– Jeg har alltid drømt om å reise tilbake til noen av de stedene jeg kjørte profesjonelt, men nå sammen med familien min. Jeg vil gjerne vise dem hva jeg drev med, og samtidig kunne nyte en god lunsj, og gjerne et glass vin eller øl.
Hvorfor er det ikke blitt noe av alpeferieplanene dine før nå?
– Jeg la opp i 2000 etter 17 år på landslaget. På den tiden hadde jeg 180–200 dager i året i ulike bakker i Mellom-Europa, men jeg har aldri sett noe annet enn heng.
– Når vi står på toppen av en bakke, og ser hvor stort stedet vi er på egentlig er, frister det så klart å utforske det, men vi er på jobb. Vi har et oppdrag, og når løpet eller treningen er utført, velger vi raskeste veien ned. Det kan like godt være med heisen.
– Jeg har riktig vært i Alpene med familien siden jeg la opp, men det har vært i jobbsammenheng med grupper, media eller i forbindelse med ett eller annet renn. Nå var det noen venner av oss som spurte om vi ikke kunne dra på skiferie sammen, så nå drar vi endelig til Lech i Østerrike på familietur.
Saken fortsetter under bildet
Hva er den største forskjellen på å være profesjonell og turist for deg?
– Jeg har alltid reist gratis når jeg er på jobb, så det er meget plagsomt å måtte betale for et heiskort. Det byr meg rett og slett imot. Ha ha!
Savner du livet som alpinist?
– Ja, jeg savner det, og det kommer aldri til å gå over. Bare tenk deg selv! Jobben min var å være på toppen av alle de bakkene dere skryter av i bladet deres, og som alle drømmer om å dra til. Der fikk jeg konkurrere og gjøre det jeg elsket å gjøre. Å få en jobb eller et liv etter det går nesten ikke an...
Har du vært skikkelig redd noen gang i en bakke?
– Alle alpinister har en viss respekt for bakken når de kjører i 140 kilometer i timen rundt en sving, men jeg husker spesielt én gang da vi var på treningstur i New Zealand. Hver dag når vi skulle spise lunsj, måtte vi ned en bakke på 40–50 meter og opp igjen på andre siden av dalen. En dag var det tykk tåke og vi sto der vi trodde vi hadde stått hver eneste dag. Vi tenkte det bare var å holde balansen og kjøre slik at vi kom opp på andre siden uten å måtte gå, og jeg skulle kjøre først.
– Plutselig traff jeg et slags hopp som ikke hadde vært der før, gikk rett i været og tok baklengs salto gjennom tåka. Jeg landet i en snøhaug ti meter lenger nede midt mellom en bråte kampesteiner. Det gikk bra, men skiene lå brukket overalt rundt meg og jeg fikk ropt opp til de andre at vi var på feil sted.
– Følelsen av å hoppe rett ut i ingenting uten å kunne se bakken under meg, er noe jeg fortsatt har mareritt om.
Er det noen spesielle skiopplevelser du husker spesielt godt?
– Vi bodde i Truckee, California i et år da jeg trente et collegelag der. Det å bo i California var fantastisk, og hadde jeg ikke blitt tilbudt jobben som trener for kvinnelaget her hjemme, hadde vi nok bodd der ennå. Hver natt gjennom hele vinteren snødde det 30–50 cm snø, og hver dag skinte sola fra skyfri himmel med et par varmegrader.
– Vi fikk ikke trent så mye, men det var drømmeforhold for turister på jakt etter pudder.
Finkens 5 skifavoritter
1. Lech, Østerrike
2. Vail og Bever Creek, USA
3. Aspen, USA
4. Wengen, Sveits
5. Kitzbühel, Østerrike
Finkens beste alpetips
* Sett kriteriene for turen, og ikke alle steder passer for alle. Lech er spa, hvite duker og familieromantikk. Franske bakker har de råeste skiopplevelsene, men er helt døde om kvelden. I de østerrikske alpene får du god stemning.
* Reiser dere på budsjett, bør dere holde dere unna Sveits. Lienz er fin by, med fine bakker og fint for langrenn også. I Syd-Tyrol får du østerriksk lynne og italiensk mat.
* Velg destinasjon etter hvor lang tid du har. For en langweekend bør du velge noe rett ved flyplassen. Har du god tid og lyst på eventyr, kan du dra til steder i Frankrike eller Sveits der du kan stå ned tre–fire daler, og få hotellene til å kjøre bagasjen til neste overnattingssted for deg.
* Charterskitur gir deg en rimelig skiopplevelse på en enkel måte.