Gå til sidens hovedinnhold

Aktiv rotepolitikk

Hydro-saken er et grelt eksempel på problemene med aktivt, statlig eierskap.

(NA24-KOMMENTAR): Visse kretser i regjeringspartiene synes sikkert det er strålende at man klarte å sparke styreleder Jan Reinås fra Hydro-styret. Mange har nok blod på tann, og vil sikkert jobbe videre for å presse ut Eivind Reiten fra styret i StatoilHydro og eventuelt også fra Hydro.

Men saken har heller ikke vært god for næringsminister Dag Terje Andersen. Den burde gi grunnlag for ettertanke i forhold til regjeringens mye omtalte aktive eierskap av børsnoterte selskaper.

Ulike mål
Ett problem er at politikere har andre mål for selskapene enn de private aksjonærene. En privat aksjonær vil ha høyest mulig avkastning, forutsatt at selskapene drives innenfor etiske og juridiske grenser.

Staten ønsker også dette, men regjeringen har gjort det klart at den også har andre mål. Ett slikt mål er lavere lederlønninger.

Man kan selvsagt argumentere med at dette er et middel for å oppnå høyere avkastning. Mindre til sjefene gir mer til aksjonærene.

Men gitt at nivået på lederlønninger i store, norske selskaper allerede er moderat i forhold til et internasjonalt nivå, er det klart at dette primært er et politisk mål: Man vil ha mindre forskjeller i samfunnet.

Det må politikerne gjerne mene og arbeide for, gjennom skattepolitikk, sosialpolitikk og andre tiltak.

Skal behandles likt
Problemet oppstår når de bruker børsnoterte selskaper som midler for å nå politiske mål som er de andre aksjonærene uvedkommende. Det er helt grunnleggende at aksjonærer i slike selskaper skal behandles likt.

Ingen enkeltaksjonær skal kunne bruke selskapet til sin fordel. Det gjelder uansett om aksjonæren har 1 prosent eller 44 prosent, som staten har i Hydro.

Rotete
Dernest er kommunikasjonen mellom staten og selskapene rotete. I denne saken ble departementet orientert i juni, uten å komme med innvendinger eller be om mer informasjon. Men når det blir politisk bråk, nører departementet opp under en hetskampanje og gir i realiteten styrelederen sparken.

Statsråden pukker på at Reinås selv valgte å gå, men når regjeringen, som også bestemmer næringslivets rammebetingelser, gjør det klart at styrelederens avgang er en betingelse for at det skal bli ro rundt selskapet, ville det vært uansvarlig av Reinås å bli sittende.

Alt dette skjedde helt på siden av de formelle organene og prosedyrene i selskapet. Styret stod enstemmig bak avviklingen av opsjonsprogrammet. Bedriftsforsamlingen uttrykte enstemmig tillit til styret. Generalforsamling har regjeringen ikke brydd seg med. Makta rår.

Staten eier under halvparten av Hydro. Majoriteten av aksjonærer ble satt på sidelinjen i et politisk spill.

Kan bli flere
Man trenger ikke være synsk prinsesse for å forutse at vi kommer til å få flere slike saker fremover i de delstatlige selskapene, som StatoilHydro, Hydro, Telenor, DnB NOR, Yara og så videre. Det er ikke bare når det gjelder lederlønninger politikerne kan ha andre interesser enn selskapenes øvrige aksjonærer.

Vi har for lengst sett at det gjelder nedleggelser, salg av virksomheter og valg av styremedlemmer.

En optimistisk tolkning kan være at Hydro-saken minner regjeringspolitikerne på at en aktiv eierrolle også gir politisk fallhøyde. Man får medansvar for både upopulære avgjørelser og katastrofale feil. Arbeiderpartiet har nok ikke glemt Kings Bay-saken, som felte Gerhardsen i 1963.

Av børs?
Hvis man likevel i økende grad har tenkt å bruke disse storselskapene som politiske redskaper, bør staten være ryddig nok til å kjøpe dem av børs og bli eneeier. Staten har penger nok til å gjøre det. Da kan politikerne skalte og valte som de vil.

Det er slett ikke gitt at dette vil være gunstig for selskapene, eller for Norge, men vi slipper interessekonflikter mellom staten og private aksjonærer, og det klargjøres hvem som bestemmer – og derfor sitter med ansvaret.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at min ektefelle er ansatt i Norsk Hydro.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Leder VM i dårlig økonomistyring
Hurra for børsfallet
Det lukter Asia av Afrika
1028 økonomer advarer
Hva er riktig lederlønn?
Bråk på sommerbeitet
Lys utsikt, dyster børs
Strømmen av innvandrere
Liten effekt av u-hjelp
Endelig kvitt futen

Reklame

Kort tid: Ryddesalg med Pondus, Lunch og Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken