Gå til sidens hovedinnhold

And the Winner Is: The Source

Det kommer årlig ut en rekke juleplater også innen jazzsjangeren. Årets klare vinner er The Source.

The Source
The Source: of Christmas – Live
Grappa/Musikkoperatørene

Marian Aas Hansen
It’s Beginning to Look a Lot Like Christmas
Norwegian Jazz Syndicate/Musikkoperatørene

Dave Koz
Memories of a Winter’s Night
Capitol/EMI

Frank Sinatra – Dean Martin – Sammy Davis, Jr.
Christmas with The Rat Pack
Capitol/EMI

The Source
I 12 år har den norske kvartetten The Source som nå består av Øyvind Brække på trombone, Mats Eilertsen på bass, Per Oddvar Johansen på trommer og Trygve Seim på saksofoner, laget den ene juleforestillinga mer spektakulær enn den andre. De er ute på veien igjen nå og når vi samtidig får en dobbelt CD med 2005-utgava av dette unike ”jule”- bandet og julekonseptet, så er det faktisk bare å strekke hendene i været: Dette er intet mindre enn uroriginalt og glitrende. Her får vi det meste av det vi kjenner av julesanger, men i langt fra tradisjonelle arrangement. Sammen med Den norske marines korps under ledelse av Christian Eggen og solister som Tora Augestad, Jarle Bernhoft, Marvin Charles og Lars Klevstrand samt egyptiske Cheb Hocine, blir vi tatt med til steder vi aldri har vært ført. De arabiske versjonene av ”Jeg gikk meg over sjø og land” og ”På låven sitter nissen” er intet mindre enn hysteriske. Jarle Bernhoft og Finn Guttormsens ”Jesse Kristus/Et barn er født i Betlehem” – den første med en tekst skrevet av Bernhoft, Guttormsen og Johansen til Benny Borgs ”Morgan Kane” og den siste i heftig rockeversjon, er allerede en klassiker i mi bok. Her sitter sjølsagt latteren løst, men alvoret er også tatt godt vare på – dette er en højdare i mange år framover.

Marian Aas Hansen
Det har blitt skrevet noen spaltekilometer om Marian Aas Hansen og hennes privatliv. Det skvaldrepressen har vært mindre opptatt av er hennes genuine forhold til musikk, jazz og ikke minst storband. Disse linjene skal handle om det – og kun det. Aas Hansen er ”vokst” opp i Ski Storband og hennes tilnærming til flere av våre aller mest kjære julesanger bærer tydelig preg av det. Hun møter dette stoffet med en slags amerikansk ekthet – og det er positivt ment for materialet stammer i stor grad derfra – og hun har ei stemme som egner seg glitrende til storband – den bærer. Aas Hansen kan sin Ella Fitzgerald og sin Sarah Vaughan og arrangementene til Sindre Hotvedt og Hans Mathisen kler henne strålende. Det eneste som fra tid til annen blir vel mye for meg er strykearrene som har vel mye søtstoff i seg i seg.

Dave Koz
De som kjenner saksofonisten Dave Koz fra før, vet akkurat hva som er i vente. Amerikaneren har stått i spissen for den såkalte smooth jazz-bølga som har herja spesielt på den amerikanske vestkysten og på en rekke radiostasjoner noen tiår nå. I 10 år nå har Koz og vennene reist rundt i Sambandsstatene og laget julekos (den måtte vel nesten komme) med sitt Smooth Jazz Christmas-show. I den forbindelse mente Koz at det var på tide å markere denne milepælen med en CD der mesteparten av stoffet er nyinnspilt, mens noe er henta fra tidligere utgivelser. Her får vi alle de kjente julelåtene som ”Santa Claus Is Coming to Town”, ”Have Yourself a Merry Little Christmas” og ”White Christmas” med noen av de flinkeste gutta i klassen og gjestevokalister som Kelly Sweet, Kimberley Locke og Brenda Russell som ekstra krydder. De som har opplevd å spise for mye søtsaker, vet hva disse tolkningene dreier seg om: Fusionversjoner som er bra gjort – for all del – men som ikke har noe som helst personlig å komme med.

Frank Sinatra – Dean Martin – Sammy Davis, Jr.
Skulle ikke noe av dette falle i smak, er det alltid en redningsplanke å ty til. The Rat Pack, det vil si Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis, Jr., har lagt ned mikrofonen og satt ned glasset for lenge siden, men musikken og musikaliteten de etterlot seg vil leve for alltid. I 2002 ga deres gamle plateselskap ut høydepunkter fra de elegante, morsomme og ikke minst usedvanlig dyktige herrenes julemusikkproduksjon. Mesteparten var innspilt på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet og det meste var kjent fra før. Noe var imidlertid ”nyoppdaget” og samlinga på 21 låter, mer eller mindre jevnt fordelt på alle tre, er intet mindre enn en klassiker. Nå er den gitt ut på nytt og for de som ikke fikk med seg denne for noen år siden, er det bare å sikre seg den udødelige godbiten fra de tre store.

ALLE UKENS ANMELDELSER

Reklame

Nå er det salg på våre grillfavoritter