst?

- Den er laget av Mel Ramos og det vil også de som har greie på kunst si om denne skulpturen. Dette er litt kitsch, som jeg synes er litt morsom.

- Hvor mye kostet den?

- Rundt 500.000, så det er mye penger. Ja. Kunst er viktig for mange, og hvem er det som går i teateret eller på utstillinger? Jo, kvinner. Nok en gang kommer vi tilbake til kvinner og hvorfor jeg liker dem så mye. De rommer mer.

- Jeg har aldri vært veldig interessert i å se på fotball eller håndball, noe jeg vet mange menn er. Jeg finner mer av mine interesser over på den feminine siden.

- Alle menn har en feminin og en maskulin side. Noen er bare mann, mann, mann, hvor alt som teller er triathlon og fotball, mens andre menn er mye mer mot den feminine siden, noe jeg tror jeg er.

- Kunst er en av de tingene som gjør at vi er mennesker. Det gir livet en dimensjon til. Jeg tror faktisk at vi blir bedre mennesker av å observere kunst.

De fleste rikingene med respekt for seg selv er ikke bare kunstinteresserte, men også vininteresserte. Og Ringens har selvfølgelig mye selvrespekt!

(Saken fortsetter under bildet)

- Er Bordeaux bedre enn Burgund, eller er Riesling bedre enn Chablis?

- En burgunder gjør mannen kapabel og kvinnene aimabel, og det gjelder spesielt hvit burgunder. Her snakker jeg ut ifra egen erfaring.

- Når det gjelder hvitvin, skal man drikke hvite burgundere. Chablis er greit, men Puligny Montrachet er helt fantastisk.

- Riesling har jeg aldri vært noe glad i. Jeg drikker heller én Montrachet enn tre Riesling.

- Montracheter er drømmen over alle drømmer.

- Når man kommer til rødt er jo Bordeaux-vinene best. Men forskjellene på den røde siden er mye mindre, synes jeg. Det fins jo mange gode røde burgundere også. Ta La Tache og Romanée-Conti. De er jo helt rå, men så er de jo grisedyre også.

- Når jeg er på middag hos Christen Sveaas, er det alltid noe godt i glasset. Han har en vinkjeller som er helt utrolig.

Du blir satt bak lås og slå for litt momsunndragelse, men voldtar man noen får man lik eller lavere straff

- Dette er et spørsmål som er så dumt, at det fortjener ikke noe svar!
- Du liker vel øl også?

- Det er det jeg primært drikker. Er vinen normal god, så drikker jeg alltid øl.

- Er det bare den gode gamle Ringnesen som teller?

- Dette er et spørsmål som er så dumt, at det fortjener ikke noe svar!

Det er ikke bare Nettavisens spørsmål han irriterer seg over. Også straffeutmålingen i Norge synes han er helt på jordet.

- Straffenivået i Norge er alt for lavt?

- Nei, men det er galt fordelt. Du blir satt bak lås og slå for litt momsunndragelse, men voldtar man noen får man lik eller lavere straff.

- Ta gamle skipsreder Nils Jørgen Astrup, som gjorde noe ulovlig da han lånte penger av en stiftelse. Han betalte tilbake pengene før året var omme, men måtte sitte like lenge i fengsel som en som gjentatte ganger hadde utført vold, innbrudd, bilran, og en rekke ting som går ut over enkeltpersoner.

60 år gamle Nils Jørgen Astrup ble dømt til ett år og sju måneder i fengsel.

- Snyter du på skatten eller momsen, så rammer det fellesskapet, men ikke enkelt individ. Der er det en stor forskjell. Der du ødelegger menneskeliv, er der man bør straffes mest. Det er moralsk forkastelig at man straffer økonomisk kriminalitet like mye, hvis ikke mer, enn ran og voldtekt.

- For vinnings- og voldsforbrytelser er straffereaksjonene i Norge for lave. Det tar også for lang tid å dømme dem. Før de blir dømt, har de gjerne gjort andre ting i mellomtiden.

- Man har også mange «turister» fra Balkan som slipper altfor billig etter min mening.

(Saken fortsetter under bildet)

«Investor of last resort»
På sine eldre dager har Christian Ringnes kommet i det mer gavmilde hjørnet. Ikke bare har han skjenket Oslo en skulpturpark, men han ønsker også å bygge en Gondolbane fra det nye Munchmuseet i Bjørvika opp til Ekebergrestauranten.

- I det øyeblikket plasseringen av Munchmuseet er på «The point of no return», så er det gondolbanens tur.

- Så din gave til Oslos befolkning står ved lag?

- Nei. Det er ikke slik. Jeg er en såkalt «investor of last resort». Det vil si, hvis ingen andre vil investere i en gondolbane, så gjør jeg det. Det er sannsynligvis et tapsprosjekt og vil trolig koste noen hundre millioner kroner. Så det er ikke noe jeg absolutt må gjøre, men jeg tror det vil bli en fin attraksjon for Oslo.

Ser man på hvordan man lagde reglene for utvinningen av olje i Nordsjøen, ble det slik kun fordi noen kloke hoder i Arbeiderpartiet slo seg sammen. I dag hadde det vel blitt anarki

- Den kommer 30 meter innenfor det nye Munchmuseet og 70 meter nordøst for Ekebergrestauranten.

- Når står den ferdig?

- Jeg har hatt veddemål om dette tidligere og tapt hver gang. Men innen fem til ti år, bør den være på plass.

Plasseringen av Munchmuseet er et fint eksempel på at politiske prosesser vingler frem og tilbake og tar lang tid.

- Har vi flinke nok politikere?

- Ser man på andre land og hvilke politikere man kan sammenligne seg med der, så kommer vi meget pent ut.

- Ser man på hvordan man lagde reglene for utvinningen av olje i Nordsjøen, ble det slik kun fordi noen kloke hoder i Arbeiderpartiet slo seg sammen. I dag hadde det vel blitt anarki. Alle skal synes og få sagt sitt. Det fører jo ikke til noe, bortsett fra handlingslammelse og mye byråkrati.

- En av de viktigste politiske problemstillingene nå er rikdomsfordeling. Det som foregår i verden i dag, med lave renter og pengetrykking, betyr at de rike blir rikere. Det gjør det vanskeligere å gå fra lavklasse til høyklasse, noe USA er et veldig godt eksempel på.

- En av de tingene jeg synes er bra med Norge er at ingen er finere er noen. Alle møtes til dugnaden i barnehagen, om det er Børge Brende eller noen som har innvandret fra Eritrea. Det finner du ikke i andre land.

- Den norske sosialdemokratiske modellen er veldig, veldig god. Så kan man irritere seg over at den skaper mye ineffektivitet og byråkrati, og at man ikke får det rette straffenivået.

- Min erfaring er at det ikke er så viktig om det er Arbeiderparti-politikere, Høyre-politikere eller Frp-politikere. Det er personen som teller. Når de kommer i posisjon, blir de veldig like, alle sammen.

Et av de viktigste faktorene i Christian Ringnes' liv, er at han gjennom hele oppveksten og i voksen alder har hatt en stabil familiesituasjon.

- Stabil familie i oppveksten har vært viktig for meg. Det å ha foreldre som vil deg godt, og evner å gjør deg vel, er veldig viktig. Det hadde jeg. Jeg merker fortsatt når jeg føler at jeg har gjort noe bra, at jeg tenker at dette ville mor og far likt.

- Litt som nå med børsnoteringen av Pandox?

- Min far ville nok kost seg med det, men min mor vil nok bare registrert at bildet i avisen var pent, for det var det hun var mest opptatt av.

Kommentarfeltet i saken er stengt etter mange usaklige og useriøse kommentarer.