Gå til sidens hovedinnhold

Tilbake til fremtiden

Air returnerer til sine røtter på elegant vis.

Air
Love 2
Astralweks/Virgin/EMI

Med debuten «Moon Safari» fra 1998 ble den franske duoen Air, bestående av de velkledde herrene Jean-Benoît Dunckel og Nicolas Godin, hyllet for sin futuristiske og samtidig uforskammet retro bruk av analoge synther.

Som et slags gallisk motsvar til Kraftwerk har de siden den gang har de hele tiden forsøkt å fornye seg. Pussig nok har hver av de tre neste LPene (fire, hvis man teller med soundtracket til «Virgin Suicides») likevel hørtes umiskjennelig Airsk ut.

Men det er først nå, på «Love 2», at en kan si at Dunckel og Godin virkelig har returnert til sine røtter. Eksperimentene med japanske lydlandskaper på «Talkie Walkie» (2004) eller den mer beint frem elektroniske «10 000 Hz Legend» (2001) virker langt unna når den deilig fuzzete åpneren «Do The Joy» glir over i «Love» (en deilig og svevende låt som for øvrig kunne vært hentet rett fra nevnte «Moon Safari»).

På «Be A Bee» viser Airs etter hvert faste trommeslager Joey Waronker (platas eneste gjestemusiker denne gang) at han behersker den såkalte «motorik»-beaten bedre enn de fleste, og driver den festlige og smårocka saken stødig fremover. Vi ser forresten gjerne at denne blir introsangen dersom en eller annen smarting bestemmer seg for å lage en old skool detektivserie i nær fremtid.

Anslag av afrobeat finner vi også, nærmere bestemt på «Night Hunter», mens platas store popøyeblikk i «Sing Sang Sung» følger umiddelbart etter i luntende tempo. Men først og fremst er dette nok en imponerende helhetlig samling sanger fra klodens kuleste franskmenn (om man ikke teller med fotballstjernen Eric Cantona, da).

Du finner nok ingen hits som «Sexy Boy» eller «Cherry Blossom Girl» her, men en tur i skyene med Air viser seg atter en gang å være verdt pengene.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken