Gå til sidens hovedinnhold

Stor, skakk skjønnhet

Har Animal Collective laget et «Pet Sounds» for bloggenerasjonen?

Animal Collective
Merriweather Post Pavilion
Domino

La oss ikke gå rundt grøten her, godtfolk. «Merriweather Post Pavilion» er et kunststykke av et popalbum.

Å levere en såpass sterk kandidat til årets album allerede i januar er på grensen til småfrekt, men når Animal Collective tryller frem grandiose indiesymfonier som perler på en snor, tilgir vi dem på flekken.

Det er nesten fåfengt å skrive noe vettugt om musikken på denne skiva. Elvis Costello-sitatet «å skrive om musikk er som å danse til arkitektur» har sjeldent føltes mer passende for undertegnede enn akkurat nå.

Men skitt au, vi prøver lell!

Allerede på åpningskuttet «In The Flowers» skjønner man at dette ikke er noe gjennomsnittlig amerikansk indieskive. Kakafonier av vindskeiv og ultramelodisk lyd luller deg inn i en drømmeaktig verden hvor alt er vakkert og godt. Tenk tilbake på din barndoms julekvelder, da du aldri ble trøtt og gavehaugen var like høy som treet. Dette er den musikalske ekvivalenten.

I ingressen til denne anmeldelsen nevnes The Beach Boys-klassikeren «Pet Sounds». Og selv om «Merriweather Post Pavilion» står fjellstøtt på egne bein, er det likevel Brian Wilsons popgeni som er den viktigste grunnsteinen i Animal Collectives sound. Men der Wilson fortsatt foretrekker Phil Spector-inspirert glatthet og perfeksjon, har Animal Collective nå skapt en helt egen form for elektronisk solskinnspop.

Det er nesten umulig å trekke frem enkeltlåter fra et så jevnt over sterkt album. Men i tillegg til åpningssporet, er svevende «My Girls», den hakket mer lumske «Summertime Clothes» og nydelige «Bluish» de såkalte «standout»-sporene her.

Uansett er dette et av årets sikreste investeringer for alle med sans for god, særegen og intelligent popmusikk.

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken