(Bergensavisen): – Hun er ikke til å kjenne igjen, verken på utseende eller oppførsel, sier Anne-Sophie Bruvik.
Søndag ble datteren Amelia innlagt på isolat på Barneklinikken med både skarlagensfeber og vannkopper.
Blemmene er overalt, også på tungen, og hun sliter med å spise.
Skarlagensfeber
- En streptokokkinfeksjon gruppe A betahemolytiske streptokokker (GAS)
- Sykdommen starter ofte med sår hals og feber 38 til 40° C. Allmenntilstanden kan bli påvirket.
- Etter hvert kan den syke bli uvel, kaste opp, få magesmerter. Øresmerter kan være hovedsymptomet hos noen.
- Dersom et barn får skarlagensfeber for andre eller tredje gang, er allmennsymptomene ofte mildere.
- Mellom omtrent 10 - 15 av 100 barn med skarlagensfeber rammes av sykdommen oftere en én gang.
- Etter en halv til to dager kommer utslettet som ofte er tydelig med hissig rød farge i ansiktet, men med påfallende blekhet rundt munnen. Utslett finnes også i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene.
- Typisk er også at tungen forandres til et utseende som beskrives som bringebærtunge.
- Hudavskalling i håndflater og fotsåler er et typisk tegn og kommer rundt én til to uker etter gjennomgått sykdom
- Sykdommen smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte.
- Tiden det tar fra smitte til sykdomsfrembrudd er vanligvis én til tre dager. Du er smittsom fra like før sykdommen bryter ut og til en dag etter påbegynt behandling med antibiotika.
Kilde: NHI
– Det er rett og slett jævlig å gå gjennom, og jeg unner ingen å oppleve dette, sier moren.
Hun tror datteren kunne fått mildere sykdomsforløp om hun hadde fått antibiotikakur med én gang.
– Hadde alle symptomer
Moren forteller at hun mistenkte skarlagensfeber da datteren ble syk andre påskedag.
Treåringen hadde hvite områder i ansiktet, rødt utslett, feber og en ildrød tunge. Den såkalte bringebærtungen, som er karakteristisk for denne infeksjonen.
Folkehelseinstituttet (FHI) advarer i siste ukerapport om en tydelig økning av invasive GAS-infeksjoner sammenlignet med årene før covid-19.
Økningen har vært tydeligst etter nyttår og blant barn under ti år.
Askøy legevakt, som sjekket Amelia over videotelefon, avviste ifølge Bruvik foreldrenes teori.
– Hun som vurderte henne kommenterte tungen, men mente det ikke var noe poeng å komme inn. De sa ikke noe om hva annet de mente det kunne være, sier far Mathias Hauge.
– Svigermor, som er sykepleier, ringte legevakten og lurte på hva Amelia manglet av symptomer, siden hun hadde dem alle. Da sa de at de skulle konferere med lege og ringe opp igjen, sier Bruvik.
Ifølge henne ble de aldri oppringt.
I stedet fikk de akuttime hos fastlegen neste dag. Der ble det konstatert skarlagensfeber, og treåringen ble satt på antibiotikakur.
Kan klage
Askøy legevakt har fått en rekke spørsmål om hvilke vurderinger som ble gjort i denne saken. De har blitt fritatt fra taushetsplikten.
– Dersom noen opplever at de har fått feil behandling ved Askøy legevakt, er det anledning til å klage til oss eller statsforvalter. Vi har rutiner for gjennomgang av klager og man kan få svar på spørsmål knyttet til klagen. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere denne enkeltsaken nærmere, skriver konstituert leder for samfunnsmedisin i kommunen, Christine Bakke, til BA.
Bakke har heller ikke per tirsdag ettermiddag svart på generelle spørsmål om legevaktens rutiner for konsultasjoner ved mistanke om skarlagensfeber hos barn.
– Unner ingen dette
Antibiotikakuren kom én dag for sent som følge av at legevakten avviste skarlagensfeber, mener moren.
Vannkopper
- Vannkopper er en smittsom barnesykdom og kjennetegnes av lett feber og kløende, væskefylte blemmer.
- Hovedsymptomet ved vannkopper er utslett. I tillegg er det vanlig med nedsatt allmenntilstand og feber. Utslettet begynner ofte som runde røde flekker på brystet for deretter å spre seg over hele kroppen.
- Vannkopper er forårsaket av et smittsomt virus (Varicella-Zostervirus). Vannkopper er mest smittefarlig 1–2 døgn før utbruddet/blemmene kommer, men viruset kan smitte så lenge det kommer nye blemmer.
- Utslettet blir som regel borte etter en uke.
- Paracetamol kan dempe smerter og feber. Legemidler med ibuprofen (smertestillende og febernedsettende) kan dramatisk forverre sykdommen og skal ikke gis ved vannkopper.
- De fleste får vannkopper som barn og vanligvis bare én gang.
- Personer med et svakt immunforsvar kan ha et mer alvorlig forløp ved vannkopper og bør ta kontakt med lege så snart de oppdager at de er smittet.
Kilde: Helsenorge.no
Ikke lenge etter, på fredagen, fikk treåringen vannkopper. Hun ble trolig smittet av storebroren.
Kombinasjonen ga «sinnssyke mengder vannkopper og smerter», sier moren. Vannkoppene spredte seg til «bringebærtungen», og øynene er hovne.
– Som mor er dette ikke greit. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt alt fra henne til meg selv. Jeg håper aldri noen skal måtte gå gjennom dette. Det er helt gale. Bare det å gi henne smertestillende er en kamp det òg, sier moren.
Søndag hadde tilstanden til Amelia blitt så ille at hun ble innlagt på Barneklinikken. Mens pappa Mathias var på Haukeland, var mamma Anne-Sophie hjemme med de to guttene deres. Minstemann på ni måneder hadde nå også fått vannkopper.
Da BA møtte familien på tirsdag, var Amelia fortsatt preget av sykdommene.
– Vi forteller dette for at ingen andre skal oppleve å bli avvist når de kontakter lege med mistanke om skarlagensfeber. Da risikerer man at barnet kan bli sykere enn om de hadde fått behandling så raskt som mulig, sier Bruvik.
– Ikke forsvarlig med videokonsultasjon
– Det går an å ha flere sykdommer samtidig. Det beste er at barnet blir vurdert av lege personlig, anbefaler Finn Greve-Isdahl, spesialist i barnemedisin hos Aleris.
Han mener det å diagnostisere barn over video ikke er spesielt gunstig.
– Videokvaliteten kan være varierende, og jeg finner det ikke forsvarlig. Du har ikke mulighet til å observere barn og forelder på samme måte som gjennom en personlig konsultasjon, eller til å ta blodprøve. Det er selvsagt bedre enn ingenting, men ikke til å anbefale på barn, sier Greve-Isdahl.
– Sjeldent barn legges inn
Greve-Isdahl sier på generelt grunnlag at vi har god legetilgjengelighet, og at norske leger er godt trenet til å fange opp skarlagensfeber.
– Særlig på bringebærtungen som er kjent. Det er et tegn på økt immunrespons og økt blodgjennomtrenging, og dermed rød tunge.
Det skjer sjelden, etter det han kjenner til, at barn legges inn på sykehus for skarlagensfeber.
Det er ikke optimalt at små barn med utrent infeksjonsforsvar kjemper mot flere infeksjoner samtidig, sier han.
– Det kan forlenge begge sykdommene, og gjøre infeksjonene mer komplisert og verre. Kroppen har stort sett nok med én infeksjon, sier Greve-Isdahl.
Konsekvensene av flere infeksjoner samtidig kan bli forverret og forlenget sykdomsforløp, senskader på nyre, ledd og organer kan oppstå.