Gå til sidens hovedinnhold

Algeries blodige historie

Fransk kolonistyre, ottomansk rike, pirater og en lang vei mot demokrati.

Historien om området som i dag er landet Algerie er lang, og er preget av mange konflikter. Landet fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1962, men både før og etter har området Maghreb hatt en blodig historie.

Her får du en kort gjennomgang av den lange historien.

Bosatt i 1,8 millioner år

Arkelogiske utgravninger i 1992 fant steinredskaper som var 1,8 millioner år gamle i Ain Hanech. I 1954 fant man etterlevninger av Homo Erectus som ble datert som 700 000 år gamle. Man regner med en stor urbredelse av både dyrehold og jordbruk fra den tiden og framover.

Fra rundt 4 000 år før år 0 ble berberne, som romerne kalte folkeslaget som bodde der, slått tilbake og erobret av fønikere, vandaler, romere, arabere, tyrkere og svært mange andre som ville ha kontrollen over dette fertile området. Alle disse folkene, deriblant vandalene som kom fra skandinavia er en del av den etniske bakgrunnen til mange i Algerie i dag.

Selv om man i dag regner de aller fleste innbyggerne i Algerie som arabiske har området i mange tusen år hvert et handelssentrum, og har hatt svært mange fremmede herrer som har tatt kontrollen over området.

Numidia

Rundt 200 år før år 0 ble kongeriket Numidia opprettet. Det strakk seg utover det vi i dag kjenner som Algerie og den vestre delen av Tunisia, samt mindre deler av Marokko og Libya. Kongeriket var i mange kriger med Romerriket (selv om kongeriket ble opprettet med romersk støtte), og ble til slutt annektert av romerne i 46 før år 0.

Den kanskje mest omtalte kongen er Masinissa, som var den første kongen av landet. Han regjerte fra rundt 202 før år 0 til 146. Hans sønner var konger etter ham (Micipsa, Gulussa og Mastanabal). Masinissa var en stor hærfører, og ledet tropper i kamp mot mange av Numidias fiender og Romerriket.

Kristendommen kommer

Rundt 200 år etter år 0 kom kristendommen til området og store deler av det som da var en romersk provins ble konvertert til kristendommen, frivillig og mer under tvang. Det var likevel flere store opprør mot koloniherrene fra Romerriket, men man regner med at i det 4.århundret så var de fleste områdene påvirket av kristendommen, selv om mange beholdt sin gamle afrikanske tro.

Området var en av de viktigste matprodusentene for romerne, og ble omtalt som brødkurven til Romerriket.

Islams inntog

Mellom det 8. og 11.århundret kom araberne og islam til området. I år 711 var nærmest hele det nordre Afrika erobret av Umayyad-kalifatet, som på sitt største kontrollerte et område som strakk seg fra omtrent hele Spania, gjennom Nord-Afrika og helt ut til den kinesiske grensen. Rundt 62 millioner mennesker regnet man med at bodde i de 15 000 000 kvadratkilometerne av land.

Inntoget av islam hadde store økonomiske og sosiale påvirkninger. Forskjellen mellom innbyggerne ble mindre, det ble innført noe som kan ligne på en moderne rettergang og en strengere moralitet i samfunnet (som skilte seg delvis kraftig fra den moralen man hadde fått fra Romerriket).

Området var under kontroll av flere dynastier i perioden, og mot slutten av det som kalles den første arabiske perioden var det også preget av sjørøvervirksomhet (Barbarossa er nok det mest kjente navnet). Mange av havnebyene var blant de rikeste i Middelhavet, men siden de fleste byene hadde et slags selvstyre var det også en god del strefninger mellom dem.

Spansk styre

Etter at spanjolene slo tilbake araberne i 1492 på sin egen halvøy startet man en erobring av flere av byene i dagens Algerie. Spanjolene forlot likevel området etter at man hadde problemer med å ha kontroll i perioden 1529-1540, med to unntak: De beholdt kontrollen over byene Mers El Kébir og Oran fram til 1708. To byer som for øvrig ble gjenerobret i 1732, og holdt på spanske hender til de ble solgt i 1792 til ottomanerne.

Ottomansk Algerie

Ottomanerne kom først til det som i dag er Algerie i 1517, og hadde en delvis kontroll i området fram til 1830. Algerie ble brukt som base i ottomanernes kamp mot Spania, men også andre mot andre land.

Mye av krigføringen ble gjort gjennom pirater, som allerede var etablert i området da ottomanerne kom, og USAs første krig kom faktisk i området da amerikanske styrker angrep berberkysten i 1801 og 1815.

Fransk invasjon

Under Napoleonskrigene hadde Algerie tjent godt på handel med europeiske land (og piratvirksomhet). Spesielt Frankrike hadde handlet mye fra landet, og i 1827 krevde regenten i landet Hussein Dey at Frankrike måtte betale gjelden.

Frankrike reagerte på samme måte som mange store land gjør - med en invasjon. Den offisielle grunnen til invasjonen var at i en diskusjon om betalingen så hadde Dey tatt på den franske konsulen i landet med sin vifte. Det igjen fikk den franske kongen til å blokkere havnene til Algerie, og Frankrike tok over kontrollen i området fra rundt 1832.

Fransk kolonistyre

Under det franske kolonistyret i Algerie ble de tradisjonelle systemene i landet bygget ned. Innbyggerne mistet ofte sitt land til franske innbyggere som emigrerte til området, og muslimene og jødene i området ble regnet som franske underståttet - men ikke innbyggere.

I 1865 fikk innbyggerne mulighet til å bli franske innbyggere, om de godtok å frasi seg sin Shariatro. Fem år senere fikk alle jøder automatisk fransk borgerskap uten noen form for forandring i tro.

Rundt 1920 begynte den algeriske misnøyen med sine koloniherrer å bli organisert, og i 1954 startet den algeriske opprørskampen for fullt for å få styre over eget land.

Man regner med at så mange som en million algeriske opprørere ble drept i kampene samt at flere millioner ble tvunget ut av landet eller satt i franskstyrte leirer.

Den 5.juli 1962 ble Algerie uavhengig fra Frankrike.

HTML EMBED

Her kan du se dokumentarfilmen Battle of Algiers

President Ben Bella og statskupp

Den første presidenten i landet var Ahmed Ben Bella, som nasjonaliserte alle eiendeler europere hadde hatt i landet. På grunn av det opposisjonen mente var en stadig større diktatorisk makt oppstod det en sterk motstand mot styret. FFS ble opprettet av Hocine Aït-Ahmed, som trakk seg fra nasjonalforsamlingen i 1963.

Blodig nedkjempelse av opprørerne førte til en stadig større makt for forsvarsminister Houari Boumédienne, som tok over styret i landet ved et statskupp i 1965.

Hans styre varte fram til 1976, hvor det ble avholdt et slags valg i landet. Han fikk 95 prosent av stemmene.

Chadli Bendjedid tar over

Den 27.desember 1978 døde Boumedienne og ny president ble Chadli Bendjedid. Han ble gjenvalgt i 1984 og 1988. Etter det siste valget ble grunnloven forandret slik at det ble lov med flere partier i landet.

Den mest suksessfulle var ISF, som ved lokalvalg i 1990 fikk mer enn 50 prosent av stemmene. Da det skulle holdes valg til nasjonalforsamlingen året etter viste de første resultatene et valgskred for ISF (Islamic Salvation Front), men hæren ble sendt inn for å stoppe det pågående valget.

Presidentvalg i 1999

En ny lov ble innført i 1996 som forbød muslimske partier og ga mer makt til en valgt president over nasjonalforsamlingen. Et valg ble gjennomført i 1999 hvor det i utgangspunktet var syv kandidater. Seks av dem trakk seg på valgdagen, og Abdelaziz Bouteflika vant med 70 prosent av stemmene.

Noe av det første han gjorde var å gi amnesti til ISF, som visstnok ble akseptert av så mange som 80 prosent av de som hadde kjempet mot regimet. Bouteflika ble gjenvalgt i 2004. Grunnloven tilsa at en president kun hadde mulighet til å sitte i to perioder, men i 2008 vedtok nasjonalforsamlingen å oppheve denne regelen.

Et nytt valg ble gjennomført i 2009 hvor Bouteflika, da som uavhengig kandidat, fikk 90 prosent av stemmene. Mange av opposisjonspartiene boikottet valget og påpekte stort valgfusk.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken