Det siste året er sparing blitt et tema for stadig flere. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at folk i fjor sparte mer av inntektene sine enn på lenge.

Likevel er det fortsatt bare drøyt 40 prosent av norske husholdninger sparer i aksjefond. Det viser statistikk fra Verdipapirenes forening.

– Nordmenn generelt bør investere mer i aksjefond, slik at de oppnår realavkastning av sparepengene. Det er det viktigste du kan gjøre med sparepengene dine, sier administrerende direktør Bernt S. Zakariassen.

Passive eller aktive fond?

Aksjefond kan virke vanskelig og fremmed før man kommer i gang med det. Med en vrimmel av ulike fond er det heller ikke alltid lett å vite hva man skal investere i. Man har i enkle trekk to valg: aktivt eller passivt forvaltede fond.

I et aktivt fond vil en fondsforvalter investere pengene på vegne av kunden. Forvalteren vil velge de aksjene han eller hun har mest tro på, og vil unngå å kjøpe de aksjene de ikke tror vil være en god investering. I et passivt fond er det ingen forvalter. I stedet for å kjøpe et utvalg aksjer, vil et slikt fond bestå av alle aksjene i en gitt indeks. Derfor kalles det også indeksfond. Siden det ikke er en aktiv forvalter som plukker ut aksjer har indeksfondene lavere kostnader enn aktive fond.

Mens et aktivt fond typisk vil inneholde et sted mellom 50-150 aksjer, kan et indeksfond bestå av flere hundre eller tusen aksjer. Indeksfond har som mål å følge verdiutviklingen i et referansemarked så nært og billig som mulig.

Eksempelvis kan en indeks bestå av de 500 største selskapene i USA. Hvis dette er den valgte indeksen, vil indeksfondet inneholde nøyaktig det samme. Man investerer dermed i de 500 største selskapene i USA. Globale indeksfond vil på sin side følge utviklingen til markeder over hele verden. En verdensindeks består av flere tusen selskaper. Det finnes en rekke ulike globale indeksfond, men de fleste er ganske like.

– Dette er et smart sted å starte

Fortsatt vanskelig å vite hva man skal velge? Heldigvis finnes det mange å spørre om råd. De siste årene har det blant annet dukket opp en rekke personer på Instagram og andre sosiale medier, som forteller om sin sparing. En av dem er Kjersti Grønseth, som driver instagramkontoen Forbrukerfrue med 24.000 følgere. Hun har har en master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole, og har jobbet som økonom de siste 13 årene. Men selv startet hun først med aksjefond i 2018.

– Jeg er meget fornøyd med avkastningen så langt. En del fond fikk en nedtur i mars i fjor, men når jeg ser på det nå så har de kommet godt tilbake. At kurser går opp og ned er et viktig budskap. Det er mange eksempler på folk som har hoppet av på bunn og tapt penger. Det er derfor man bør ha et langsiktig perspektiv på sparingen, minst fem år. Man må ha is i magen og tørre å sitte der selv om det lyser rødt iblant, sier hun og legger til:

– Det er også viktig å spre risikoen ved å sette inn penger jevnt, gjerne med en månedlig spareavtale. Da vil det jevne seg ut med bunner og topper.

Grønseth sier hun ikke vil gi konkrete anbefalinger på enkeltfond, men har likevel ett klart råd.

– Globale indeksfond er et smart sted å starte. De har lavere forvaltningskostnader, men har vist seg å levere like godt som aktivt forvaltede fond, sier hun.

En rapport fra Forbrukerrådet i 2018 viste gode resultater for indeksfondene. Her har de sammenlignet indeks- og aktive fond innen samme segment. Undersøkelsen viser at indeksfondene over de siste 20 årene har gitt bedre avkastning enn de aktive aksjefondene for både globale, europeiske og nordiske aksjefond. Kun for norske aksjefond (Oslo børs) ga de aktive aksjefondene bedre avkastning.

Grønseth sier hun selv har så langt kun har investert i indeksfond. Her har hun hatt 13 prosent avkastning siden høsten 2018. Hun vurderer nå å sette noe av pengene over i aktivt forvaltede fond. For selv om de aktive fondene kommer dårlig ut i sammenligningen fra Forbrukerrådet, finnes det aktive fond innen en rekke andre bransjer og områder. Klarer man å velge rett fond til rett tid kan man få meget god avkastning.

– Før du velger fond er det uansett viktig å lese seg godt opp på forhånd. Man kan blant annet sjekke risikoprofil og historisk avkastning, påpeker hun.

– Dette er det aller beste rådet

Ingeborg Bern Egeland (30) har 25.000 følgere på instagramkontoen Gjeldsfri. Her forteller hun hvordan hun gikk fra å ha forbrukslån og null kroner på konto, til å ha en bugnende sparekonto og investeringer i blant annet aksjefond.

Også hun trekker fram globale indeksfond som den enkleste sparemåten, som historisk sett har slått aktivt forvaltede fond.

– Skal man begynne med aksjefond for første gang så velg globale indeksfond, råder hun.

Selv sparer hun i både slike fond og i aktivt forvaltede fond. Siden 2019 har hun hatt en avkastning på opp mot 15 prosent i det globale indeksfondet. Gjennomsnittet på alle fondene hennes har hatt en avkastning på 20 prosent, og det aller beste opp mot 50 prosent.

Egeland vil ikke fortelle hvilke konkrete aktive fond hun har investert i, men avslører at hun har satset på fond innen teknologi, eiendom, bærekraft og miljø.

– Men at noe har gått bra før er aldri en garanti for fremtidig avkastning. Her må folk tenke selv og gjøre sin egen research. Kunnskap er makt. Les deg opp, for jo mer man vet jo gøyere blir det, sier hun og legger til:

– Det aller beste rådet er å starte tidlig. Tid i markedet er alfa og omega.

– Blir bare kaos

Siw Slevigen driver instagramkontoen happy.penger, med 14.600 følgere. Hun er utdannet siviløkonom fra NHH og økonomijournalist fra BI, og har jobbet med penger ti år. Hun snakker også varmt om globale indeksfond, og mener man bør ha interesse for å lære og følge med, hvis man skal velge noe annet.

– Globale indeksfond er en ideell portefølje, der man sipper å gjøre jobben selv. Det skulle vært en statue av personen som fant opp global indeks, sier Slevigen.

Hun nevner noen tilfeller der det likevel kan være greit å prøve seg på andre fond:

– Hvis man allerede har investert en del i indeksfond og ønsker å satse på spesiell bransje, som for eksempel miljø, så kan man se på aktive fond. Eller hvis man har aksjer som hobby, liker å handle selv og følge med, og er klar over risiko og liker det. Eller hvis man for eksempel ønsker å investere mer bærekraftig. Hvis ikke blør man velge globale indeksfond. For det skal veldig mye til for å slå indeks, mener hun.

Slevigen mener den dummeste måten å prøve å bli rik på, er å prøve å bli det kjapt. Derfor vil heller ikke hun gi tips til spesielle enkeltfond.

– Å følge tilfeldige tips uten å sette seg mer inn i dem, blir bare kaos. Da vet man ikke hvordan man skal håndtere fondet videre, og når man skal selge, sier hun.

Trekker frem tre indeksfond

Lise Vermelid Kristoffersen (33), driver podkasten og instagramprofilen Pengesnakk. Hun var lenge redd for å investere i aksjemarkedet. Men i april 2015 tok hun sjansen, og begynte å investere i aksjefond.

Kristoffersen gikk inn med litt over 14.000 kroner første gang hun investerte i aksjefond. Siden har hun satt inn et fast beløp hver måned. I starten var det litt over 400 kroner per måned, men de siste årene har hun hatt mulighet til å sette inn større beløp med jevne mellomrom.

Totalt sett har hun investert 733.000 kroner på knappe seks år. Pengene har gitt god avkastning, for i årets andre uke hadde hun én million kroner kroner totalt på fond, i aksjer og crowdfunding.

– Jeg har hatt totalt 270.000 kroner i avkastning. Jeg er veldig fornøyd med hvordan beløpet har vokst, fortalte hun nylig til Nettavisen.

Det er i aksjefond hun har investert størsteparten av pengene. Og det er én type aksjefond hun har satset mest på: globale indeksfond.

Kristoffersen understreker at hun ikke er en ekspert på investeringer, men deler kun sine erfaringer. Hun forteller at hun har hatt hell med tre ulike globale indeksfond: «DNB Global Indeks», «KLP AksjeGlobal mer samfunnsansvar» og indeksfond gjennom appen Kron. Her settes det sammen et fond basert på personlig risikoprofil og andre valg.

– Desto mindre komplisert, desto bedre. Derfor velger jeg å investere mest i brede aksjefond, sier hun.

Kristoffersen anbefaler også andre å tørre å kaste seg ut i det, og begynne å spare litt i aksjefond hver måned.

– Da blir det en vane, og du trenger ikke å følge med på hvordan børsen svinger – så lenge du har et langsiktig sparemål, sier 33-åringen.

Fåtallet velger indeks

Til tross for de mange rådene om globale indeksfond, har flertallet av nordmenn som sparer i fond pengene i aktivt forvaltede fond. I 2019 viste statistikk fra Verdipapirfondenes forening at om lag 94 prosent av norske personkunders aksjefond er aktive. Det er imidlertid stadig flere som får øynene opp for indeksfond.

Kommunikasjonsrådgiver i Verdipapirfondenes forening, Ida Aamodt-Hansen, forteller at 31 prosent av alle nytegnede aksjefond blant privatkunder i 2020 var indeksfond.

Hun har ikke ferske tall på andelen med indeksfond totalt, men forteller at 19 prosent av norske personkunders forvaltningskapital nå er i indeksfond.

Administrerende direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening, bekrefter at flere enn før nå investerer i indeksfond.

– Andelen med indeksfond har vært betydelig økende de seneste år. Flere tilbyr indeksfond og det er blitt vesentlig mer utbredt. Det er en trend. Og sammenlignet med andre land så har vi en høy andel indeksfond i Norge, sier han.

Zakariassen vil ikke si at det ene er bedre enn det andre når det gjelder aktive fond og indeksfond.

– Er du fornøyd med oppnå avkastningen i aksjemarkedet så er indeksfond et perfekt produkt. Men vil du ha sjanse på å oppnå enda mer avkastning må du investere i aktive fond. Personlig investerer jeg i begge deler, sier han.

Tror på særlig en bransje

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea forteller at også hun har gått for en kombinasjon av globale indeksfond og aktivt forvaltede fond.

Når man skal finne et aktivt forvaltet fond å investere i, er det mange som ser på historisk avkastning. Men Incedursun påpeker at historisk avkastning ikke gir noen garantier for fremtidig avkastning.

– Ikke plasser pengene i en bransje som er på vei ut. Tenk på hva som vil komme mer og mer framover. Det er bærekraftige løsninger. Jeg tror miljøvennlige fond er fremtiden. Dette handler også om forbrukermakt. Hvilke fond du plasserer penger i kan være med på å avgjøre utviklingen i samfunnet. Jeg tenker miljøfond er bra for fremtiden, samtidig som det vil gi meg god avkastning på sikt, sier forbrukerøkonomen.

Incedursun sier hun skjønner at mange synes det kan være skremmende å kaste seg ut i aksjemarkedet. Hun påpeker samtidig at man ikke trenger mye kunnskap for å investere i fond.

– Ta med i beregningen at verdiene vil svinge. Det er lett å få panikk om man ser at det går ned. Derfor kan det være lurt å prøve å unngå å sjekke hver dag, selv om det er vanskelig å holde seg unna i startfasen. Men når man plasserer i aksjefond så bør det være for langsiktig sparing, påpeker hun.

Anbefaler fremvoksende markeder

Like før nyttår spurte Nettavisen siviløkonom og økonomisk rådgiver, Hallgeir Kvadsheim, hvordan han ville investert 50.000 kroner nå. Han svarer:

– Hvis tidsperspektivet var fem til ti år, og jeg ikke hadde behov for egenkapital til boligkjøp de nærmeste årene, ville jeg satt det i et globalt indeksfond. Her er det KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks A som er de billigste. Det er ikke noe poeng å sette inn i mer enn ett globalt indeksfond, for de er ganske like, sier Kvadsheim.

Han påpeker samtidig at det er lurt å investere i flere globale fond, fordi de globale indeksfondene ofte er tungt vektet i USA.

– Hvis man skal fintilpasse seg litt mer så mener jeg det er riktig å sette 10-15 prosent i det som heter fremvoksende markeder. De er ikke i vanlige globale indeksfond. Dette er en fellesbenevnelse for land som har sterk vekst i sin økonomi, blant annet Latin-Amerika, Russland, India og Kina. Hvis man vil gjøre det enkelt kan man sette alt inn i for eksempel KLP AksjeVerden Indeks. De har hele verden, inkludert de fremvoksende markedene, sier Kvadsheim.

Forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, svarer på det samme spørsmålet at aksjefond er fornuftig dersom man sparer på lang sikt.

– Da tenker jeg brede aksjefond med lave omkostninger. For eksempel globale indeksfond. Heller det enn smale bransjefond. Da kan du bomme, og treffe en dårlig sektor. 50.000 ville jeg plassert i ett bredt fond. Med et globalt indeksfond så sprer du da pengene på mange bransjer og verdensdeler, sier han.

Han mener aktivt forvaltede fond først og fremst er for dem med ekstra interesse for investering.

– Skal man investere i aktive fond er det lurt å lese om hvilken forvaltningsstrategi fondet har, og hvilke forutsetninger sektoren har for avkastning fremover. Hvis du har stor tro på grønne selskaper, for eksempel, kan du finne et fond som passer deg. Har du ikke peiling på disse tingene er det ingen grunn til å velge et aktivt fond.