Det var mange som ofret liv og lemmer for Norges fremtid og det er ikke for meget at vi sender dem en takknemlig tanke. Jeg går rett inn i Diesens bok "Milorg Område 13130" utgitt som Søndre Akers årbok for 1986.

En vårdag i 1944 fikk området beskjed om å hente en pakke på Østbanestasjonen. Vår våpensjef "Nilsodd" (Odd Nilsson) sendte sin nestkommanderende av gårde. Ordren lød på at han skulle ta kontakt med en kar som hadde Naziavisen Fritt Folk i venstre frakkelomme. Gustav Huseby dro ned med sykkel, utvekslet stikkord med rette mann, og sto igjen med en stor kartong.

Maskinpistoler

Med besvær fikk han plassert esken med 20 Stengun på bagasjebrettet. Maskinpistolene var "strippet" (tatt fra hverandre) og lå i en miserabel kartong som truet med å gå fra hverandre hvert øyeblikk.

Stengunene skulle hjem til "Nilsodd" på Bekkelaget, og Gustav forsto straks at det var umulig å komme dit med herligheten noenlunde samlet. Han dro derfor opp til sitt arbeidssted i Skippergaten, Carl Lunder Pels. Her fikk han hjelp av en tysk soldat som gikk forbi til å lempe kartongen innenfor døren til forretningen. Vår mann takket tyskeren for hjelpen og tok tak i kartongen for å slepe den gjennom ekspedisjonslokalet og inn på lageret. Kartongen revnet, og et løp fra en av maskinpistolene rullet bortover gulvet. Gustav fikk skjøvet løpet inn under en reol og fortsatte å trekke kartongen mot lageret. En av ekspeditrisene oppfattet situasjonen. Hun snudde seg vekk fra den tyske offiseren hun ekspederte og begynte å overhøvle den somlekoppen som endelig kom med de varene hun hadde bestilt.

Mer våpen

Vel inne i lagerrommet ringte en svettende Huseby til en annen innen avdelingen, Arne Haugerud. Våpnene ble forsvarlig pakket om i to kartonger og brakt ut til lageret hos Nilsodd under verandaen i Kongsveien på Bekkelaget uten ytterligere viderverdigheter.

En dag i begynnelsen av juli 1944 fikk jeg ordre av "Brager" om å møte utenfor H. Heyerdahls gate 1 klokken 20 samme aften. Der skulle jeg ta imot en pakke fra en mann på et avtalt stikkord. Mannen skulle stå lenet mot veggen og lese Fritt Folk. Jeg møtte til avtalt tid, men ingen leser av naziavisen var å se. I stedet kom "Brager" slentrende. Han gikk helt inn til meg og visket i det han passerte "hjørnet av Pilestredet Apotekergata om en time. Noen etter meg?" "Brager" forsvant, og etter å ha sett på klokken et par ganger, ruslet jeg også av gårde. Det var en del mennesker som gikk samme vei som "Brager, men ingen så ut som karakteristiske representanter for Statspolitiet eller Gestapo. Det var for det meste tyske soldater enten sammen med jenter eller på jakt etter samme. Årelang virksomhet i byen hadde lært meg å plukke ut de typene som tilhørte de farlige motstanderne.

"Brager" og jeg møttes en time senere på det nevnte hjørne. Her lå en forretning med avkuttet hjørne som ble båret oppe av søyler. Bak en av disse søylene skiftet to tunge pakker eiermann. "Brager" sa at han fortsatt trodde noen skygget ham. Han ba meg bringe pakkene i sikkerhet hurtigst mulig. Pakkene ble brakt til områdekontoret og derfra ut til Nordstrand av Knut Aasheim og meg. Det viste seg at pakkene inneholdt Sten maskinpistoler som var produsert i Oslo.

Våpen fra slipp i Nordmarka

14. august 1944 fikk Området ordre om å hente sin andel av et slipp i Nordmarka. Laget til Erik Malmo ble satt på denne jobben sammen med våpengjengen. "Nilsodd" mente det ikke var nødvendig å bruke tropp 200/13132 som utgjorde Områdets hentegjeng. Det ble i alt 13 karer som pr. sykkel skulle foreta transporten fra Bjørnsjøen ved Kikut til Bekkelaget. Utstyret skulle plasseres under verandaen hjemme hos Nilsodd.

Sakene ble lastet på syklene, og med tre mann som sikring i teten satte kolonnen seg i bevegelse. De tre som syklet først hadde ikke noe ulovlig med seg. Planen var at hvis disse skulle komme i kontroll, ville de som kom etter med lass, kanskje rekke å komme seg i sikkerhet. Kvelden før denne transporten hadde "Oslogjengen" sprengt Korsvoll Sporveishall, og tyskerne var i helspenn. Det virket som om alle ble kontrollert overalt i byen. Alt gikk etter planen ned til Maridalsvannet. Ved Kjelsås trikkeholdeplass mistet transporten kontakten med forpatruljen. De fant å måtte sykle uten sikring og fortsatte gjennom byen, opp Kongsveien og forbi Sjømannsskolen med sine tanksperringer og tyske vaktposter og hjem til "Nilsodd". De tyske vaktene hadde ikke reagert på en gjeng syklister med tung last.

Kolbjørn Jacobsen

Vår forsyningssjef Erik Wendel, hadde tatt kontakt med kjøpmann Kolbjørn Jacobsen på Holtet. Sammen utgjorde disse to alene vår forsynings- og transportavdeling frem til vinteren 1944/45. Fra våren 1944 hadde vi hatt liggende en fast slippgjeng i Nordmarka som skulle forsynes med mat. Dette gjaldt også de av våre folk som lå i dekning. Lagre av matvarer ble konsentrert om gruppenes forsyningssjefer som alle var kjøpmenn eller på annen måte hadde anledning til å lagre matvarer uten at det virket altfor påfallende. I bakeriet til Kolbjørns far, Carl Jacobsen, ble det laget og pakket en spesialkjeks som ikke bare var velsmakende, men også meget næringsrik. Jacobsen senior bakte over ett tonn av denne kjeksen. Ingrediensene var rett og slett like deler hvetemel, smør og sukker. Hvor Kolbjørn fikk varene fra aner jeg ikke.

Han var fantastisk til å skaffe ekstraforpleining for jegerne (soldatene) våre som lå ute på jobb. Våre depoter av matvarer besto av flere tonn med hermetikk, sukker, margarin og havregryn. Ved freden hadde vi depoter av mat til over 800 personer i 14 dager.

Lokale våpenlagre

Til lagrene våre under verandaen hos "Nilsodd", hos Huseby på Mosseveien, i "klokken" på Sæter og i hulen ved Smalvann i Østmarka hadde vi høsten 1944 til sammen klart å få tak i rundt 100 forskjellige våpen, mest Sten maskinpistoler, og noen tusen skudd. Vi hadde også liggende mellom 50 og 100 kilo sprengstoff med utstyr foruten 50-60 hjemmelagete håndgranater.

Det var ingen selvfølge at tyskerne ville overgi seg i Norge selv om de måtte gi seg i Danmark og på kontinentet. Det var spennende i de to dagene fra 5. til 7. mai 1945 før tyskerne kapitulerte også hos oss. Vi visste at tyskerne hadde lagt opp lager av både våpen og andre forsyninger med tanke på å fortsette kampen her. Milorg hadde også forberedt seg og her i "Søndre Aker" hadde Milorg 800 menn og kvinner under våpen. Det er godt at krigen ikke måtte ende i et blodbad i vårt land.