Gå til sidens hovedinnhold

- Det var forferdelig

Politiker Aina Stenersen slet med spiseforstyrrelser og depresjon, men fikk ikke hjelp.

(SIDE2): Aina Stenersen, Oslo FrPs politiske nestleder og politisk rådgiver i partiets Stortingsgruppe, er lei av at alt skal være så «perfekt», derfor går hun nå ut med sin egen historie om spiseforstyrrelser, tvangstanker, angst og depresjon.

- Man kan være et supert forbilde, selv om man ikke er perfekt. Som politiker liker jeg å være ærlig, sier Stenersen til Side2.

Utsatt for overfall
Stenersen forteller at hun har slitt med psykiske problemer siden hun var 15 år. Hun gikk rundt med et ønske om å være så tynn som mulig, og kontrollerte derfor matinntaket. Hun trodde livet ville bli lettere, i takt med vekten.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Jeg ville føle meg perfekt, og samtidig klare hverdagen med angsten. Til slutt mistet jeg all kontroll, nektet å spise, og ble deprimert. Jeg ble også utsatt for et grovt overfall på Tøyen i Oslo av en gjeng da jeg var 16 år, og slet mye med ettervirkninger av det. Uten å få hjelp av det offentlige, sier hun.

Hun hadde angst for å gå alene til skolen uten venner ved sin side. Hun følte at hvis hun sto alene i friminuttene, gikk alene i gangene til klasserommet, eller tok t-banen alene ville andre se på henne og tenke at hun var rar.

- Det absurde er at jeg hadde mange venner, og var godt likt, men følte meg aldri perfekt. Jeg var også redd for å bli oppsøkt på skolen av gjengen fra Tøyen. Jeg måtte få gode karakterer, ville alltid være best, og kunne aldri vise at jeg var lei meg eller svak. Vi hadde ingen helsesøster på skolen min, og jeg husker jeg fortvilt prøvde å få hjelp av lærere. Men det var veldig vanskelig å bli sett og hørt. Det er mange som ikke blir sett i skolen, men flere andre elever så at jeg slet veldig.

Stenersen fortalte først sin historie til Hegnar Kvinner.

«Kriminelle får mer hjelp enn meg»
Politikeren innså etter hvert at hun trengte hjelp. Men hjelp var ikke å få. Hun var redd for å snakke med foreldrene sine om det, selv om hun er veldig glade i dem. Og helsevesenet stilte ikke opp, og overlot henne stort sett til å ordne opp selv.

- Jeg syns det var forferdelig å ikke få hjelp. Det er vanskelig når du er 15 år å ikke blir hørt, og bare sendes videre på eget ansvar i systemet. Fordi jeg så ut som en «perfekt ungdom», og var flink på skolen, følte jeg at ingen trodde at jeg slet. Det er ikke alltid man kan se på karakterene hvordan en person har det. Det finnes ingen sammenheng, sier hun.

Hun husker at hun tenkte «kriminelle får mer hjelp enn meg». Og ble skikkelig sinna.

- På de verste dagene tenkte jeg at «ok - så det er kriminell man må bli for å få hjelp, hvor ironisk er ikke det?». En stor andel av barna som har psykiske problemer sliter med angst, men slike symptomer blir sjelden plukket opp av skolen. Derfor er det mange som venter for lenge før de får hjelp.

Stenersen tok dermed tak i problemene selv. Hun leste fagbøker, og minnet seg selv på at i de periodene hun har det best, så har det ikke noe med materielle goder eller utmerkelser å gjøre.

- Det har vært en veldig lang vei å gå, og jeg har gått mange runder med med selv. Jeg har snakket mye med familie, og gode venner, og de har trukket frem at det er «Aina» de er glad i, og ikke det jeg gjør. Trening er også meget positivt i sunne mengder, sier hun til Side2.

I dag er hun glad for at det gikk så bra som det gikk.

- Det er forferdelig også for pårørende å se på at deres kjære ikke får hjelp. Når man står flere måneder i behandlingskø som i dag, er det fare for liv. Jeg valgte livet, men veien var ikke lett.

Nå skal hun ta mastergrad ved siden av politikken, og det gleder hun seg til. Hun savner pensumbøker, og det å «nerde litt». Ikke fordi hun nødvendigvis føler at hun må ha en mastergrad.

- Det er deilig! Jeg føler også at jeg er en suksesshistorie som har jobbet for stortingsgruppen i fire år, og her ser dere hele mennesket.

- Flere må få hjelp
Stenersen tror at det såkalte «flink pike»-syndromet er blant det som er med på skape urealistiske forventninger til seg selv – at man vil skjule det som ikke virker perfekt utenifra.

- Tenk så mange pårørende det finnes. Jeg tror det har blitt sånn fordi det er så mange tabuer rundt psykisk helse. For min del er det perfekte kjedelig, jeg lærer alltid mye mer når jeg må «tenke utenfor boksen». De mest interessante menneskene er de som har vanskelige erfaringer å dele med andre, som har lykkes på tross av vanskeligheter. Alle har en historie.

Nå ønsker hun å bruke politikken for å sette fokus på psykiatrisk hjelp for unge.

- Det de rødgrønne gjør fungerer ikke. Det er i dag man kan kjøpe seg ut av køer, i sosialistenes system. Det er i dag det er endeløse køer. De fleste unge uføre har psykiske lidelser, og dette er arbeidskraft som samfunnet trenger. Flere må få hjelp. Jeg ønsker en styrking av skolehelsetjenesten nå, det er lettest for elever og unge å søke hjelp her, mener Stenersen.

Hun nevner blant annet at flere lavterskeltilbud er viktig.

- Klarer man å fange opp unge tidlig, kan mye problemer senere i livet unngås. En studie fra New Zealand viser at blant voksne med psykiske lidelser hadde halvparten hatt en psykiatrisk diagnose innen de var 15, og hele tre av fire før de var 18 år. Halvparten av befolkningen kommer til å oppleve psykiske problemer i løpet av livet, og i dag er det er det de med god utdannelse som er flinke til å ordne seg hjelp. Alle må få hjelp! Ved å slå sammen kommuner, styrker man tilbudet. Tilbudet må også bli bedre på skolene.

Depresjon forverrer dessuten helsa mer enn kroniske sykdommer som angina, leddgikt, astma og diabetes. Samtidig har deprimerte ofte et dårligere behandlingstilbud enn pasienter med andre kroniske lidelser.

Skammelig!
- Har du psykiske lidelser, kan du måtte forholde deg til over 20 personer innen helse- og sosialvesenet i løpet av ett år. I tillegg risikerer du at de ikke samarbeider eller kommuniserer med hverandre. Jeg tror også at flere reagerer mer negativt på ei jente med atferdsvansker. Hun er mer atypisk enn en gutt med de samme problemene. Dette kan medføre at temaene som tas opp, blir mer tilpasset guttene. Det må helsesystemet være oppmerksomme på, sier Aina.

Hun mener at fastlegen må kunne henvise til en bestemt psykolog slik at man slipper å ta kontakt selv i større grad.

- I mange kommuner er det også mangel på psykologer, det må bli flere. Det er meget viktig å forstå at uten behandling er det stor risiko for at atferden vedvarer gjennom barndom, ungdom og inn i voksen alder og ender opp i rusmisbruk, kriminalitet eller arbeidsledighet. Dette er sårbare mennesker.

Reklame

Nå kommer rentehoppene - slik beholder du lav boligrente

Kommentarer til denne saken