Gå til sidens hovedinnhold

Gjenskaper egen tortur og drap

- Da vi slo dem i hjel, ble det så mye blod og luktet så vondt at jeg fant opp en annen metode, sier en av drapsmennene i «Act of Killing».

HTML EMBED

SE VIDEO: Klikk på playknappen over for å se traileren til «The Act of Killing».

BERLIN (SIDE2:) «The Act of Killing» er blitt en av de store snakkisene under filmfestivalen i Berlin. Den handler om gangsterne og de paramilitære som med de indonesiske myndighetenes velsignelse tok livet av nærmere en million «kommunister» i perioden 1964-65. Drapene banet vei for Indonesias regime av i dag.

Den dag i dag ser disse drapsmennene på seg selv som helter. De var jo med på å bygge landet. De skryter hemningsløst av sine gjerninger, og tar derfor imot dokumentarist Joshua Oppenheimer med åpne armer.

Plukker ut kostymer

Det er en sjokkerende beretning som utspiller seg, helt frivillig fra drapsmennenes side.

Når filmskaper Joshua Oppenheimer kontakter dem, er det ikke nei i deres munn når han ber dem gjenskape drapene de begikk. Faktisk er de så smigret at de gjør seg særskilt flid med å plukke ut kostymer og steder, for at det hele skal se så autentisk og kult ut som det kan få blitt.

- Om vi gjør dette riktig, så er det dette historien vil huske oss for, sier en gangster ivrig før han legger ut hvor fantastisk han synes det var å voldta 14 år gamle jenter.

Filmens ene hovedperson, Anwar Congo, tar filmskaperen med seg opp på taket av et hus der de pleide å slå ihjel mennesker.

- Men det ble så mye blod, og det luktet skrekkelig da vi skulle tørke det opp. Så jeg fant opp en annen og bedre metode, sier Congo.

Han demonstrerer med en frivilllig forsøkskanin sin oppfinnelse, en slags garottering med metalltråd.

- Mye mindre søl, sier Congo.

Støttet av myndighetene

Guvernøren i dagens Nord-Sumatra forklarer i filmen hvor greit det er faktisk å samarbeide med de paramilitære gruppene og gangsterne «for da har vi kontroll på dem». Dermed viser filmen hvor lite Indonesia har gjort for å ta et oppgjør med folkemordet i 1965.

- De blir ikke hyllet av samfunnet generelt, men de har vært med på å bygge regimet som fremdeles eksisterer. Dette er en feiring av terror, og som de som utførte den så sårt trenger. Men jeg tror du ser på slutten av filmen med hovedpersonen Anwar at spørsmålet egentlig er hvordan lever du med deg selv, sier filmskaper Joshua Oppenheimer til Side3.

Anwar Congo forteller også åpent at han i ettertid har brukt både marihuana og ecstasy og drukket mengder med alkohol. Når han danser, glemmer han det han har gjort – for en stund.

- Ikke min oppgave å skape anger

Joshua Oppenheimer har tidligere laget en film om de som overlevde terroren på 60-tallet. Hans avventede stil i «The Act of Killing» er grunnen til at filmen blir så slående.

- Jeg kom til denne filmen fra en annen film om de som overlevde regimet og jeg følte det var mitt oppdrag på deres vegne å eksponere dette regimet av frykt, et regime som har vart siden. Det var ikke min oppgave å lede Anwar til å angre. Men gjennom å følge ham, så foretar han delvis den reisen selv, sier Oppenheimer.

Congo var den 41 drapsmannen Oppenheimer filmet.

- Det som var spesielt med han var hvor nære smerten hans var overflaten. Jeg tror alle disse karene er ødelagte menn. Selv Herman Koto, som later som han er så sterk at han kan medgi at det han gjorde var galt, er en mann som ser inn i sin egen tomhet, sier Oppenheimer

Filmen har sine pussige sider, som da drapsmennene knoter med en torturscene så lenge at det plutselig er aftenbønn.

- Kom ut fra under bordet, nå er det aftenbønn, sier den ene, ikke fordi han er så religiøs, men fordi han vil fremstå som best mulig.

Indonesias Skavlan

En annen bisarr scene er når media får nyss i Oppenheimers film og Koto og Congo blir invitert til et talkshhow på indonesisk TV, der de sitter og skryter av sine blodige bragder til latter og jubel fra publikum.

- Jeg tror Anwar ble med på filmen fordi han lider gjennom det han har gjort hver natt. Disse mennene visste at historiene de ble fortalt om ofrene sine var løgn, men det var en attraktiv løgn, og den tillot dem å leve med det de gjorde, sier Oppenheimer.

«The Act of Killing» er samprodusert med norske Piraya film. Den kommer derfor på kino i Norge til høsten.

Kommentarer til denne saken