Gå til sidens hovedinnhold

Matet alligatorene med barjenter

Han slo i hjel fem barpiker og kastet dem til alligatorene sine. Slik går legenden om Joe Ball i Texas.

En dag var de bare der.

Fem alligatorer i bakgården til Joe Balls taverna i lille Elmendorf i Texas. Fire små og en diger jævel.

Ingen visste helt hvor de kom fra, men det var ikke uvanlig med alligatorer i sumpene rundt San Antonio-elva. Han måtte ha hentet dem der, mistenkte folk. De mistenkte også, ganske riktig, at den overraskende handlingen neppe skyldtes Joe Balls store kjærlighet til dyr generelt eller alligatorer spesielt.

Nei, Joe Ball hadde rett og slett bare nese for hvordan man skaffer seg kunder.

For fra den dagen fikk Joes flotte servitør-jenter kamp om å være det fremste underholdningsinnslaget for byens mannlige befolkning på lørdagskveldene. Nå ble fyllekulene alltid avsluttet med et show ute i bakgården, der alligatorene holdt til i et betongbasseng, bak en høy ståltråd-innhegning.

– Ethvert vilt dyr, rotter, katter, hunder, alt uten en eier gjorde showet enda litt bedre. Bli full, hiv inn et dyr og se på alligatorene, det var lørdagsunderholdningen hos Joe, skrev Elton Cude, sheriffbetjent i området på den tiden, senere i en bok.

Men så, forteller myten, tok Joe Ball det hele et skritt videre.

Og kastet inn barjentene sine.

Tre forsvinninger

Det er på dette punktet beretningene om Joe Ball begynner å sprike og det blir vanskelig å skille mellom sannheter og myter.

Det er sikkert at en jevn strøm av dansere og servitører var innom baren i Elmendorf og jobbet der i lengre eller kortere perioder. Ball, i all sin røffhet, hadde et visst dametekke og flere falt for ham. Og der det ikke nyttet med sjarm, kunne alltids knyttneven gjøre jobben.

Det er også sikkert at mange av disse jentene bare forsvant.

Ingen trakk på øyenbrynene av den grunn, tiden var full av omstreifere og lykkejegere som sjelden ble lenge på hvert sted. Men så, i løpet av kort tid, forsvant tre av Joe Balls favorittjenter: Kona «Buddy» Goodwin, eks-kjæresten «Big Minnie» Gotthardt, et skikkelig rivjern, og hans siste erobring, «Schatzie» Brown – 22 år og smellvakker.

– Minnie ble på tjukken og stakk. Buddy bare dro fra meg, jeg vet da pokker hvorfor, sa Joe Ball til de som undret seg.

Men sheriff John Klavenhagen ante uråd da en mann slo alarm om ei illeluktende tønne han hadde kommet over på Joe Balls gård.

– Det lukter som om det er noe dødt inni der, hadde mannen sagt.

Tønna hadde blitt borte i løpet av natta, men sheriffen bestemte seg for å snakke med Ball.

Et skudd i hjertet

24. september 1938 tar han med seg en assistent og oppsøker Joe Ball i baren hans.

– Den tønna vet jeg ingenting om, sier Ball.

– Vi må nok ta deg med til avhør likevel, sier sheriffen.

– Kan jeg stenge stedet og ta meg en siste øl? spør Ball. Sheriffen nikker og Ball forsvinner bak disken. Der åpner han en skuff og tar fram en Colt .45.

– Ikke! roper sheriffen og tar etter sitt eget våpen. Før han rekker å gjøre noe, retter Ball våpenet mot hjertet sitt og trekker av. Han faller død om på golvet.

Politiet undersøker alligatordammen og finner kjøttrester og en øks med spor av blod og hår. Den første teorien ble derfor åpenbar: Ball hadde slått i hjel de forsvunnede kvinnene og matet alligatorene med dem.

Det passet i grunnen bra med bildet folk hadde av ham: En alkoholisert bølle som kastet hundevalper til alligatorene mens han ropte «Her kommer det mer, dyra mine!» hver lørdagskveld.

Flere detaljer passet inn. I januar samme året hadde Balls kone Buddy mistet armen. I en ulykke, ble det sagt. Men nå tenkte folk sitt.

Teoriene ble raskt snappet opp av avisene – og ikke minst de sensasjonpregede og ikke altfor etterrettelige krimmagasinene som hadde sin popularitetstid. I en fart ble Joe Ball «Slakteren fra Elmendorf» og «Alligatormannen» og hadde tatt livet av fem. Eller 12. Eller 30. Tallene på ofre ble kastet ut tilfeldig.

Liket i tønna

Nå viste det seg at kjøttrestene slett ikke stammet fra mennesker. Og Joe Balls kone, den forsvunnede Buddy, dukket plutselig opp i San Diego og forklarte at hun bare hadde stukket fra «den jævelen» for å besøke søsteren sin. Armen? Jo, den hadde hun mistet i en stygg arbeidsulykke.

Big Minnie og Schatzie dukket også opp, men de var ikke så heldige: Politiet fant likene deres nedgravd. Balls medhjelper, en mørkhudet mann ved navn Clifton Wheeler, fortalte om Big Minnies skjebne:

– Vi tok henne med på stranda og drakk hele dagen. Så skjøt Joe henne i panna. Han måtte, sa han, fordi hun var gravid og han ikke våget å fortelle det til Buddy.

Schatzie Brown visste om dette drapet. Da Buddy forsvant til søsteren, trodde Schatzie feilaktig at Joe hadde tatt livet av henne også.

– Joe ble rasende og slo en pistol i hodet hennes så hun døde. For sikkerhets skyld skjøt han henne i tillegg, fortalte Wheeler. Kroppen ble plassert i tønna som sheriffen fikk nyss om. De to mennene parterte og gravde ned liket natta før sheriffen kom til stedet.

Men flere hadde de ikke tatt livet av, sa Wheeler, som sonet to år og deretter åpnet en bar i Elmendorf. Den gikk, forståelig nok, ikke spesielt godt og han forsvant til en ukjent skjebne.

Alligatorene havnet i dyrehagen i San Antonio og det hevdes at de var blitt svært så kresne i matveien på sine eldre dager.

Men det kan selvsagt bare være en myte.

Kilde: «Two barmaids, five alligators and the butcher of Elmendorf» av Michael Hall, publisert i Texas Monthly.

Reklame

Ny mobilavtale barberer prisene på abonnementet

Kommentarer til denne saken