Gå til sidens hovedinnhold

22. juli-rettssaken oppsummert

24. august 2012 ble Anders Behring Breivik dømt til 21 års forvaring for terrorangrepene og drapene på 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya. Slik forløp rettssaken - fra dag til dag.

Mandag 16. april 2012 startet rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya i Hole kommune. Her er en kort oppsummering av de 43 rettsdagene.

Dag 1: Tiltalen og grunnlaget for den leses opp med navnene på alle de drepte og mange av de skadde. Innledningsvis sier tiltalte at han ikke anerkjenner retten. Han begrunner det med at "dere har fått mandatet deres fra politiske partier som støtter multikulturalisme".

Rettens administrator Wenche Elizabeth Arntzen spør om Breivik erklærer seg skyldig. "Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld", svarer han. "Og jeg påberoper meg nødrett", legger han til.

Dag 2: Breivik får ordet til sin forklaring og innleder med å lese fra en 13 sider lang redegjørelse han har forberedt. "Jeg står her i dag som en representant for Den norske og europeiske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse", sier han blant annet og hevder han snakker på vegne av mange "nordmenn, skandinaver og europeere som ikke ønsker at våre etniske urfolksrettigheter, våre kulturelle og territorielle rettigheter skal fratas oss".

"Jeg og andre militante nasjonalister i Europa, er 100 prosent overbevist om at hvis vi klarer å stoppe den multikulturalistiske eksperiment i Europa i tide, så vil vi bidra til å redde hundretusener, kanskje millioner, av fremtidige liv, da en stor borgerkrig vil bli avverget", sier han videre. (Sitatene her er hentet fra NTBs referat 17. april 2012).

Dag 3: Aktoratet forsøker å få Breivik til å si mer om det påståtte nettverket Knights Templar. Retten får høre mer om hans ideologi og fiendebilder.

Dag 4: Retten får høre Breivik legge ut om terroraksjonene han planla, men ikke gjennomførte, hvorfor han valgte å angripe nettopp regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya og hvordan han forberedte og gjennomførte angrepene.

Dag 5: Tiltalte forteller om sin drapsferd på Utøya.

Dag 6: Retten avslutter sin eksaminasjon av tiltalte. Vi får høre at den rettsmedisinske kommisjonen har flere innvendinger mot den siste sakkyndigrapporten om Breiviks mentale helse. Psykiaterne er bedt om å komme med en tilleggserklæring.

Dag 7: De første vitnene inntar vitneboksen. Først ut er Thor-Inge Kristoffersen som jobbet i vakttjenesten i kjelleren på H-blokka i regjeringskvartalet. Innsatsleder Thor Langli forteller om politiets arbeid på åstedet etter eksplosjonen. Eksperter fra politiet og Forsvarsbygg redegjør om Breiviks bombe. Retten får gjennomgangen av obduksjonsrapportene for de fire første drepte i regjeringskvartalet ved overlege Arne Stray-Pedersen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Dag 8: Breivik får spørsmål og svarer om rapportene fra de sakkyndige psykiaterne. Han får mye tid til å kommentere rapporten som stempler ham som psykotisk og utilregnelig. Innledningsvis avslutter retten gjennomgangen av obduksjonsrapportene fra regjeringskvartalet.

Dag 9: Forklaringer fra vitner og fornærmede fra regjeringskvartalet. En av dem som vitner er Line Nersnæs, som fikk en treflis gjennom hodet etter eksplosjonen.

Dag 10: Blant dem som vitner er leder for sikkerhetstjenesten i Departementenes servicesenter den 22. juli. Han var på jobb da bomben gikk av.

Dag 11: Etter en rettspause, starter retten arbeidet med å belyse Utøya-massakren. Kapteinen om bord på ferga MS «Thorbjørn» og en AUF-vakt på landsiden der Breivik parkerte vitner om massemorderens ankomst. Videre vitner polititjenestemenn om våpen, tekniske spor og observasjoner på Utøya.

Dag 12: Retten innleder gjennomgangen av obduksjonsrapportene fra Utøya og får høre om hvor de ni første drepte på Utøya ble funnet, hva slags skader de døde av og hvem de var.

Dag 13: Rettssaken fortsetter med gjennomgang av tolv nye navn i obduksjonsrapportene for de 69 som ble drept på Utøya. Dagen dreier seg i hovedsak om de som ble drept i kafebygget, 13 personer i alt.

Dag 14: Retten fortsetter gjennomgangen av hvem som ble drept hvor og hvordan på Utøya. Vi får høre om de to siste som ble drept i kafebygget, og de ti som ble funnet sammen på Kjærlighetsstien.

Dag 15: Gjennomgang av obduksjonsrapporter til de som ble drept i skrenten ved Kjærlighetsstien, øst for Skolestua og de første som ble drept ved Bolsjevika/Stoltenberget. Tingretten får videre høre de første vitnemålene fra overlevende på Utøya, AUFs generalsekretær Tonje Brenna og AUF-er Bjørn Ihler. Retten får også høre Oddvar Hansen vitne. Sammen med samboeren satte han båten på vannet og var med i redningsarbeidet på Utøya.

Dag 16: Gjennomgang av obduksjonsrapporter fra Bolsjevika/Stoltenberget og pumpehuset. Vitneforklaringer fra AUF-ere som overlevde massakren på Utøya.

Dag 17: Tingretten avslutter den fjerde uka med en gjennomgang av de siste obduksjonsrapportene og nye vitneforklaringer. Det blir et avbrudd i rettsmøtet når en tilhører, en bror av en av de som døde på Utøya, kaster en sko i retning tiltalte og deretter går mot ham. Mannen blir raskt tatt hånd om av politiet, deretter av helseteamet på tinghuset og så brakt til Oslo legevakt.

Dag 18: Vitneavhør av fornærmede fra Utøya, blant annet flere som ble skutt og skadet av Breivik, men som kom seg unna.

Dag 19: Nye vitneforklaringer fra fornærmede etter massakren på Utøya, blant dem en 18-åring fra Trondheim som svømte fra sørspissen av øya og en 32 år gammel frivillig fra Norsk Folkehjelp i Lunner som hjalp en gruppe ungdommer å gjemme seg i skolestua.

Dag 20: Det er onsdag 16. mai og den siste dagen før pause med rettsfrie dager. Tingretten får blant annet høre vitnemålet til to jenter, 17 og 20 år gamle, som ble skutt i lillesalen i kafebygget, men slapp fra det med livet.

Dag 21: Tingretten får fra Marte Ødegården (18) fra Kongsberg, som ble skutt mens hun gjemte seg i skrenten ved Kjærlighetsstien. De får også høre en 20-åring som gjemte seg bak pianoet i lillesalen i kafebygget, som flyktet uten å merke skuddskadene og som senere sto overfor gjerningsmannen igjen, denne gangen på sørspissen av Utøya. Det siste vitnet denne dagen er Renate Tårnes (22) fra Trondheim, som livredd ringte politiet fra kafebygget mens Anders Behring Breivik skjøt og drepte rundt henne.

Dag 22: Vitneavhør med fire ungdommer som befant seg i skrenten eller ved vannkanten nedenfor Kjærlighetsstien. Alle ble skutt og alvorlig skadet. Den femte og siste på vitnelista er en jente som befant seg på sørspissen av Utøya hvor hun ble skutt og påført omfattende skader. Retten får høre Viljar Robert Christian Hanssen (18), som var på sommerleir med sin 14 år gamle bror da marerittet begynte. Han forteller hvordan de to flyktet fra teltleiren og kom seg til skrenten ved Kjærlighetsstien, der Viljar ble truffet av fire skudd, hvorav ett i hodet. Lillebroren kom seg uskadd unna.

Dag 23: Retten får blant annet høre vitnemålet fra Ylva Helene Schwenke (15) som ble skutt fire eller fem ganger og falt ned fra bergveggen ved Kjærlighetsstien. Et annet vitne er Tarjei Jensen Bech (20) fra Hammerfest som gjemte seg i skrenten på vestsiden. En 17-åring forteller om drapene ved pumpehuset. Hun ble selv skutt gjennom brystet, kula punkterte lungen og stoppet ved ryggmargen.

Dag 24: Retten får høre forklaringen fra fem vitner om deres opplevelser og skadene de ble påført på Utøya. På tampen av dagen får tiltalte selv komme med noen kommentarer. Han varsler at han ikke ser grunn til å anke dersom han blir erklært tilregnelig. Breivik kommenterte også sine egne følelser knyttet til vitneforklaringene fra Utøya.

Dag 25: Det er fredag og Oslo tingrett gjør seg ferdig med vitneforklaringene fra de som overlevde Utøya-massakren og går over til politivitner som forteller om pågripelsen av Breivik. Det første politivitnet var politibetjenten som var med den første enheten som kom til landsiden ved Lien gård.

Dag 26: Fire venner og bekjente av tiltalte vitner. De beskriver blant annet perioden der han isolerte seg og kontakten med vennene nesten opphørte.

Dag 27: Politietterforskere fra Oslo politidistrikt, Kripos og PST vitner om sine undersøkelser av blant annet Breiviks kompendium, anskaffelser, økonomi og det påståtte terrornettverket Knights Templar. - Politiets konklusjon er Knights Templar ikke eksisterer slik Breivik beskriver det, opplyser hovedetterforsker Kenneth Wilberg fra Oslo politidistrikt.

Dag 28: Ekspertvitner er innkalt for å kaste lys over den terrortiltaltes ideologiske forankring; religionshistoriker Terje Emberland, som er seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo, videre terrorekspert og professor ved Politihøgskolen Tore Bjørgo og journalist og forfatter Øyvind Strømmen.

Dag 29: Det er fredag 1. juni og tingretten får forsvarets første vitner; valgforsker Frank Aarebrot, terrorekspert Brynjar Lia fra Forsvarets forskningsinstitutt og filosof og forsker Lars Gule.

Dag 30: Mattias Gardell, professor i religionshistorie ved universitetet i Uppsala, kritiserer den første psykiatrirapporten som tillegger Breivik vrangforestillinger og sier disse forestillingene er utbredt.

Tiltalte selv får snakke om voldsepisoder han hevder å ha erfaring med der norske muslimer er involvert. På spørsmål fra forsvarerne snakker han om hvordan kontakten med likesinnede på internett har vært en viktig del av radikaliseringsprosessen.

Dag 31: Tingretten får høre flere av forsvarets vitner, blant dem nynazisten og Vigrid-lederen Tore Tvedt, tidligere leder av Norwegian Defence League, Ronny Alte og leder av organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge, Arne Tumyr.

Dag 32: Vitnemålene denne dagen handler om ytringsfrihet og ytringssensur. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten og tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen belyser temaet ytringssensur. Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen forklarer hvordan terrorhandlingene rammet hans organisasjon. På tampen av dagen er temaet World of Warcraft og hvor mye tid Breivik har brukt til å spille.

Dag 33: Retten får høre professor i psykiatri Ulrik Fredrik Malt.

Dag 34: Arnhild Flikke, leder for Ila-teamet av psykologer og psykiatere, sier hun ble overrasket da Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderte med at Breivik var psykotisk.

Dag 35: Gruppeleder Tarjei Rygnestad i Den rettsmedisinske kommisjonen vitner. Han får kritiske spørsmål om hvorfor kommisjonen ikke godkjente rapporten til Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, mens de ikke hadde noen merknader til rapporten til Sørheim og Husby. Psykiater Randi Rosenqvist og psykologiprofessor Svenn Torgersen vitner også. Til slutt vitner Breiviks kontakt i Liberia, Alpha Kallon.

Dag 36: Gruppeleder Karl Heinrik Melle i Den rettsmedisinske kommisjon blir grillet av bistandsadvokatene. Han forklarer retten at medlemmer av kommisjonen var kritiske til rapporten til Husby og Sørheim, men ikke fant vesentlige mangler ved den.

Dag 37: Det er torsdag 14. juni, og psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husbys vitner og forsvarer sin sakkyndigerklæring, der konklusjonen er at Breivik var psykotisk 22. juli, at han lider av vrangforestillinger og derfor ikke er strafferettslig tilregnelig. Husby betegner kollegers kritikk som «ellevill, forunderlig, ufaglig og prinsippløs». Synne Sørheim sier kjernen i Breiviks vrangforestilling er oppfatningen om at han skal berge oss alle og at han har et kall til å bestemme hvem som skal leve og dø.

Dag 38: Utspørring av Synne Sørheim og Torgeir Husby. Gjennom hele dagen må de svare på kritiske spørsmål om sin konklusjon om tiltaltes utilregnelighet.

Dag 39: Det er mandag 18. juni. Psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas gir Oslo tingrett sin forklaring. De har kommet til motsatt konklusjon som Husby og Sørheim. I erklæringen fra Tørrissen og Aspaas heter det at Breivik ikke er psykotisk og at han er strafferettslig tilregnelig. De sakkyndige finner det “helt usannsynlig at observanden hadde psykose på observasjonstidspunktet”, og “lite sannsynlig at Breivik skulle vært psykotisk i gjerningsøyeblikket og at psykosen deretter skulle ha gått over av seg selv.

- Vi ser på hans syn ikke som psykotiske vrangforestillinger, men som ekstreme politiske oppfatninger og bevisst neglisjering av motforestillinger, konkluderer de.

Tørrisen og Aspaas sier likevel at Breivik synes å ha ha en narsissistisk personlighetsforstyrrelse og grunnleggende empatisvikt. De peker også på mulige psykopatiske trekk, men altså ingen psykose.

Dag 40: Rettens aktører spør ut de sakkyndige Tørrissen og Aspaas.

Dag 41: En mann som mistet kona i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet vitner om livet i kjølvannet av 22. juli. Det neste vitnet mistet sønnen (21) under angrepet på Utøya.

- Vi skjønner ikke hvordan vi egentlig kom oss gjennom disse dagene. Det var som en komatøs tilstand. Ingen av oss forstår hvordan vi egentlig klarte det, sier hun blant annet.

Psykologispesialist Dagfinn Winje og stressforsker Are Holen forteller hva terrorhandlingene på Utøya og Regjeringskvartalet har gjort med ofrene. Breivik får ordet og sier blant annet at det var «synd at de ikke nevnte noe om den traumatiske opplevelsen det er å se ens kulturelle og etniske gruppe forvitre».

Dag 42: Aktoratet ved statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden leverer sin prosedyre.

- Det er bevis som klart trekker i retning av at Breivik ikke var psykotisk 22. juli. For vårt vedkommende reiser imidlertid erklæringen og vitnemålet særlig til Husby og Sørheim en reell tvil om at han likevel var psykotisk, og da følger det av loven at han ikke skal idømmes straff, sier Holden.

Påstanden er at tiltalte overføres til tvungent psykisk helsevern, subsidiært at han dømmes til lovens strengeste straff, forvaring med en tidsramme på 21 år.

Dag 43 - siste dag: Forsvarer Geir Lippestad holder sin prosedyre. Han argumenterer for at Breivik er strafferettslig tilregnelig og ber prinsipalt om at retten ikke tar påtalemyndighetens påstand om overføring til tvungen psykisk helsevern til følge, subsidiært om frifinnelse for sin klient, som har påberopt seg nødverge.

- Det å sykeliggjøre hans handlinger er å ta fra ham en grunnleggende menneskerettighet. Retten til å ta ansvar for egne handlinger, sier forsvareren.

Retten får deretter høre sluttbemerkninger fra overlevende og etterlatte ved Sissel Wilsgård, Kirsti Sofie Løvlie, Tonje Brenna, Unni Espeland Marcussen og Lara Rashid. Helt til slutt får tiltalte selv ordet til en snau times sluttbemerkning.

Dommen: 24. august 2012 falt dommen mot Breivik. Han ble funnet strafferettslig tilregnelig og dømt til 21 års forvaring med en minstetid på ti år for

Domsslutningen: Anders Behring Breivik, født 13. februar 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven paragraf 147 a første ledd bokstav a og b, jf. straffelovens paragraf 148 første ledd første straffealternativ og 233 første og annet ledd, og 233 første og annet ledd, jf. 49, og straffeloven paragraf 147 a første ledd bokstav b, jf paragrafene 233 første og annet ledd, og 233 første og annet ledd, jf. 49, alt sammenholdt med straffeloven paragraf 62, til forvaring etter straffeloven paragraf 39 c nr 1 med en tidsramme på 21 - tjueen - år og en minstetid på 10 - ti - år, jf. straffeloven paragraf 39 e første og annet ledd. I tidsrammen og i minstetiden fragår 445 - firehundreogførtifem - dager for varetektsfengsel.

(Journalist Trond Lepperød var en av dem som dekket rettssaken i 2012. Denne oppsummeringen er laget i juli 2021 og er basert på direktereferatene Nettavisen publiserte gjennom de 43 rettssdagene den gangen).