(SIDE2): Som gravid 23-åring var Linn-Christin svært engstelig for å få et «sykt» barn. Syv ganger tok hun ultralyd for å forsikre seg om at fosteret i magen ikke hadde alvorlige sykdommer eller avvik.
- Jeg spurte om de kunne se etter en nakkefold og måle lengden på lårbenet, som er typiske kjennetegn på fostre med Downs syndrom. Jeg fikk beskjed om at vi kom til å få et friskt barn og at vi ikke trengte å bekymre oss, sier hun til Bergensavisen.
- LEVER GODE LIV
Overraskelsen var derfor stor da Emil (2) kom til verden med Downs syndrom.
- I starten var det skummelt. Han er jo annerledes enn andre barn, utviklingen er forsinket, og han snakker kun med tegn og enkelte ord. Men først og fremst er Emil en gutt som har gjort oss rikere. Han er en glede for hele familien, sier Emils mamma.
Hun har fått et annet syn på abortloven etter at Emil kom til verden.
- Jeg vet ikke om jeg hadde tatt abort dersom jeg hadde fått vite at Emil hadde Downs. Jeg hadde nok gjort det legen hadde rådet meg til. Som 23-åring hadde jeg nok tenkt at dette fikser jeg ikke. Det skremmer meg nå, sier hun.
25-åringen reagerer sterkt på enkelte politikere som mener det må være greit å ta abort etter 12. uke, uten særlig tungtveiende grunner.
Hun poengterer at Downs syndrom ikke er forbundet med en smertefull eller livstruende tilværelse, og at mennesker med Downs stort sett lever gode liv, selv om de kan ha ulike fysiske utfordringer.
STØTTER HØYRE
- Hvor mye vet unge kvinner om for eksempel Downs før de velger å ta abort? Jeg mener vi må se på begrunnelsene for å ta bort et barn. Er det utfordringer vi ikke takler, eller er det det som er annerledes som må bort, spør hun.
Eik de Lange støtter Høyres forslag om at alvorlig sykdom/avvik hos fosteret ikke skal være selvstendig abortgrunn etter uke 12. Forslaget om endring av abortloven har skapt stor debatt den siste tiden.
- Bør ikke kvinnen bestemme over sitt eget liv og ta egne valg uten slike begrensninger?
- Det er det vanskelig ikke å være enig i. Problemet er at kvinner i en valgsituasjon ikke får nok kunnskap til å ta reelle valg. For eksempel når foreldre får beskjed om at barnet de venter har Downs syndrom, sier hun.
- HADDE MINE FORDOMMER
- Skal ikke kvinnen få velge om hun ønsker den ekstra belastningen det er å følge opp et barn med Downs?
- Det er selvfølgelig tøft og til tider vanskelig å ha barn som er annerledes, men det er jo også vanskelig å ha barn som har autisme eller ADHD. Vi kan ikke kvitte oss med alle som er annerledes. Når du velger å få barn, bør du også være forberedt på at barnet kan bli annerledes. Vi lever jo i et samfunn som bistår og hjelper, mener Emils mamma.
Emil er nå to år og går i Kjøkkelvik barnehage.
I januar fikk Linn-Christin Eik de Lange og hennes mann Tore André Lunde en liten jente, Ella.
- Vi fikk tett oppfølging denne gangen, og det ble flere tester. Så vidt vi vet er Ella helt «frisk», men hadde hun hatt Downs syndrom, hadde jeg aldri tatt henne vekk. Jeg ble nødt til å ta et oppgjør med egne fordommer da vi fikk Emil, men nå vet jeg så mye bedre.
Eik De Lange anbefaler at gravide kvinner som venter et barn med Downs syndrom tar kontakt med foreldreforeningen Ups&Downs for å få informasjon.