Gå til sidens hovedinnhold

Denne filmen sjokkerer verden

- Det var ikke min oppgave å lede morderen til å angre, sier Joshua Oppenheimer om sin massmorder i «Act of Killing».

BERLIN (SIDE2:) I perioden 1964-65 tok diktaturet i Indonesia livet av nærmere en million opposisjonelle som de kalte «kommunister». Drapsmennene var ikke regjeringssoldater, men paramilitære som sto i nært ledtog med de styrende makter.

LES MER HER: Gjenskaper egen tortur og drap

Som pensjonert aktiv drapsutøver i den dødsskvadronen som sto bak de bestialske drapene, er Anwar Congo ganske så stilig som type.

- Skal skremme resten

Det spesielle med den norskproduserte og nå prisbelønte dokumentaren «Act of Killing» er at disse drapsmennene ser på seg selv som helter i lys av det sterke båndet de fremdeles har til styresmaktene, og at de derfor uten omsvøp og selv på nasjonal TV beretter om hvordan de fant på stadig mer utspekulerte tortur- og drapsmetoder.

- Jeg følte det som om jeg gikk inn i nazi-Tyskland 40 år etter, bare at nazistene fremdeles var der, sier Oppenheimer.

«Act of Killing» har vakt enorm oppmerksomhet fordi den (tilsynelatende) beskriver drapsmenn uten anger. Nylig ble den nominert til en europeisk Oscar for beste dokumentar. Filmen er en norsk-dansk-britisk samproduksjon med norske Piraya Film som sterk bidragsyter.

Fortellerstilen er så langt fra sensasjonalistisk som den kan få blitt, og dermed blir skuet enda mer absurd og enda mer skremmende for oss som er tilskuere til det hele.

Mafiahelter

Anwar Congo og hans kolleger var dessuten sterkt opptatt av amerikanske mafiafilmer. Det var slike filmer de søkte til og også brukte til å oppildne seg selv foran et mordertokt. Når så Joshua Oppenheimer oppfordrer dem til å gjenskape noen av draps- og toturscenene samler de seg i det som ville vært barnslig glede over å plukke ut kostymer. Hadde ikke bakteppet vært så voldsomt blodig-

- Meningen med disse personene var å skremme resten av samfunnet. Drapsmennene skrøt til sine barnebarn og naboer, ikke minst til naboer som var overlevende etter drapsbølgen. Ikke minst ville de vise at det de hadde gjort var greit. For på den måten kunne de rettferdiggjorde det de gjorde, sier Joshua Oppenheimer til Side2.

«Act of Killing» er faktisk film nummer to i en rekke fra Joshua Oppenheimer, men den kom først ut i offentligheten. Joshua Oppenheimer jobber også med en film om en familie av overlevende som konfronterer drapsmennene med mordet på deres sønn. Det var slik han fant drapsmennene.

HTML EMBED

Nummer 41

- Anwar var faktisk den 41. drapsmannen jeg filmet. Jeg kom fra en film der det var farlig for folk å snakke med meg til dette. Jeg følte ikke at det var mitt ansvar å få Anwar til å angre. Men gjennom å følge ham i filmen, må han konfrontere sin egen skyldfølelse.

Anwar er pensjonert, men mange av hans paramilitære kompiser er det ikke. Og slik forteller Oppenheimer også om hvordan samfunnet er blitt bygget opp.

-Jeg tror denne filmen har blitt en suksess fordi den nettopp ikke er sentimental. Om jeg hadde dyttet dem mot anger, ville den blitt sentimental.

Oppenheimer sier det er blant de som overlevde han har mange gode venner. Samtidig sier han at mange av oss er heldige som ikke trenger å vokse opp i et slikt samfunn som Indonesia da var.

- Vi er utrolig privilegerte som ikke trenger å vite hva vi ville ha gjort om vi ville havnet i samme situasjon som Anwar. Vi skal huske at det de gjorde, var med myndighetenes velsignelse. Når du tenker på det, er de fleste av våre sivilisasjoner blitt bygget på massevold.

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren

Kommentarer til denne saken