Gå til sidens hovedinnhold

Disse skal styre Talibans nye Afghanistan – utfordringene står i kø

Humanitær katastrofe og pengekrise møter Talibans nye regjering. Talibans øverste militære leder vil få en viktig rolle, ifølge flere medier.

Taliban forbereder seg nå på å velge ut en ny islamsk regjering som skal settes inn med umiddelbar virkning.

Ifølge offisielle kilder i Taliban som The New York Times og Bloomberg har snakket med, er det ventet at den islamistiske bevegelsens øverste leder, Haibatullah Akhundzada, vil tiltre som landets øverste leder, både religiøst og beslutningsmessig.

Akhundzada har fungert som øverste religiøse leder for Taliban siden Akhtar Mansour ble drept i et droneangrep i 2016.

Talibans ledelse har den siste tiden hatt møtevirksomhet i Kandahar. En av de som har deltatt i disse møtene er Mullah Abdul Ghani Baradar. Han var med på å starte bevegelsen i 1994 og har de siste årene fungert som nestleder.

Han har tidligere styrt Talibans militære operasjoner i Afghanistan. I 2010 ble han tatt til fange under en amerikansk-pakistansk operasjon i 2010, men i 2018 ble han løslatt av Pakistan på anmodning fra USA. Ghani Baradar har i mange sammenhenger vært Talibans utsendte i forhandlinger med ulike nasjoner, som for eksempel da Taliban og Trump inngikk en avtale i 2020 der USA forpliktet seg til å trekke seg ut av Afghanistan.

Les også: Trump om tilbaketrekningen: «Det mest pinlige som noen gang har skjedd»

Det er ventet at Ghani Baradar vil få ansvaret for den daglige driften av landet og at han vil fungere som leder for regjeringen, i form av rollen som statsminister eller president. Men det betyr ikke at han blir landets øverste leder.

Ifølge avisenes kilder kan kunngjøringen av den nye regjeringen komme innen kort tid.

– Arbeidet med å forme en inkluderende afghansk regjering for Det islamske emiratet, der ledere fra tidligere regjeringer og andre betydelige ledere har deltatt, er avsluttet. De har kommet til enighet. Vi kommer til å annonsere et fungerende styringsapparat og regjering i løpet av noen dager, ikke uker, siteres en offisiell ikke-navngitt kilde i Taliban på av Bloomberg.

To kilder i Taliban sier til nyhetsbyrået AFP at regjeringen kan bli presentert fredag ettermiddag. Tidligere har den afghanske TV-stasjonen Tolo News meldt at en kunngjøring er nær forestående.

Den egentlige lederen

Taliban-leder Haibatullah Akhundzada ventes å bli landets aller øverste leder.

Anamullah Samangani sier til Tolo News at Haibatullah Akhundzada utvilsomt får denne oppgaven.

- Det er ikke noen tvil om at lederen for de troende, Akhundzada, skal ha en plass i regjeringen. Han skal være regjeringens leder, og det er ikke noe spørsmål om det, fastslår Samangani, ifølge Tolo News.

- Navnet på det nye systemet blir verken republikk eller emirat, men noe i likhet med en islamsk regjering. Haiatullah må være øverst i regjeringen, og han skal ikke være president. Han skal være Afghanistans leder. Under ham blir det en statsminister og en president som skal arbeide under hans oppsyn, sier analytikeren Mohammad Hasan Haqyar til Tolo News.

Les også: Afghansk programleder leste opp nyheter med våpen i ryggen: – Surrealistisk

Har jobbet i skyggene

Selv om Taliban ikke kom til makten i Afghanistan før i august måned, har bevegelsen forberedt seg på nettopp det over lang tid ved å bygge ut en sovende regjering kalt Det islamske emiratet Afghanistan.

Ned på distriktsnivå har det blitt valgt ut personer som har stått klare til å tre inn i myndighetsverv, så fort Taliban tok kontrollen over landet.

Taliban har også lovet at de vil danne en inkluderende regjering for hele Afghanistan, men om tidligere politiske ledere som Hamid Karzai og Abdullah Abdullah vil bli inkludert i planen er heller usikkert.

Det er uklart når den nye Taliban-regjeringen vil bli presentert, og hvilken form den vil ta, men en ting er sikkert; den står overfor store utfordringer.

Les også: Sier Trump ikke ga han noe valg om Afghanistan


Et av verdens fattigste land

Afghanistan har ikke blitt et rikere land etter at det demokratiske styresettet ble styrtet i løpet av sommeren. Tvert om har de økonomiske problemene landet står i, bare bygget seg ytterligere opp.

Nasjoner som har gitt Afghanistan lån og tilgang på finanser, har etter Talibans inntog fryst tilgangen.

De økonomiske reservene landet hadde, vil også bli betydelig vanskeligere for Taliban å få fatt i. Ifølge Reuters sitter Afghanistans sentralbank på rundt 90 milliarder norske kroner, noe som ifølge Verdensbanken er halvparten av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

Ifølge sentralbanksjef Ajmal Ahmady er disse verdiene i hovedsak oppbevart i USA, ikke i Afghanistan. Han sier rundt 63 milliarder av de totalt 90 milliardene, er plassert i forskjellige statsobligasjoner. Resten av de økonomiske reservene er plassert i gull, andre likvide verdier og i utenlandske kontoer.

Ahmady forklarer at USA har stoppet tilgangen på amerikanske dollar, og at det allerede er dollarmangel i Afghanistan.

I tillegg har mange land som tidligere har brukt store summer på humanitær bistand til Afghanistan, fryst innskuddene til landet.

Noe så grunnleggende som tilgangen på elektrisitet skal flere steder være truet.

Få dagens viktigste nyheter rett i innboksen:

Humanitær krise

Daglig flykter flere titusener ut av Afghanistan, og FN frykter at over 500.000 kan ha forlatt landet allerede før året er omme. Mange har blitt tvunget på flukt på grunn av krigshandlingene som var i forkant av at Taliban tok over og flere har mistet hjemmet sitt.

Selv om strømmen av folk på flukt ved flyplassen i Kabul har avtatt noe, er en hel del internt fordrevne og det rapporteres at strømmen ikke ser ut til å avta i Afghanistans naboland. Ved grensen fra Spin Boldak til Chaman i Pakistan ankommer det daglig over 20.000 flyktninger fra Afghanistan.

Les også: De siste norske soldatene fra Afghanistan har ankommet Norge

I tillegg er landet rammet av tørke i år, noe som har gått ut over jordbruket. Når man slår et dårlig jordbruksår og begrensede muligheter for import – sammen med lite tilgang på penger og dollar, skyter prisen på matvarer til værs. I Kabul har det blitt rapportert at grunnleggende matvarer har doblet i pris siden før statskuppet.

FNs matprogram, FAO, peker på det omfattende behovet for landbruksstøtte til landet.

– Vi må ikke glemme tørken og den vanskelige situasjonen bøndene befinner seg i. Hvis vi ikke lykkes med å hjelpe de områdene som er hardest rammet av tørken, blir enda flere mennesker tvunget til å forlate hjemmene sine, sier generalsekretær i FAO, Qu Dongyu.

FAO opplyser at rundt sju millioner av landets drøyt 38 millioner innbyggere, er avhengige av jorda eller husdyr.

Det er mange afghanere som har flyktet fra krigshandlingene som ønsker å vende hjem igjen etter at Taliban nå har tatt over makten. Men da må mange få hjelp til å starte opp på nytt igjen.

FN ber verden ta ansvar

Spørsmålet er nå hvordan verden kommer til å reagere på krisen. EU vil gi støtte til Afghanistans naboland for at de skal ta seg av flyktningene etter Talibans maktovertakelse. Slik skal en flyktningbølge til Europa unngås. Også Norge stiller seg bak et slikt tiltak.

– Det er et stort behov for alternative flyktningmottak. Flere land må være med å ta det humanitære ansvaret, oppfordrer FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi.

– Tragedien som utspiller seg etter at evakueringen fra flyplassen i Kabul opphørte, vil ikke være like synlig. Men tragedien vil være like sterk for afghanerne. Vi må ikke snu ryggen til dem, lyder oppfordringen.