Washington D.C. 15. april 1865.

Den amerikanske presidenten Abraham Lincoln nyter teaterstykket «Our American Cousin» sammen med sin kone Mary Todd Lincoln på Fords Theater i den amerikanske hovedstaden.

Stykket er kommet til andre scene i tredje akt da skuespiller og sørstatssympatisøren John Wilkes Booth sniker seg inn i presidentens losje.

Lincolns vaktstyrke den kvelden har forlatt sin post utenfor losjen og heller tatt turen til puben på hjørnet. Booth er også en kjent skuespiller, så ingen undrer seg over hans tilstedeværelse i teateret.

Kanskje han bare vil hilse på presidenten?

Selv har skuespilleren aldri fremført teaterstykket som spilles på scenen, men han kjenner materialet så godt at han kun venter på latteren fra publikum i den gitte scenen før han vil avfyre sin Philadelphia Deringer mot presidenten.

Tanken er at latteren fra publikum vil overdøve lyden fra Booths pistol.

I det replikken og latteren fra salen nærmer seg, åpner Booth opp døren til losjen og sniker seg inn. Han står nå rett bak presidenten og venter kun på latterbrølet fra publikum før vil han trekke av.

«BANG».

Pistolen blir avfyrt på klosshold og treffer presidenten i bakhodet. Lincoln har i sekundene før attentatet lent seg fremover, og den bevistløse kroppen til presidenten er på vei over rekkverket før hans kone tar tak i ham og trekker ham tilbake.

Mary bryter ut i et skrik som i noen sekunder får hele teateret til å fryse til is.

Booth slipper pistolen og er på vei til å stikke av, men president Lincolns venn, major Henry Rathbone, kaster seg fram for å stoppe attentatmannen.

Booth trekker en kniv og stikker Rathbone i venstre arm. Men en skadet major lar seg ikke stoppe så lett og kaster seg etter Booth igjen. Attentatmannen svinger kniven igjen, og klarer å komme seg unna ved å hoppe over rekkverket og ned på scenen.

Der skriker Booth ut setningen «Sic semper tyrannis» - «Slik alltid for tyranner», før han forsvinner ut bakdøren til teater og stikker av på hest.

Lincoln blir fraktet til et vertshus over gaten for teateret og leger blir tilkalt. I over ni timer prøver den 21 år gamle kirugen Charles Leale å redde livet til den 16. presidenten i USA, men det viser seg å være en umulig oppgave.

Klokken 07.22 den 15. april 1865 blir president Abraham Lincoln erklært død. Han blir 56 år gammel.

Attentatmannen John Wilkes Booth, på sin side, er enda på frifot.

En upopulær mann

Selv om Abraham Lincoln var en stor mann og var med på å sette en stopper for slaveriet og borgerkrigen, var han ikke elsket av alle.

Presidenten har sittet som president gjennom den blodigste konflikten landet har sett fram til da, og Lincolns mange kontroversielle agendaer skapte gnisninger i folket.

Selv personer innad i hans eget parti var ofte uenige i hans mange avgjørelser, og i løpet av presidents fire år og 41 dager ved makten, kjenner man til minst fem attentater som ble planlagt mot ham.

Én aften blir en kule avfyrt i det Lincoln rir alene på vei hjem til familien. Kulen lager et hull i presidentens ikoniske flosshatt, men Lincoln selv avfeier det hele som en jaktulykke.

Lincoln vet lite om at den kjente og populære skuespilleren, John Wilkies Booth, selv funderer på hva han kan gjøre for å stoppe USAs president og to av hans mest betrodde menn, utenriksminster William H. Seward og visepresident Andrew Johnson.

Fanatiker

I ettertid har attentatet på president Abraham Lincoln ført til at en kontroversiell president har fått martyrstatus, mens en elsket og beundret skuespiller i sin tid har blitt omgjort av mange historiebøker til intet annet enn en lømmel og en gal mann.

I virkeligheten har kanskje ikke Booth noe valg når det kommer til sitt hat for Abraham Lincoln og hans kamp for å gi slavene deres frihet. Vokst opp i anerkjent teaterfamilie i den amerikanske grensestaten til sør, Maryland, var Booth omringet av menn og kvinner som støttet sørstatenes kamp.

Hans interesser for politikk gjør at han blant annet deltar i henging av menn som støtter kampen for å få avskaffet slaveri.

Til familie og venner er Booth åpen om sin sympati til sørstatene. Nyheten om at Lincoln har blitt gjenvalgt for sin andre periode som amerikansk president, skal ha gjort han rasende.

Booth legger skylden for borgerkrigen og alle problemene til sørstatene på Lincoln, og begynner å utforme en plan om å kidnappe presidenten og holde han som gissel for å få frigjort krigsfanger i fangenskap hos nordstatene.

Skuespilleren begynner å arrangere hemmelige møter med sørstatssympatisørene David Herold, George Atzerodt, Lewis Powell og John Surratt om detaljene rundt kidnappingen.

Booth er selv til stede under innsettingen av president Lincoln og skal ha sagt i etterkant «jeg hadde en gyllen mulighet til å drepe presidenten... om jeg hadde ønsket det».

Menneskejakt

Når kidnapping ble gjort om til attentatsforsøk vites ikke, men den 14. april 1865 vil Lewis Powell forsøke å ta livet av utenriksminister Seward, George Atzerodt skal ta seg av visepresident Johnson, mens hovedpremien, president Abraham Lincoln, har John W. Booth spart til seg selv.

Dessverre for mesterplanleggeren Booth, er Lincoln det eneste attentat som blir gjennomført.

Powell klarer å knivstikke en sengeliggende Steward, og selv om skadene er alvorlige, er de ikke dødlige.

Visepresident Johnson er heldigere, da hans attentatmann Atzerodt får kalde føtter og velger heller en real fyllekule enn å forsøke å ta politikerens liv. Johnson vil senere bli USAs 17. president, etter Lincolns død.

Etter det vellykkede attentatet til Booth, forsvinner han som nevnt ut bakdøren til Ford teater i Wasinghton D. C. I kaoset som følger er det få som registerer at det er Booth som er drapsmannen, og det skal gå flere timer før øyenvitner bekrefter at det var skuespilleren som avfyrte det dødlige skuddet.

Booth legger så ut på en hasardiøs flukt mot sør sammen med medhjelper David Herold.

Første stopp er et vertshus som tilhører sørstatssympatisører fjorten kilometer utenfor hovedstaden. Her fyller de to rømlingene opp med proviant og våpen, før de fortsetter sørover.

15. april dukker Booth og Herold opp hos legen Samuel Mudd. Booth skadet foten da han hoppet fra balkongen Lincoln satt på og kan ikke fortsette uten medisinsk hjelp. Senere forteller legen at Booth hevdet han hadde fått skaden etter han hadde skadet seg da hesten hans falt.

Etter legebesøket fortsetter rømlingene til Samuel Cox, en kjent sørstatssympatisør. Han setter dem i kontakt med Thomas A. Jones, en spion før konfederasjonen og mannen som skal hjelpe dem til trygghet.

I mellomtiden har man i Washington kommet fram til at det var Booth og hans gjeng som har tatt livet av presidenten. En storstilt menneskejakt blir i gang satt for å fakke de skyldige og en belønning på 100.000 dollar (rundt 1,5 millioner dollar i dagens kurs, eller omtrent 8,5 millioner kroner) blir utstedt for informasjon som kan felle attentatmennene.

HTML EMBED

Siste stopp

Til tross for en muligheten til å bli en holden mann, velger Jones å hjelpe Booth og Herold over Potomac elven og inn i staten Virginia.

Etter å ha gjemt seg for nordstatssoldater som har lett etter Booth og Herold i skogen og sumpen rundt elven, ankommer rømlingene gården til tobakksbonden Richard Garrett den 24. april.

Booth presenterer seg selv som en skadet sørstatssoldat og får husly sammen med Herold av bonden og hans familie. Uheldigvis for Booth blir Garrett mistenksom til sine nye gjester når de flykter inn i skogen med ladde pistoler da et rykte om at nordstatssoldater nærmer seg gården.

Når Booth og Herold returnerer blir de henvist til å sove i tobakkslåven til bonden.

Klokken 02.30 den 26. april blir tobakkslåven på gården omringet av 26 nordstatssoldater. Rømlingenes skjulested har blitt avslørt av den 18 år gamle sørstatssoldaten William Jett.

Booth nektet å overgi seg til soldatene, som da valgte å sette fyr på låven. I kaoset som oppstod ble Booth skutt i halsen av sersjant Boston Corbett, til tross for at orderen var å fange ham i live.

President Abrahams Lincolns drapsmann trakk sitt siste lungedrag tre timer senere på verandaen til gården, samtidig som han ytret setningen: «Fortell min mor at jeg døde for landet mitt».

John Wilkes Booth ble 26 år gammel og hans handlinger var med på å forandre den amerikanske historien for alltid.

Denne artikkelen er basert på dokumentaren «Killing Lincoln» som blir vist på National Geographic Channel søndag 10. mars klokken 21.00.